2019 er FNs internasjonale år for urfolksspråk. I løpet av året er det arrangementer rundt om i hele verden for å rette fokus på den kritiske situasjonen for mange urfolksspråk. Her hjemme i Norge gir dette oss en anledning til å snakke om situasjonen for samisk.

Av Hilde Sollid, professor i nordisk språkvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet

Målet med FNs internasjonale år for urfolksspråk er å skape oppmerksomhet rundt urfolksspråk. Fokus er på de omstendighetene som gjør det vanskelig for urfolk å bruke sine språk, men også på forhold som støtter bruk av disse språkene. Her hjemme kan vi fortsatt se hvordan fornorskingspolitikken fra 1800–1900-tallet har konsekvenser for dagens språksituasjon for samisk, samtidig som språkpolitikken i dag er radikalt endra.

Språkpolitikk og språkplanlegging handler grunnleggende sett om systematisk arbeid for å bygge den språkkompetansen man ønsker at et samfunn skal ha. Fornorskingspolitikken ble en del av Norges offisielle språkpolitikk i andre halvdel av 1800-tallet. Målsettinga var at samer og kvener/norskfinner skulle gå over til å bruke norsk. En tekst som støtter denne tankegangen, er lærerinstruksen fra 1880, som slår fast at samisk og kvensk kun var tillatt å bruke i undervisninga når det var nødvendig. De langsiktige konsekvensene av denne politikken ble at mange foreldre snakka norsk med sine barn. Den vanlige overleveringa av samisk fra en generasjon til neste ble dermed brutt mange steder. For de samiske og kvenske samfunnene fikk fornorskingspolitikken store konsekvenser, noe Sannhets- og forsoningskommisjonen skal granske nærmere.

I dag er målet med den overordna samiske språkpolitikken å sikre at framtidige generasjoner kan bruke de samiske språkene i alle deler av samfunnslivet. Dette er et radikalt brudd med fornorskingspolitikken. Å ta tilbake og styrke språk som har vært undertrykket gjennom mange generasjoner, krever omfattende satsing over tid, og jeg skal i det følgende se på språkutdanningspolitikken.

De første initiativene til å bryte med fornorskingspolitikken i skolen etter andre verdenskrig gikk ut på å gi de yngste barna mulighet til å lære å lese og skrive på samisk. I 1967 ble dette et mulig alternativ for familier i Kautokeino, Karasjok og Tana. I 1990 ble et nytt kapittel om samisk språk tilføyd i sameloven, og med dette kom ordninga med forvaltningsområdet for samisk språk. Dette er en helhetlig språkpolitisk forordning som styrker mulighetene for å bruke og lære samisk i skolen. § 3-8 slår fast at enhver har rett til opplæring i samisk. Hvordan denne retten er regulert nærmere, er beskrevet i opplæringsloven. Et endelig gjennombrudd for indiginiseringa av skolen, altså at skolen skal ha en basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv, kom i 1997. Da fikk Norge et todelt læreplanverk, ett for den norske skolen og ett for den samiske. Med denne todelinga finnes det nå mulighet til å ha all opplæring (foruten i fagene engelsk og norsk) på samisk.

Det er ikke så rart at det første steget bort fra fornorskingspolitikken dreide seg om å gi et opplæringstilbud i samisk som førstespråk (morsmål). Tankegangen var at barna skulle få opplæring på det språket de hadde med seg hjemmefra. Barn som kommer til skolen med samisk som hjemmespråk, har gode forutsetninger for å bidra med den språkkompetansen som trengs i alle deler av samfunnslivet og på den måten sikre bruk av samisk for framtida.

Fornorskingspolitikken hadde også ført til at mange samer ikke fikk lære samisk – og dermed ikke fikk samisk som førstespråk. Etter hvert kom det språkutdanningstilbud også til denne elevgruppa. Siden 1987 har det vært mulig å velge samisk som andrespråk. Dette tilbudet er først og fremst et initiativ for å ta tilbake samisk i familier og samfunn der samisk tidligere var i bruk i alle deler av livet. Disse elevene kan ha liten eller ingen kunnskap i og om samisk hjemmefra, og derfor er det mulig innen samme læreplan å tilpasse opplæringa etter forkunnskaper og når i utdanningsløpet elevene starter på samiskopplæring. Vi vet lite om i hvilken grad elever som velger samisk som andrespråk, velger å bruke samisk seinere i livet. Likevel er språkkompetansen og også holdninga til samisk som relevant språk i eget liv et viktig bidrag i arbeidet med å styrke samisk.

Et uttrykk for hvordan språkpolitikken fungerer, er antall elever som velger samisk i skolen, enten som førstespråk eller som andrespråk. Tabellen nedenfor viser at mens elevtallet nasjonalt sett har steget i nyere tid, ser vi samtidig at antall elever som har opplæring i samisk går ned.

	2008/2009	2018/2019
Antall elever i grunnskolen	616 139	636 350
Antall elever med samisk	2517	2394

Tabellen viser tall for antall elever i grunnskolen og antall elever som velger samisk i skolen i 2008/2009 og 2018/2019. Mens elevtallet i grunnskolen stiger i Norge i løpet av disse 10 årene, går antall grunnskoleelever med opplæring i samisk ned. Kilde: Grunnskolens informasjonssystem.

Så langt ser det ut til at til tross for en styrking av samisk språkutdanning, går antall elever som velger samisk ned. Som vi ser i tabellen nedenfor, gjelder dette både for samisk som førstespråk og som andrespråk. Bildet er likevel mer sammensatt når vi ser på situasjonen i samme periode for hvert av de tre samiske språkene: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Nordsamisk er det største samiske språket med flest elever både på første- og andrespråk, men antallet elever som har nordsamisk, går ned. Samtidig går antallet elever med lule- og sørsamisk som førstespråk opp, og for lulesamisk ser vi også at antallet andrespråkelever går opp.

	2008/2009	2008/2009	2018/2019	2018/2019
	Førstespråk	Andrespråk	Førstespråk	Andrespråk
Nordsamisk	997	1342	892	1276
Lulesamisk	27	50	34	81
Sørsamisk	19	82	26	85
Totalt samisk	1043	1474	952	1442

Tabellen gir en oversikt over hvor mange elever som har nordsamisk, lulesamisk eller sørsamisk som førstespråk og andrespråk i 2008/2009 og 2018/2019. Antall elever med samisk som førstespråk er færre enn antall elever som har samisk som andrespråk. Nedgangen i samisk i skolen totalt gjelder både førstespråk og andrespråk, men det er klare forskjeller mellom de tre samiske språkene. Kilde: Grunnskolens informasjonssystem.

Fordelinga mellom første- og andrespråk og mellom de tre samiske språkene forteller noe om hvordan samiske elever og deres familier vurderer sine muligheter. Vi ser at samisk som andrespråk er et viktig alternativ for mange, og også at språkpolitikken for lule- og sørsamisk fungerer slik at stadig flere velger disse språkene. I denne sammenheng er opprettelsen av forvaltningsområdet for samisk språk viktig. Jon Todal viser i en artikkel fra 2015 at antallet elever med samisk som førstespråk i Kautokeino og Karasjok er stabilt høyt og stigende i perioden 1992/1993 til 2011/2012. I Kåfjord er det også et stigende antall elever som velger samisk som andrespråk, og også her er tallene stabile over år.

Det er også en god del barn utenfor forvaltningsområdet som lærer samisk i skolen, og flyttemønstrene i samiske områder er tydelige. Folk flytter fra bygdene til byene, og dermed er og blir byenes rolle i samisk språkutdanningspolitikk viktig framover. I Tromsø, som ikke er med i forvaltningsområdet, er det skoleåret 2018/2019 rekordmange som har valgt å få opplæring i samisk.

Til tross for noen positive tall er situasjonen for de samiske språkene kritisk, og det er behov for kontinuerlig språkutdanningspolitisk oppmerksomhet. Det er uten tvil samene som først og fremst må ta valget om å bruke samisk. For å støtte opp om dette valget involverer samisk språkutdanningspolitikk alle elever i norsk skole. Gjennom skolegangen skal alle elever utvikle kunnskap om samisk kultur, historie og samfunnsliv.

Gjeldende og kommende læreplan i norsk åpner for å gi elevene kunnskap i og om samisk språk og språksituasjon. Det er her alle lærere, lærerutdannere og lærebokforfattere i Norge har en viktig jobb. For skal samisk bli en tydelig integrert del av vår felles forståelse av språklig og kulturelt mangfold i Norge, må vi alle snakke mer om samisk. Mye mer.

Vil du vite mer?

Eivind Bråstad Jensen ga i 2005 ut boka Skoleverket og de tre stammers møte, som er en gjennomgang av skolens rolle i fornorskingspolitikken. Boka er gitt ut på Eureka forlag.

Jon Todal har skrevet artikkelen «Forvaltningsområdet for samisk språk i 20 år», som står på trykk i boka Samepolitikkens utvikling, redigert av Bjørn Bjerkeli og Per Selle, utgitt på Gyldendal akademisk.

Siden 2008 har rapporten Samiske tall forteller kommet ut årlig. Rapporten er en kommentert samisk statistikk som tar for seg en rekke fagområder, herunder samiskopplæring i skolen.

UiT Norges arktiske universitet arbeider med å utvikle nettressursen Reaidu. Nettressursen har primært lærerstudenter ved norske lærerutdanninger som sin målgruppe. Målet er at nettressursen skal ruste lærere til å gi alle barn og elever grundig undervisning om samiske tema, herunder også samisk språk. Bakgrunnen for nettressursen er presentert i artikkelen «Kunnskap om samiske forhold som integrert del av lærerutdanningene» av Torjer A. Olsen, Hilde Sollid og Åse Mette Johansen. Artikkelen er publisert i Acta Didactica Norge, nr. 2, 2017.