Kvifor er det så ubehageleg å sluka kamelar? Går det an å oversjå elefanten i rommet? I dagens innlegg i Språkprat er det eksotisk storvilt og metaforbruk som står på menyen!
Av Helga Mannsåker, ph.d.-kandidat i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen
Hvem kunne lese og skrive runer i middelalderens Norge? Det finnes ulike meninger om hvor utbredt runekyndigheten kan ha vært i samfunnet. Ofte blir det lagt vekt på at runer utgjorde skriften til vanlige folk, mens latinskriften ble brukt av de lærde. Men hva med middelalderens kvinner? Kunne de lese og skrive runer? Dette emnet er med på programmet til konferansen «Women’s Literary Culture and the Medieval Canon» som foregår ved Universitetet i Bergen 22.–24. juni 2017.
Av Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet
I eit langt liv som språkinteressert person er det få fenomen eg har vore så oppteken av som r-uttale. I norsk har me to klart skilde uttalar av r-lyden: skarre-r og framtunge-r (rulle-r). Kva kjenneteiknar r-uttalen aust på Agder, og er det noka kopling mellom r-uttale og retrofleksar i området? I dette innlegget oppsummerer eg kva eg har hevda om dette dei siste tiåra, og heilt til sist kva for tankar eg gjer meg om dette i dag.
Av Arne Torp, pensjonert professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Oslo
Mellom ca. år 200 og 700 snakka folk i Skandinavia urnordisk – eit språk som var veldig ulikt dagens skandinaviske språk. I denne språkpraten får du vita meir både om urnordisk og om korleis språkforskarar finn ut korleis sånne urspråk høyrdest ut.
Av Krister SK Vasshus, stipendiat i nordisk språkvitskap tilknytta Språksamlingane ved Universitetet i Bergen
Blir du lei ullent politikerspråk fylt med garderinger og forbehold? I så fall er du ikke alene. Men det viser seg at det ikke bare er politikere som snakker sånn. Dette er et vanlig språklig fenomen. Det er til og med vanlig med “skjulte forbehold” – man sier noe samtidig som man signaliserer at man ikke helt står for det.
Av Erik Andvik, førsteamanuensis i lingvistikk ved Universitetet i Bergen
Regjeringa er i gang med ei stor kommunereform. I det nye framlegget frå kommunal- og moderniseringsdepartementet føreslår dei å redusera talet på kommunar frå 428 til 356 innan år 2020. Det vil seia at på relativt kort tid vil mange lokalsamfunn gå gjennom store endringar. Vanlege konsekvensar av kommunesamanslåing er at ein får eit nytt kommunesentrum, nytt handelssentrum, nye pendlevegar og sentralisering av ulike offentlege tenester. Kan dette få konsekvensar for språket i kommunane som vert påverka av reforma?
Av Liv Torunn Tjelmeland, master i nordisk språkvitskap
At talespråket i Oslo er delt mellom øst- og vestkanten, er velkjent i hele landet. I dette innlegget skriver jeg om bakgrunnen for at det er sånn, og hva denne todelinga har bestått av før, og hva den består av nå.
Av Karine Stjernholm, førsteamanuensis i språkvitenskap ved Høgskolen i Østfold
Språk er eit stoff som ofte er vanskeleg å fange på ein måte som gjer det eigna for vitskapeleg gransking. Språkforskarar har derfor til alle tider leita etter verktøy som kan hjelpe dei i språkjakta. Teknologiske framsteg har òg ført med seg metodiske nyvinningar i lingvistikken, og særleg hendingsrik har denne utviklinga vore den siste generasjonen. I dette innlegget skal vi sjå eit døme på kva ny teknologi har gjort med kvardagen til språkforskarar.
Av Stian Hårstad, førsteamanuensis i nordisk språkvitskap ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU
Kva ordklasse høyrer forkortingar som «lol» til i? Og kva ordklasse høyrer emojiane til i? Er dei interjeksjonar? Desse spørsmåla kom frå ei gruppe grunnskulelærarstudentar då eg underviste dei i morfologi i vinter. Saman med studentane gjekk eg gjennom nokre ordklassar og kjenneteikna deira og såg deretter på ulike måtar å skilja mellom dei. Inneheld ordklassen ord med eller utan bøying? Kjem det til nye ord i ordklassen, eller har han eit fast inventar av ord? Stoffet fanga studentane, og dei kom med gode spørsmål og nye idear. Spørsmåla ovanfor gjorde meg riktig nyfiken, og eg skal her prøva å gje nokre svar på dei.
Av Ingvil Brügger Budal, førsteamanuensis i norsk ved NLA Høgskolen
Barn som flytter til et nytt sted i Norge, kommer i en situasjon der de blant annet kan bytte dialekt eller holde på dialekten. Slike språkvalg kan skje både bevisst og ubevisst. Temaet i dette innlegget er hvilke oppfatninger unge i Bergen har om årsakene til hva som skjer med dialekten til innflytterbarn, med vekt på østlandsktalende innflytterbarn.
Av Ann-Kristin Molde, universitetslektor og ph.d.-kandidat i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen
sprakprat.no 