Språkhistorie er et tradisjonelt maskulint felt, der menn har skrevet historien, og der menn har skrevet de tekstene som er brukt for å vise tidligere tiders språkbruk. I denne artikkelen oppfordres det til å inkludere kvinners språkbruk og et kjønnsperspektiv i historien, og det gis eksempler på hvordan det kan gjøres.
Av Agnete Nesse, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen
Kva skjer når ein let lærarstudentar bryne seg på grammatikkoppgåver berre med utgangspunkt i sin eigen språklege intuisjon? Vi undersøkte!
Av Brita Ramsevik Riksem, førsteamanuensis i norskdidaktikk ved fagseksjon for norsk, Institutt for lærarutdanning, NTNU Trondheim
Nyere innvandring har brakt mange nye språk til Norge, men Norge har alltid vært et språkrikt land. Folkevandringer gjennom tusenvis av år har ikke bare skapt et språkmangfold her, men også verden over.
Av Pål Kristian Eriksen, seniorrådgiver i Språkrådet
Som elev i den norske skolen blir en gjerne bevisstgjort konseptet stavelse gjennom klappelek. Men det er mer å lære om stavelser utover hvordan en kan dele opp ordet fargeblyant i far-ge-bly-ant. Når du snakker norsk, forholder du deg nemlig helt intuitivt til en masse regler om hvordan en kan kombinere lyder. I denne språkpraten vil du lære mer om reglene som regulerer stavelser, og hvilken rolle de spiller når du løser kryssord.
Av Malin Bakke Frøystadvåg, doktorgradsstipendiat ved Høgskulen i Østfold og ph.d.-kandidat ved Universitetet i Bergen
Om du talar ett nordiskt språk, så är oddsen höga att du har yttrat ett lågtyskt ord under de senaste tio minuterna (och läst två till i den här första meningen). Lågtyskan är i dag ett regionalt språk i norra Tyskland och en del av Nederländerna. Men den har ett storslaget förflutet som sjöhandelns språk omkring Nord- och Östersjön. Och det har avsatt spår i grannspråkens ordförråd. I denna språkprat kommer vi att titta närmare på hur lågtyskan har påverkat de nordiska språken.
Av Steffen Höder, professor i nordiska språk vid Kiels universitet
Sier du at noe er funny og bruker fredagskvelden til å chille? Eller er du en sånn som irriterer deg over alle de engelske ordene som popper opp i norsk? Men hva gjør egentlig et ord norsk? Og hvor kommer alle ordene fra?
Av Klara Sjo, leksikograf ved Revisjonsprosjektet, Universitetet i Bergen
I Oberá, i Misiones-provinsen nordøst i Argentina, lever det mennesker som har snakket norsk, svensk eller dansk siden de var barn. Vi har møtt dem.
Av Kari Kinn, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen, og Arnstein Hjelde, dosent i norsk ved Høgskolen i Østfold
Mens det kjønnsnøytrale pronomenet hen nå har blitt tatt inn i norske ordbøker, er situasjonen fortsatt uavklart for pronomenet de, som er et kjønnsnøytralt alternativ til hen, han og hun. Kommer de til å få fotfeste i det norske språket som et kjønnsnøytralt pronomen? Kommer både hen og de til å sameksistere i det norske språket fremover? Og hva synes språkbrukere om slike nye pronomen?
Av Mari Lund Eide, doktorgradsstipendiat i engelsk fagdidaktikk, med forskning på hvordan engelsklærere nærmer seg kontroversielle tema i klasserommet, ved Universitetet i Bergen
Fuglekikking er ein populær hobby i Noreg, og kvart år gler fuglanes selskap oss når dei vitjar fuglekasser og fôringsbrett. Men språkleg sett kan fuglane òg vera interessante, og i dette innlegget skal me sjå nærare på fuglenamn med lydmalande opphav.
Av Krister SK Vasshus, doktorgradskandidat med tilknyting til Språksamlingane på UiB og formidlar i Sagnlandet Lejre
Man kan ikke se tilbake på språkåret 2022 uten å stoppe opp ved 16. juni: dagen da det kjønnsnøytrale pronomenet hen offisielt ble tatt inn i norske ordbøker. Debatten i forkant av innføringen av hen viste at mange har sterke meninger knyttet til bruken av ordet – både positive og negative. Hva vet vi egentlig om hva nordmenn synes om hen? Og hvorfor vekker kjønnsnøytrale pronomen så mange følelser i den norske befolkningen?
Av Mari Lund Eide, doktorgradsstipendiat i engelsk fagdidaktikk, med forskning på hvordan engelsklærere nærmer seg kontroversielle tema i klasserommet, ved Universitetet i Bergen
sprakprat.no 