Graffiti er ord og tegninger som kan både engasjere og provosere. Denne personlige og sosiale uttrykksformen stammer fra ulike miljøer og møter oss mange steder, og slik har det vært lenge. I dette innlegget kan du lese om graffiti i språklig og historisk perspektiv, med noen eksempler på både moderne graffiti og norsk middelaldergraffiti.

Av Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet

Du går på gata, og plutselig lyser noen fargerike ord og bilder opp foran deg, på veggen til et bygg som dagen før var nymalt. Hvordan reagerer du? Opplever du dette som gatekunst eller skadeverk? Du går inn på et offentlig toalett og finner skriftlig bekreftelse på at andre har vært der før deg – noen linjer er skrevet med svart tusj over vasken. Når du har lest ferdig, hva gjør du da? Kanskje skribler du i fart et vittig utsagn selv, eller lager en liten tegning som du ønsker å dele med andre?

I oppslagsverk forklares ordet graffiti som flertallsform av italiensk graffito, med betydningen ‘skribleri, rissing’. Ordet går tilbake til det greske verbet graphein som betyr ‘å skrive’. Slik vi bruker betegnelsen i dag, kan det omfatte alt fra småriss og skriblerier til tegninger og bilder som dekker over store flater. Et kjennetegn ved graffiti er kombinasjonen av verbale, visuelle og romlige uttrykksmåter – graffiti er fortidens og nåtidens sammensatte tekster.

Graffiti er ikke et nytt fenomen. Mennesker har gjennom tidene uttrykt seg ved å ta i bruk tilgjengelige overflater, skriftlig og visuelt. En vanlig definisjon er at graffiti dreier seg om skrift og tegninger på en vegg. Disse kan være innrisset eller malt, slik som vi for eksempel ser med antikkens graffiti fra Pompeii, byen som ble askelagt av vulkanutbruddet i år 79. Veggene til de utgravde husene viser mangfoldig bruk, fra politiske kunngjøringer til private meldinger. I praksis kan graffiti oppstå så godt som overalt – det være seg i en fjellhule eller på et monument, i en jernbanevogn eller på en bruksgjenstand.

Noen forskere beskriver graffiti som uformelle og spontane utsagn og bilder, til forskjell fra planlagte og autoriserte (godkjente) inskripsjoner og malerier. Andre vektlegger at graffiti kommer som et tillegg til noe som allerede eksisterer, men frambringer nye betydninger. Atter andre retter oppmerksomhet mot moderne graffiti og kulturelle uttrykk, for eksempel ungdommens subkulturer. Graffiti kan markere tilhørighet, skape avstand eller protest. En kan oppnå ulike reaksjoner gjennom bruk av språklige trekk (blant annet banning, slang og dialekt), visuelle motiver og stiler – og ikke minst gjennom valg av sted og skriveflate.

Noe som kan forbinde graffiti fra ulike tider og steder, er handlingen med å skrive eller tegne seg inn i et rom. Kun noen bokstaver eller streker skal til for å vise at en har vært på et sted og fremdeles hører til der. Moderne teorier forklarer dette som en slags performance, dvs. iscenesetting av seg selv. Utsagnene kan være med på å skape en her-og-nå-følelse, selv når de stammer fra en forsvunnen tid. I Lom stavkirke, som går tilbake til andre halvdel av 1100-tallet, finnes det en del graffiti på veggene i koret og søylene i skipet. På en av søylene er en liten latinsk setning ristet med runer: hic uærsum scribo. Dette betyr: «Her skriver jeg et vers (eller: en linje).»

Ordene til den ukjente personen på stavkirkesøylen fører oss rett inn i skrivesituasjonen. Lignende opplevelser kan oppstå ved nyere graffiti. Utsagn av typen «Kilroy var her» eller spraymalte navnesignaturer, såkalte tagger (engelsk tags), viser en persons tilstedeværelse i et rom – selv om utøverne og kontekstene varierer.

Et annet interessant trekk ved graffiti er samspillet mellom skriftspråk og visualitet. Utøverne i moderne graffitimiljøer (også kjent som writers) er opptatt av bokstavenes visuelle utforming når de lager sine signaturer. Det malte navnet kan oppleves mer som et bilde enn som språk. Samtidig kan vi drøfte hva slags effekt skriftens visuelle egenskaper kunne ha ved historisk graffiti, for eksempel i middelalderbygninger. For de mennesker som ikke selv var skriftkyndige, kunne de innrissete eller malte meldingene muligens formidle en visuell betydning.

Med historisk graffiti kan det være vanskelig å skille mellom det private og offentlige, uformelle og formelle, praktiske og symbolske. Graffiti innebærer samspill, men også spenninger mellom det personlige og det sosiale. Dessuten deltar vi selv i en dialog med fortidens kulturelle uttrykk. Til og med en enkel navneristning kan fortolkes på varierende måter. På den søylen i Lom stavkirke der vi finner det latinske utsagnet, står også navnet Sigurd. I kirkerommet kan slik graffiti få en utvidet mening. De små innrissingene kan ha kombinert praktiske og religiøse motiver – slik skrev en seg inn i kirken og det kristne fellesskapet.

På andre steder uttrykker graffiti mer praktiske betydninger. Det verdslige bygget Finnesloftet på Voss, som stammer fra rundt 1295, har en stavbygd øvre etasje og tømmerbygd nedre etasje. Flere ukjente runeskriblerier – sammen med noen tegninger – er nylig blitt oppdaget i den nederste etasjen. På en liggende veggstokk i sørveggen fant jeg i september en liten ristning av kvinnenavnet Gyda. Gyda kan selv ha nedtegnet sitt navn, eller noen som tenkte på henne, kan ha frambragt henne i dette rommet ved å riste navnet hennes. Den samme stokken bærer i tillegg en del andre riss og tegninger. Disse kan være tilfeldige skriblerier, tidsfordriv eller øving.

Graffiti i middelalderbygg uttrykker en naturlig samhandling mellom mennesker og deres omgivelser. I dag er holdningene til graffiti i det offentlige rom ulike. På den ene siden oppfatter flere graffiti som vandalisme. På den andre siden tilrettelegges det i moderne byrom i større grad for kunstnerisk utfoldelse av graffiti. Hvem vet hvordan de som kommer etter oss, vil oppleve disse ordene og bildene i framtiden?

Vil du vite mer?

Jeg skriver om middelalderens tekstkultur og kirkegraffiti i en artikkel i Norsklæreren i 2016. Denne artikkelen finner dere her.

I England har fagpersoner og frivillige i flere år undersøkt graffiti i middelalderkirker. Les om dette initiativet her.

Her er en lenkesamling om moderne graffitikultur, med informasjon om en bok av Cecilie Høigård. Lenkesamlingen er laget av Bergen Offentlige Bibliotek.