«Å gjøre en forskjell» – Engelske fraselån i norsk

Fra engelsk har vi fått en rekke allmennord som børne og chille og fagtermer som controller. Men mange lån omfatter ikke enkeltord, men fraser, slik som «business as usual» og «å gjøre en forskjell», som også hevdes å være fra engelsk. I denne språkpraten vil jeg ta for meg fraser som – kanskje – kan sies å ha sitt opphav i engelsk, og vise en forskningsmetode for hvordan vi kan slå fast eller avkrefte dette.

Av Gisle Andersen, professor i engelsk språkvitenskap ved Norges Handelshøyskole

«Vi ser etter en med pågangsmot og engasjement, og som ønsker å gjøre en forskjell» kan vi ofte lese i jobbannonser for tiden. Denne bruken av uttrykket «å gjøre en forskjell» i betydningen ‘å bidra positivt til noe’ – helst uegennyttig og til en god sak – er en relativt ny måte å bruke uttrykket på. Det hevdes gjerne at det er en anglisisme, altså et resultat av påvirkning fra engelsk. 

Det fins mange studier av engelskens påvirkning på norsk. De fleste har belyst engelskens betydning for lån av enkeltord (allment vokabular og fagterminologi). I forskningen har fraselån derimot blitt gjenstand for mindre oppmerksomhet. Dessuten har engelsk-baserte fraser som består av norske ord, gjerne en tendens til å «gå under radaren» i den forstand at man ikke tenker på dem som lån fra engelsk. 

Jeg vil her gjøre rede for ulike typer av fraselån med eksempler fra nyere norsk. Merk at jeg bruker termene frase og uttrykk synonymt om slike faste ordforbindelser, slik som uttrykket «i et nøtteskall». Det som kjennetegner slike fraser/uttrykk, er at de har en egen betydning som ikke kan forstås ut fra ordene de består av. Dermed står de gjerne oppført særskilt i ordbøker, slik som betydningen ‘konsentrert i noen ganske få ord’ i sistnevnte uttrykk (se NAOB). 

Uttrykket «å gjøre en forskjell» er tittelen på Jonas Gahrs Støres biografi fra 2008: Å gjøre en forskjell – refleksjoner fra en norsk utenriksminister. Omslagsfoto: Fredrik Arff, kilde: Cappelen Damm.

Fraselån kommer i mange ulike former. De omfatter fraser som i sin helhet er lånt fra engelsk, såkalte direkte fraselån, som «meet and greet». Videre er hybrider kombinasjoner av minst ett norsk ord og minst ett lånt ord, som «å sette en deadline» («to set a deadline»). Indirekte fraselån er ord-for-ord-oversettelser av et fast uttrykk, slik som «å adressere et problem» («to address a problem»). 

Fraselån er også knyttet til ulike språkfunksjoner. En del uttrykk fungerer som vanlige setningsledd i norsk, som adjektivet fit for fight, substantivet worst case scenario eller fraseverbet frike ut. En del fraselån har det vi kan kalle diskursfunksjoner, for eksempel ved at de binder setninger sammen til større enheter. Dette gjelder blant annet diskursmarkøren «når det kommer til» i betydningen ‘når det gjelder’, som antas å ha sitt opphav i engelsk «when it comes to». Mange fraselån gir kraftfulle uttrykk for talerens holdning. Vi har fått en rekke banneord og følelsesladde interjeksjoner fra engelsk i fraser som holy shit og oh my god. I dagligtale hører man ofte høflige eller kjærlige uttrykk som «thank you»og«love you», mens frasene «get over it» og «shit happens» antyder talerens holdning om ikke å ta så tungt noe som har inntruffet. 

Når det gjelder uttrykk som i sin helhet består av norske ord, slik som «å gjøre en forskjell», «å gå den ekstra milen» eller «føl deg fri til å …», kan det være vanskelig å fastslå at de faktisk er et resultat av påvirkning fra engelsk. Selv om engelsk har tilsvarende uttrykk i «to make a difference», «to go the extra mile» og «feel free to», så kan vi i prinsippet ikke utelukke andre forklaringer enn at kilden må være engelsk. De tilsvarende uttrykkene kan være produkter av mer eller mindre parallelle danningsprosesser i de to språkene eller nedarvet fra et felles språklig opphav fra tidligere tider. Data fra korpus (tekstsamlinger) gjør oss i stand til å undersøke dette nærmere. 

Korpus, for eksempel Norsk aviskorpus og Corpus of Contemporary American Englishkan gi viktig informasjon om fraselån. Kilde: Corpus of Contemporary American English

La oss se på et uttrykk som hevdes å ha sitt opphav i engelsk, nemlig gratis lunsj. Språkforskeren Sabine Fiedler har studert fraselån og hevder at det tilsvarende tyske uttrykket «kostenloser Lunch» er en anglisisme. Det gir grunn til å tro at også det norske uttrykket kommer av free lunch. Det er selvsagt ingen tvil om at ordet lunsjkommer fra engelsk, men hypotesen gjelder altså frasen gratis lunsj free lunch.

I utgangspunktet skulle man tro at uttrykkene gratis lunsj (norsk) og free lunch (engelsk) hovedsakelig ble brukt med betydningen ‘et kostnadsfritt måltid’. Uttrykket gratis lunsj kan selvsagt brukes med den opprinnelige betydningen. Ifølge Oxford English Dictionary (OED) brukes uttrykket free lunch imidlertid ofte ikke slik, men figurativt på følgende måte: 

Something that is (seemingly) free of charge or cost; frequently in phrases implying that everything inevitably involves a cost of some kind, as there is (also ain’tno such thing as a free lunch» (OED: free lunch).

Det er denne bruken som er av interesse som et fraselån fra engelsk til norsk. OEDs beskrivelse stemmer godt med bruken som vi finner i et engelskspråklig korpus. Dette vises i figuren nedenfor, som er hentet fra Corpus of Contemporary American English:

Denne figuren viser hvordan uttrykket free lunchbrukes i engelsk. Kilde: Corpus of Contemporary American English

Hvordan brukes så det tilsvarende uttrykket, gratis lunsj, i norsk? Dette gir illustrasjonen nedenfor, hentet fra Norsk aviskorpus, et bilde av. 

Denne figuren viser hvordan uttrykket gratis lunsjbrukes i norsk. Kilde: Norsk aviskorpus.

De to korpusene gjør det tydelig at, foruten en del eksempler på betydningen ‘et kostnadsfritt måltid’, så brukes uttrykket free lunch gratis lunsj hovedsakelig i den overførte betydningen sitert fra OED. Denne bruken er markert med blå bakgrunn i figuren for engelsk og innrammet i rødt i figuren for norsk. Med andre ord har vi slått fast at det faste uttrykket er i bruk i samme funksjon i begge språk. 

I denne forhåndsomtalen om et arrangement under Forskningsdagene i Bergen 2016 brukes uttrykket gratis lunsji overført betydning, slik uttrykket free lunchofte brukes i engelsk. Kilde: Morgenbladet.

Men en slik parallell funksjon i engelsk og norsk er ikke tilstrekkelig til å hevde at lån fra engelsk til norsk har funnet sted, og som nevnt kan vi ikke utelukke andre forklaringer. For å hjelpe oss med dette, kan vi undersøke hvordan og hvor mye de to uttrykkene har blitt brukt over tid (frekvensutvikling) i engelsk og norsk. 

Figuren til venstre viser hvor mye uttrykket free lunch har blitt brukt figurativt i engelsk over tid, mens figuren til høyre viser hvor mye uttrykket gratis lunsj har blitt figurativt brukt i norsk over tid. Merk at de to figurene har et noe ulikt utsnitt av tidsskalaen (x-aksen). Kilde: Corpus of Contemporary American English og Norsk aviskorpus.

Figuren viser tidsforløp per tiår på x-aksen og bruksfrekvens på y-aksen. Grafen for det engelske korpuset viser at det har vært en kraftig økning i bruken av uttrykket free lunchfra 1960 og utover. Men uttrykket er faktisk enda eldre, og det eldste siterte eksemplet i OED er fra 1900. I norsk er den tidligste forekomsten registrert i 1953 etterfulgt av en markant frekvensøkning fra rundt 1980 frem til i dag. Dette viser at uttrykket etter all sannsynlighet var vel etablert i engelsk før det festet seg i norsk. Til sist kan vi også peke på engelskspråklige faglitterære verk som sannsynligvis har gitt betydelig drahjelp til uttrykket i norsk, særlig Milton Friedmans samfunnsøkonomiske monografi There’s no such thing as a free lunchfra 1975. Samlet sett gir også dette støtte til hypotesen om at uttrykket har sitt opphav i engelsk. 

denne skjermdumpen ser vi at Neymar viser hånd-hjerte-gesten. Hånd-hjerte-gesten er et annet eksempel på pragmatiske lån mellom språk. Kilde: We Heart It.

Studier av fraselån inngår ellers i en større sammenheng av forskning innenfor det som kalles pragmatiske lån. Innenfor dette feltet tar forskere for seg pragmatiske sider ved språkkontakt og globalisering, slik som hvordan diskursmarkører, høflighetsmarkører, visuelle signaler, gestikulering osv. kan anses som lånt fra et språk til et annet. Bruken av 🙂 som uttrykk for skribentens holdning og spredning av namaste- og hånd-hjerte-gesten er andre eksempler. 

Avisen India Today har samlet bilder hvor Obama gjør namaste-hilsen, og i denne skjermdumpen ser du ett av dem. Kilde: India Today.

Vil du vite mer?

Er du interessert i anglisismer, bør du ta en kikk påAnglisismeordbokaav Anne-Line Graedler og Stig Johansson. Denne finner du her

Her er nettsiden til forskernettverketGLAD – Global Anglicism Database Network.

En interessant tekst ellers er På godt norsk– Språkrådets liste over avløserord, som du finner her.

Kommentarer er stengt.

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑

%d bloggere like this: