Å kommunisere med hender og kropp – en introduksjon til norsk tegnspråk

Hva er særegent for et språk som ikke er et talespråk men et gestuelt-visuelt språk? Hvordan kombineres det man gjør med hendene, med det man samtidig gjør med ansikt, blikk og mimikk? Kan man uttrykke ulike sjangre på tegnspråk? Hvordan kan variert bruk av tempo og trykk være et virkemiddel i tegnspråk og i tegnspråklig poesi? I denne språkpraten vil vi se nærmere på disse spørsmålene med utgangspunkt i norsk tegnspråk.

Av Eli Raanes, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU, og Georg L Bjerkli, pensjonist – tidligere ansatt ved NTNU

Norsk tegnspråk (forkortet NTS) er et gestuelt-visuelt språk. Det vil si at man bruker hender og kropp (gestuelt) for å kommunisere et budskap som oppfattes med synet (visuelt). Man regner med at cirka 16 000 personer bruker NTS. Vokabular og oppbygging av NTS skiller seg fra tegnspråk utviklet i andre land og regioner. I Danmark brukes for eksempel dansk tegnspråk,og i USA benyttes american sign language.

Videoen viser hvordan tegnet sommer ser ut i norsk tegnspråk (NTS), ifølge Minetegn sin Tegnordbok. Et kjennetegn for alle tegnspråk, deriblant norsk tegnspråk (NTS), er at de er gestuelt-visuelle språk. Kilde: www.minetegn.no.

Statusen til norsk tegnspråk har variert. NTS oppsto tidlig på 1800-tallet da den første døveskolen i Norge ble etablert i Trondheim. Lenge var NTS et lite minoritetsspråk innen miljø for døve og hørselshemmede. Først et godt stykke ut på 1980-tallet ble språket anerkjent i norsk offentlighet. I dag ser man på NTS som en viktig del av den norske kulturarven, og språket er synlig i samfunnet. Mange bruker tegnspråk i sin hverdag: i dagliglivets mange gjøremål, i skoler og arbeidsliv, ved offentlige arrangement, innen kulturliv og i andre sammenhenger. Tegnspråkbruk og tegnspråktolking er etablert, og er tilgjengelig i miljø som involverer mange. I Norge er NTS et språkfag i alle skoleslag fra grunnskole til høyere utdanning. I dag forskes det også på NTS, men fortsatt er mange sider ved språket ikke fullt kartlagt.

Digital og teknisk utvikling har betydd mye for utbredelse og kunnskap om NTS. Da NTS ikke har et skriftspråk, er video en måte å fange og dele tegnspråkbruk på. Videofilming, mobilbruk og nettbruk gjør deling av tegnspråklige tekster lettere.

Vilde Winge løftet frem tegnspråk for hele Norge da hun i 2017 deltok i og vant TV2s program «Norske talenter» med tegnspråktolking av forskjellige sanger. Videoen viser tolkingen hennes av sangen «Stjernene» av  Ingebjørg Bratland. Kilde: TV2.

Språk brukes til mellommenneskelig kommunikasjon. Tilpasset hvem vi snakker med, og hvilken situasjon vi  er i, så bruker vi vår språklige kompetanse til å velge hvordan vi vil formulere oss på. Å kunne ta i bruk og forstå språklige stiler og sjangre gir oss en større verktøykasse til å velge formuleringer i de situasjonene vi står i. Dette gjelder selvsagt også når norsk tegnspråk brukes.

På samme måte som i norsk talespråk har også NTS dialekter. Det kommer av at språkbruken er utviklet i ulike regioner med døveskoler og døveforeninger, som har fått ulike dialektformer. Dermed er ikke språket likt hos de brukerne av NTS som er oppvokst i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Også NTS har dessuten språklig variasjon innenfor ulike aldersgrupper. Små barn uttrykker seg for eksempel på en annen måte enn voksne, og ungdom kan utvikle sine egne sjargonger, akkurat som i talespråk.

Fagspråk endres over tid, og også det skjer og har skjedd med NTS. Fra gammelt av var det for eksempel i mange år flere døve steinhuggere ansatt ved Nidarosdomen i Trondheim.  Blant disse steinhuggerne ble det utviklet et tegnspråklig vokabular om teknikker, materialer, måleutstyr og verktøy. Et annet eksempel er fra den tidlige fasen av datautvikling på 1980-tallet da det i IT-bransjen var store databedrifter med flere døve ansatte som arbeidet med såkalt punching av data. I denne jobben fantes det faguttrykk som i dag er ute av dagligdags språkbruk. Nye fagområder og språkbruksområder utvikles samtidig stadig i takt med at samfunnet utvikler seg. For eksempel når døve personer går inn i nye yrker og utdanningsretninger, utvikles det ny terminologi på NTS for disse fagfeltene.

Hvordan kommer variasjonen i tegnspråk til uttrykk? Som nevnt uttrykkes tegnspråk gestuelt (ved at vi bruker hender og kroppsbevegelser). Samtidig formes det i tillegg varianter av non-manuelle uttrykk, som er bruk av blikk, blunk, mimikk, munnbevegelse og spenthet i hender og kropp. Når man bruker tegnspråk, er det den samtidige (simultane) bruken av hendene, kroppen og de non-manuelle uttrykk som skaper tegnene og gir variasjon i språkbruken. For eksempel kan den samme manuelle form (en pekefinger som peker rett fram) gi ett budskap om man med blikket ser rett mot det man peker mot, og et annet om man myser med øynene mens man peker eller spørrende løfter øyenbrynene. Og om man i tillegg med munnbevegelser former et ord, om man smiler eller med mimikk uttrykker misnøye, vil man endre og justere betydningen av det manuelle uttrykket. Alle disse variasjonsmulighetene kan endres raskt og utnyttes til å forme og nyansere tegnspråklige ytringer og fortellinger.    

I all språkbruk har vi variasjon i tempo og trykk (intensitet). Dette er spesielt sterkt koblet sammen i gestuelt-visuelle språk som NTS ved at tempo og trykk varierer samtidig (simultant) når man gjør bevegelsene.

I tegnspråk er tempo på tegnenes bevegelse noe som kan være spesifikke språklige virkemidler. Vi skal her vise tre varianter av tegnspråklig tempo og bevegelse:

Figurene viser hvordan tempoet til egnspråket kan være langsomt, stakkato eller frys. Kilde: Illustrasjon ved Georg Bjerkli.

Med langsomhet blir sekvenser av tegnuttrykk gjort i slow-motion. Vi kan da virkelig få tid til å fokusere på handlingen og endringer i uttrykk.

Når tegnutrykk utføres med stakkato bevegelse, blir det som om man i sekvenser eller stillbilder ser deler av en handling, før den så rykkvis beveges videre til nye punkt.

Når bevegelsen fryser, går man fra en bevegelse til et brått stopp. Denne effekten kan være sterk, for vi venter på en måte på at en påbegynt bevegelse skal avsluttes. Punktet der bevegelsen holdes fast, «fryses fast» i vår oppmerksomhet, noe som gir rom til å dikte med og å danne seg ideer om hva som nå vil komme til å skje.

Variasjon av tempo og trykk brukes i dagliglivet, men kan også brukes som poetiske virkemidler. Georg Bjerkli vil her gi en demonstrasjon av bevegelse og tempo utført på disse tre ulike måtene i et videoklipp som heter Sprinteren.

Her kan du se virkemidlene Langsomhet, Stakkato og Frys demonstrert.

I eksempelet Sprinteren ser vi en poetisk bruk av variert tempo og trykk. La du også merke til hvordan Georg Bjerkli refererer til en bestemt hendelse med måten han bruker hender, kropp og ansiktet sitt på? Selv om han refererer til løping, så løfter han ikke føttene sine fra golvet.  Han står med føttene plantet i golvet, mens han med hender, mimikk og kroppsbevegelse går inn i deler av bevegelsesmønsteret til en som springer fort. Slik overtar Georg en rolle, og konstruerer inntrykket av en annen persons handling via sin kropp, sine hender, sin pust og sin bevegelse. Denne måten å skape en konstruert handling på er et annet språklig virkemiddel ved NTS.  

Vi har her gitt et kort bilde av NTS som del av det norske språklige mangfold.  Vi har skissert bakgrunnen for språket og hvordan NTS kan uttrykkes med samtidige manuelle og non-manuelle komponenter. Spesielt har vi sett på hvordan variasjon i tempo og trykk kan danne en språklig form der så vel innhold samt fokus på opplevelse og følelse kommer til uttrykk.

Vil du vite mer?

Språkrådet har norsk tegnspråk som ett av sine ansvarsområder. De har nedsatt et eget terminologiutvalg som jobber med terminologi på NTS. På denne nettsiden til Språkrådet kan du finne mye nyttig stoff om NTS. Kilde: Språkrådet.

Nettsiden http://www.erher.no/ inneholder mye interessant opplæringsmateriale. Mange av produksjonene er oversatt til norsk så du både får se og høre dem. Ta en titt!

Lurer du på hvordan tegn i NTS ser ut, kan du slå opp i den digitale ordboken minetegn.no.

Tegnspråk kan dessuten studeres som et språkfag ved NTNU i Trondheim, ved OsloMet i Oslo og ved Høgskulen på Vestlandet i Bergen.

Planen er ellers at det vil komme flere innlegg i Språkprat om NTS, der vi spesielt skal se på bruk av poetiske virkemidler på NTS. Følg med videre!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑

%d bloggere like this: