Kan man rime på tegnspråk? I denne språkpraten skal vi se nærmere på et poetisk virkemiddel i tegnspråk som kalles håndformrim. Gjentakelse av bestemte håndbevegelser eller håndformer kan brukes som språklige virkemidler som ligner rim i sangtekster og i talespråk. Ved å analysere et tegnspråklig dikt skal vi se på hvordan dette kan fungere.

Av Eli Raanes, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU, og Georg L Bjerkli, pensjonist – tidligere ansatt ved NTNU

At ord rimer, er et kjent virkemiddel i poesi. Vi kan lage rim i tegnspråk ved å ta i bruk tegn som ligner på hverandre. Det kan være at måten hånden og fingrene er formet på, ligner, eller ved at bevegelsesmønsteret ved tegnet gjentas.

I norsk tegnspråk (NTS) er det mange tegn som utformes med en utstrakt pekefinger (håndformen pekehånd). Peker du mot den du snakker med, kan tegnet ha betydningen du, peker du mot deg selv, kan tegnet bety jeg. Tegnet for nese gjøres med en pekefinger som gjør to lette bevegelser mot nesen, tegnet for knapp utføres med en pekehånd som lager en liten sirkelbevegelse mot brystet. Se under for hvordan denne håndformen også brukes i tegn som mening og nå. Tegningene er hentet fra norsk tegnordbok, der du finner mange flere tegn der håndformen pekehånd brukes:

Nå skal vi se på poesi som er utviklet av en gruppe deltagere på et seminar om poesi og poetiske virkemidler i NTS som ble arrangert på NTNU våren 2017. Veien fram til dette diktet var en arbeidsprosess der deltagerne fikk presentert ulike tegnspråklige virkemidler, blant annet rim, lek med bokstavformer fra håndalfabet og lek med tegn for tall. Diktet «Jeg alene» presenteres først gjennom noen stillbilder, før du finner en link for å se hele diktet. Håndformen pekehånd med utstrakt pekefinger er et element vi vil se gjentatt i teksten.

Når diktet starter opp, står fortelleren (Ingrid Alme Bjerkli) først i ro, med hendene ned langs siden. Så løfter hun opp sin høyre hånd, med pekefingeren rett opp. Slik bildet viser, løfter hun hånden opp til sin ansiktshøyde, og hun ser mot hånden, eller mer presist – mot det som hånden representerer:

Dette tegnet kan referere til en person, og slik hun plasserer tegnet foran seg, kan det referere til en person står foran meg. Beveger du hånden med denne håndformen mot deg, kan betydningen være at en person kommer mot meg, fører du hånden framover, kan betydningen være at en person går fra meg. Videre fører Ingrid høyre hånd langsomt og litt rytmisk mot seg. Bevegelsen og plasseringen av tegnet gir betydningen en person kommer mot meg. Bevegelsen og retningen på tegnet samt Ingrid sitt blikk mot tegnet gir i tillegg mer informasjon – en person kommer mot meg og går forbi meg på høyre side.  Den manuelle delen (Ingrids hånd) og den non-manuelle delen (Ingrids blikk og mimikk) av uttrykket gjøres samtidig. På bildet over ser vi også at fortellerens ansiktsuttrykk er smilende når hun ser mot tegnet som representerer «personen som kommer mot meg».

Deretter løfter Ingrid begge hendene, slik vi ser på neste bilde:

Ingrid gjør her det samme tegnet med høyre og med venstre hånd. Hun flytter også blikket så det nå følger den venstre håndens bevegelse.  På samme måte som høyre hånd refererte til en person som kommer mot en, refererer også den venstre hånden til en person som kommer, og som hun ser mot.  Rytmisk og gjentagende gjøres det tegn som viser personer som kommer henne i møte, men som bare går forbi.

Når begge hendene føres mot hverandre i diktet, ligner det på starten av tegnet for å møtes. Men i diktet føres ikke hendene inn mot hverandre. ¨Fortelleren endrer noe på bevegelsen så hendene passerer hverandre. Dette gir en betydning av å-ikke-møtes, å gå forbi.

De gjentagende tegnene, rytmen og ansiktsmimikken får fram en opplevelse og en stemning. På bildene under ser vi at ansiktsmimikken, blikket og retningen på hode og kropp endres. Samtidig med at de manuelle tegnene utføres, ser vi en endring i fortellerens non-manuelle uttrykk (mimikk og blikk). Mimikken starter med et åpent blikk og smil, går over til et søkende, mysende blikk og blir til en ansiktsmimikk som kan uttrykke forvirring.

Fra slutten av diktet ser vi tre tegn utført med den samme håndformen:

Bildet til venstre viser tegnet gråte, så kommer tegnet alene (eller ensom)før hånden trekkes inn mot kroppen i betydningen der står jeg.  Legg merke til munnstilling og ansiktsmimikken, som er en del av tegnuttrykkene. Munnbevegelsene former ikke norske ord eller det som på NTS omtales som norske munnstillinger. Det vi ser, er NTS sin måte å la munnbevegelsene, mimikken og øynene uttrykke og støtte opp under budskapet i tegnet.

I det siste bildet (bildet til høyre) er diktet over og hendene senkes. Nå er ansiktsmimikken tilbake til et ansiktsuttrykk som signaliserer at framføringen er slutt.

Nå har du fått noen knagger for å kunne oppfatte budskapet og utformingen av diktet.  Ser du de gjentagende elementene som er med? I videoen nedenfor kan du se denne tegnspråkpoesien i sin helhet:

I poesi bruker vi ofte uttrykk for hendelser som et bilde på et annet og kanskje mer abstrakt innhold. Det ser vi også i diktet over. Poesien handler ikke om at det er mange som er ute og går. Budskapet kan tolkes abstrakt som for eksempel ensomhet, der det at noen går forbi meg, blir et bilde eller en metafor på å stå alene. Noen tegn, som det at en utstrakt pekefinger representerer en person som står eller går, er i seg selv et metaforisk uttrykk som er innarbeidet som et konvensjonelt tegn i NTS. 

Et eksempel på en nyskapt metafor er hentet fra s. 124–138 i en doktoravhandling av Kari-Anne Selvik fra 2006. For å forstå betydningen av eksempelet må vi først vite sammenhengen der metaforen ble brukt. En døv kvinne reflekterer over tanker for framtiden. Hun er en ung og engasjert person som vet at hun har mange muligheter. Men hvilken retning skal hun ta, hva skal hun satse på? Hun tenker seg om, og så oppsummerer hun med å skape et metaforisk uttrykk, som vi kan se i illustrasjonen nedenfor.

Uttrykket som den døve kvinnen bruker, er bygd opp av flere fragmenter av etablerte tegn i NTS som blir satt sammen til en sekvens som gir et nytt metaforisk uttrykk. Den venstre hånden holder hun framfor seg, litt foran kroppen. Denne plasseringen kan i NTS bety vent, men kan også peke mot en variant av tid, da med betydningen framtid / lenge til / fram i tid fra der vi er nå. Den andre hånden plasserer hun bestemt med en pekehånd enda lenger fram.  Hun velger den håndformen som vi har sett kan vise til betydningen en person. Nå plasseres denne høyre hånden lengst fra henne, noe som kan tolkes som å bety at dette er jeg i framtiden.  Denne høyre hånden plasseres så den står skjult bak venstre hånd. Dette gjør at personen/jeg i framtiden ikke er synlig for henne selv. Så fører hun den høyre hånden rett framover i en bestemt bevegelse.

Den døve kvinnen utformer og skaper her et tegn der hun kombinerer språklige elementer så det blir en framstilling av henne selv i framtiden, der hun med klar og sikker bevegelse lar personen følge sin vei framover. Dette skjer i en framtid hun selv ikke ser, bevegelsen og retningen skjer i et fysisk rom hun skjuler med sin venstre hånd. Elementene i tegnet gir rom for en forståelse av en framtid hun ennå ikke vet noe om.

Metaforen er et eksempel på at hverdagens språk spontant kan ta i bruk poetiske virkemidler, være kreativt og nyskapende. Som for andre språk kan dermed poetiske virkemidler også i NTS tas i bruk ikke bare når man skaper tegnspråklige dikt, men også når som helst i hverdagen. 

Vil du vite mer?

Dette er vår andre språkprat om NST. Den første språkpraten het «Å kommunisere med hender og kropp – en introduksjon til norsk tegnspråk» (24.05.19). Denne språkpraten finner du her.

Norsk tegnordbok er en nettressurs som inneholder over 10 000 illustrasjoner av tegn.  Du finner den her.

For flere eksempler på tegnspråkpoesi, se her.

Liturgi som brukes i kirken og i religiøse sammenhenger, er eksempler på språkbruk i faste former. For å se arbeidet som gjøres med liturgisk språkbruk, se nettsiden Tegnliturgi.

Julesanger er eksempler på poesi i en fast form – se Supervisuell sin oversettelse av et utvalg kjente norske julesanger framført på NTS. Denne finner du her.

For mer informasjon om bruk av metaforer se den tidligere språkpraten «Elefantar og kamelar til bry – ein studie av metaforbruk» (06.07.17) av Helga Mannsåker.