Østlandsktalende innflytterbarn i Bergen

Når norske barn flytter til et nytt sted, er det vanligste at de går over til den lokale dialekten på stedet. Men en del observasjoner tyder på at østlandsktalende innflytterbarn i mindre grad følger dette mønsteret. I doktorgradsprosjektet mitt undersøker jeg innflytterbarn i Bergen. Holder flere østlandsktalende innflytterbarn på dialekten enn andre innflytterbarn her? Og hvordan kan jeg vite om de resultatene jeg kommer frem til, stemmer med virkeligheten?

Av Ann-Kristin Molde, universitetslektor og ph.d.-kandidat i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen

bergen-om-natten
Selv om man kommer flyttende til Bergen som barn, er det ingen selvfølge at man bytter dialekt til bergensk. Foto: Silje Drevdal

Da jeg var fem år, kom jeg flyttende til Bergen med østlandsk som dialekt. Men på tross av min unge alder gikk jeg ikke over til bergensk. Etter hvert ble jeg kjent med flere andre barn som også hadde holdt på østlandsken, og som voksen har jeg møtt mange flere. Det virker unektelig som om østlandsktalende innflytterbarn har en større tendens til å holde på dialekten, både i Bergen og andre steder.

Enkeltstående observasjoner kan oppleves som svært overbevisende. Men vi risikerer å bli lurt til å tro at noe stemmer som ikke stemmer. Hvis vi vil ha mer sikker kunnskap om noe, trengs det systematisk forskning. Som førstemann i Norge bestemte jeg meg derfor for å prøve å finne tall for hvor vanlige ulike språkvalg, for eksempel det å bytte dialekt eller holde på dialekten, er blant ulike grupper innflytterbarn.

ann-kristin-ill-2-et-bilde-av-brit-maehlums-bok-korrigert
Med doktoravhandlingen Dialektal sosialisering. En studie av barn og ungdoms språklige strategier i Longyearbyen på Svalbard fra 1991 banet den norske sosiolingvisten Brit Mæhlum vei for en rekke undersøkelser av barn, unge og voksnes språkvalg. Bildet viser boka som er basert på avhandlingen. Den er elektronisk tilgjengelig her. Foto: Else Berit Molde

Som metode valgte jeg spørreundersøkelse. Jeg lagde et spørreskjema og fikk gjennomført undersøkelsen blant elever i andre klasse på tre videregående skoler i Bergen. Elevene fikk spørsmål om dialekten sin nå, søsken og foreldres dialekt, hvor de hadde bodd gjennom livet, osv. Til sammen fikk jeg inn spørreskjemaer fra 284 ungdommer. Av disse hadde 205 bodd i Bergen alltid – og var dermed ikke innflyttere. Blant de andre var det 18 kortdistanseinnflyttere, altså innflyttere fra Strilelandet, 32 langdistanseinnflyttere, altså innflyttere fra resten av Norge, pluss 16 som hadde kommet flyttende fra utlandet. I tillegg hadde 11 personer nettopp kommet flyttende til Bergen, mens 2 spørreskjemaer manglet svar om bostedshistorie.

For å undersøke innflytterbarns språkvalg er det langdistanseinnflytterne som er de interessante. Dessverre ble jeg nødt til å sile bort 20 av dem, hovedsakelig fordi de oppgav at de snakket bergensk fra før eller ikke hadde lært å snakke da de kom flyttende. Etter dette gjenstod bare 12 personer. Dette var et mye lavere antall enn jeg skulle ønske for å kunne sammenligne ulike gruppers språkvalg etter flytting. For å ha litt flere å undersøke tok jeg derfor også med personenes søsken, til sammen 9, ut fra hva som var blitt fortalt om dem. Dermed ble det totale antallet 21.

Når et barn kommer flyttende til et nytt sted, kan resultatet bli ett av fire alternativ. Som nevnt er et mulig språkvalg å bytte dialekt til dialekten på det nye stedet, altså gå over til å snakke bergensk i alle sammenhenger. Et annet språkvalg er å holde på dialekten, for eksempel å fortsette å snakke østlandsk eller stavangersk. I tillegg kan barnet få en blandingsdialekt, ved å blande to eller flere dialekter sammen til en egen kombinasjon, eller bli flerdialektal, for eksempel ved å snakke østlandsk eller stavangersk hjemme og bergensk ute blant venner.

Hvilke av disse fire alternativene landet de 21 personene på? Figuren nedenfor viser tall for dette:

utflyttede-ostlandsbarn
Denne figuren viser hva som skjedde med dialekten til de 21 langdistanseinnflytterne etter flyttingen til Bergen. Kilde: Molde (under arbeid)

Vi ser her at flertallet (11 av 21) har byttet dialekt til bergensk og bruker dette som eneste dialekt. Samtidig er det kanskje påtakelig at så mange som 7 av 21 (en tredel) har holdt på dialekten. To personer er flerdialektale. Begge disse bruker bergensk ute blant venner, men snakker dialekten de hadde før flyttingen, hjemme i familien. Bare én person snakker en blandingsdialekt.

Til nå har jeg vist at et flertall av de 21 langdistanseinnflytterne byttet dialekt til bergensk etter flyttingen, og at det nest mest vanlige blant dem er å holde på dialekten. Er det en kobling mellom personenes språkvalg og hvilken dialekt de kom flyttende med? For å finne ut dette må jeg skille mellom dem ut fra dialektbakgrunn. Hvilken dialekt hadde disse innflytterbarna i bagasjen? Et flertall, hele 12 av dem, kom flyttende med østlandsk. De siste 9 snakket andre dialekter enn østlandsk. For de fleste gjaldt dette vestlandske dialekter.

Nå kommer vi endelig nærmere et svar på om de enkeltstående observasjonene om østlandsktalende innflytterbarn kan få støtte fra systematisk forskning:

utflyttede-ostlandsbarn2
Denne figuren viser forskjellene mellom hva som har skjedd med dialekten til de 12 østlandsktalende innflytterbarna sammenlignet med de 9 innflytterbarna med andre dialekter i bagasjen. Kilde: Molde (under arbeid)

Som vi ser, er det en klar forskjell mellom de østlandsktalende innflytterbarna og de andre innflytterbarna. Et flertall (7 av 12) av de som kom flyttende med østlandsk som dialekt, har holdt på dialekten, mens ingen av de andre har gjort det. Personen fra Østlandet som fikk blandingsdialekt, har også mye østlandsk i blandingen. I motsetning til dette snakker alle de som kom flyttende med andre dialekter, bergensk med venner i Bergen, enten som eneste dialekt (7) eller som én av to dialekter (2). Vi kan konkludere med at undersøkelsen viser at det er mye vanligere at østlandsktalende innflytterbarn holder på dialekten enn andre.

Når man leser om forskning i aviser, blad eller i en fagblogg, er det lett å ta for gitt at det man leser, forteller direkte om hvordan virkeligheten er. Men selv om systematisk forskning gir sikrere svar enn enkeltstående observasjoner, har forskningen ofte ulike typer feilkilder. Dette gjelder også for spørreundersøkelsen min. Den største feilkilden er at jeg bare fikk undersøkt 21 langdistanseinnflyttere, mens jeg hadde trengt mange flere for å kunne vite noe mer sikkert om språkvalgene til innflytterbarn i Bergen generelt. I tillegg er det også en feilkilde at flere av personene var søsken, og dermed kan ha blitt påvirket av hverandres språkvalg.

Men det at alle undersøkelser har større eller mindre feilkilder, betyr ikke at vi må vrake muligheten for å kunne finne mer sikre svar på de spørsmålene vi stiller. Ofte viser feilkildene bare at det er behov for mer forskning på temaet. For å få mer sikre svar om hvor vanlige de fire ulike språkvalgene er, vil det være en god idé å supplere med én eller flere nye undersøkelser som inkluderer mange flere personer, gjerne en elektronisk spørreundersøkelse. I tillegg dekket jeg bare innflytterbarn i Bergen. For å finne ut om østlandsktalende innflytterbarn også skiller seg ut i resten av Norge, trengs det tilsvarende undersøkelser fra flere steder. Hver undersøkelse om et tema utgjør slik en brikke i et puslespill som til sammen kan gi oss mer sikre svar på de spørsmålene vi som forskere stiller.

Vil du vite mer?

skjermbilde-2016-11-03-kl-07-12-45
Det kan være sårt å bli møtt som en innflytter – en østlending – et sted man har bodd nesten hele livet. I en kronikk i Bergens Tidende 29.10.16 skriver jeg om dette temaet under tittelen «Snakker du som en østlending, blir du aldri bergenser». Dere finner kronikken her. Kilde: http://www.bt.no

I september 2010 deltok jeg i Forsker grand prix i Bergen, en forskningsformidlingskonkurranse for ph.d.-kandidater. Presentasjonen min finner dere her.

Hva kan forklare at det ser ut til at flere utflyttede østlandsbarn holder på dialekten enn innflytterbarn med andre dialekter? Dette skriver jeg om i et eget blogginnlegg våren 2017.

Dette blogginnlegget er basert på deler av mitt pågående doktorgradsarbeid, Utflyttede østlandsbarn i Bergen, som snart er ferdig. Doktoravhandlingen blir elektronisk tilgjengelig våren 2017.