Engelsk (-)ish brukt i norsk

Norsk har importert (-)ish frå engelsk, og vi har fått uttrykksmåtar som «klokka 10-ish», «vere ish på tida» og «kjolen er blå-ish». Fenomenet er ikkje heilt nytt i norsk lenger, men det er likevel ikkje fullstendig etablert. I dette innlegget skal vi sjå nærare på norske bruksmåtar og tydingar av (-)ish.

Av Signe Nilssen, førstekonsulent ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, Universitetet i Bergen Les mer!

På bærtur i Skandinavia

Har du nokon gong hatt lyst på ein jordbæris i Sverige eller bringebærsyltetøy i Danmark? Det kan visa seg å vera meir utfordrande enn forventa, for det er svært få bær som blir kalla det same i heile Skandinavia. Då hamnar ein fort på bærtur – metaforisk sett, sjølvsagt. Men korfor er der så stor forskjell mellom dei skandinaviske språka når det gjeld ord for bær, og kva tyder orda opphavleg?

Av Krister SK Vasshus, doktorgradsstipendiat med tilknyting til Språksamlingane ved Universitetet i Bergen

Les meir!

Ordklassar og gamle damer

Kva ordklasse høyrer forkortingar som «lol» til i? Og kva ordklasse høyrer emojiane til i? Er dei interjeksjonar? Desse spørsmåla kom frå ei gruppe grunnskulelærarstudentar då eg underviste dei i morfologi i vinter. Saman med studentane gjekk eg gjennom nokre ordklassar og kjenneteikna deira og såg deretter på ulike måtar å skilja mellom dei. Inneheld ordklassen ord med eller utan bøying? Kjem det til nye ord i ordklassen, eller har han eit fast inventar av ord? Stoffet fanga studentane, og dei kom med gode spørsmål og nye idear. Spørsmåla ovanfor gjorde meg riktig nyfiken, og eg skal her prøva å gje nokre svar på dei.

Av Ingvil Brügger Budal, førsteamanuensis i norsk ved NLA Høgskolen

Les meir!

Orda norske barn lærer tidlig, og hva det sier om hvordan vi lærer språk

Norske barn sier typisk sitt første ord når de er mellom 8 og 15 måneder gamle. Heretter vokser ordforrådet deres raskt, og når de fyller tre, kan de flere hundre ord. Det er stor individuell variasjon både i når de første orda kommer, og i hvor fort ordforrådet deres vokser, men ni av ti treåringer produserer flere enn 480 ord, ifølge resultatene fra en studie av flere tusen barn. I dette innlegget vil jeg ta en nærmere titt på de første orda norske barn lærer, og hvordan de ligner på og skiller seg fra de første orda til barn som lærer andre språk.

Av Pernille Hansen, postdoktor ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo

Les mer!

Slektskapsord i norsk, vietnamesisk og New Zealand maori

Ordtilfanget i et språk forteller oss noe om den kulturen språket brukes i. Språks ordtilfang kan deles inn i ulike områder, som for eksempel slektskapsord, som far, mor, søster, bror, datter, sønn, bestefar, bestemor, etc. I dette innlegget skal jeg vise noen forskjeller mellom betydningen til slektskapsordene bror og søster i tre svært ulike språk: norsk, vietnamesisk og New Zealand maori. I tillegg skal jeg vise hvordan man kan arbeide med et slikt område når man lager ordbokdefinisjoner.

Av Øivin Andersen, professor i allmenn lingvistikk ved Universitetet i Bergen

Les mer!

Jolæ og mydlojolæ – Nokre melsdagsrefleksjonar

Dagane mellom jol og nyttår er som ei verd for seg. Tida står stille, ein kjem av dagetalet, alt maset er over, roa og refleksjonane styrer, og ettertankane tek over. Bøkene som aldri vart lesne ferdig, kjem fram att. Den gode maten bognar på fat og i skåler. Dette blogginnlegget kåserer over jola og dagane mellom jol og nyttår og om kva nemningar ein har nytta om desse tidene.

Av Gunnstein Akselberg, professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen

Les meir!

Det kom ein ”sleafylling” i natt

Har du nokon gong hørt om skosnø, knesnø og merragrynning? Korleis forklarte folk kor djup snøen var før dei fekk centimetermål? Her kan du utvide ordforrådet ditt: Bli kjend med nokre folkelege norske snømål som er sprunge ut frå praktiske behov og gjerne med referanse til kroppen!

Av Tor Erik Jenstad, redaktør på prosjektet NAOB (Det Norske Akademis Store Ordbok) og forskar på prosjektet LIA (Language Infrastructure made Accessible)

Les meir!

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑