Forholdet mellom talemål og identitet sett i lys av talespråklige «avvikere»

LÆRARSIDE

 

DEL A: INTRODUKSJON TIL TEMAET OG TEKSTEN

A-1: Introduserende spørsmål

A-1-1: Individuelle oppgaver (skriftlig eller muntlig)

  1. Hvordan vil du beskrive talemålet ditt? 
  2. I hvor stor grad snakker du likt som andre rundt deg?
  3. Hva tror du er grunnen til at du snakker som du gjør?
  4. Om du hadde måttet bytte talemål fra en dag til en annen, hvordan tror du at det ville vært for deg?
  5. Hvor mye vil du si at talemålet ditt har å si for identiteten din?

A-1-2: Gruppeoppgaver (muntlig)

  1. Presenter først hovedtrekk i de individuelle svarene deres ovenfor.
  2. Forklar med egne ord begrepene dialekt, geolekt, sosiolekt, etnolekt og multietnolekt (se i læreboka eller søk på nettet om du ikke vet hva alt er). Gi minst ett eksempel på hver type, og plasser talemålet deres opp mot dette.
  3. Kjenner dere til noen som snakker to ulike talemål (f.eks. bergensk og østlandsk) og veksler mellom dem?
  4. Hva er deres inntrykk av hva som pleier å skje med talemålet til barn, unge og voksne når de flytter til et sted som har en annen dialekt?
  5. Kan man vite hvor folk bor eller kommer fra, ut fra hvordan de snakker?
  6. Hva menes med identitet, og hvordan kan talemål være koblet til identitet?

A-2: Video – introduksjon til dialektsituasjonen i Norge i dag

Dialektriket (NRK) er en underholdende dokumentar-serie om dialekter. Episode 1 i denne serien får frem noen sentrale kjennetegn ved det norske dialektriket/dialektparadiset – og dermed den sosiale sammenhengen rundt de talespråklige «avvikerne» som omtales i dette undervisningsopplegget.

Kilde: www.nrk.no

DEL B: LESING AV SPRÅKPRAT-INNLEGG OG OPPGAVER TIL TEKSTENE 

B-1 Bidialektale språkbrukere

Les Språkprat-innlegget «Bidialektale språkbrukere i det norske språkparadiset» (2018) av Rikke Ommeren, og svar på disse spørsmålene:

B-1-1: Spørsmål til teksten

  1. Hva vil det si å være bidialektal?
  2. Kjenner dere noen som er bidialektale?
  3. Hva kan være grunner til at folk blir bidialektale?
  4. Hva er det som styrer hvilken dialekt de bidialektale til enhver tid bruker, ifølge Ommeren (2018)?
  5. Hva menes med performativ veksling?
  6. Hvilke reaksjoner kan man få som bidialektal i Norge?
  7. Studer illustrasjonene til språkpraten. Hvordan er de koblet til temaet i innlegget?  
  8. Hva menes med at språk både er et kommunikasjonsmiddel og en identitetsmarkør, og hva er koblingen til det å være bidialektal?

B-1-2: Forklar uttrykkene

  1. dialektparadis
  2. standardtalemål
  3. bidialektal
  4. performativ veksling
  5. kommunikasjonsmiddel
  6. identitetsmarkør

B-1-3: Diskusjonsoppgave

Ommeren (2018) skriver dette: «Bidialektales erfaringer med og tanker om det å operere med flere dialekter, kan fortolkes som et uttrykk for at bidialektales måte å bruke språk på, rokker ved normer for språkbruk i Norge.» Hva tror dere menes med denne påstanden, og hva er deres syn på dette? 

B-2: Østlandsktalende innflytterbarn, med ekstra vekt på forskningsmetode

Les Språkprat-innlegget «Østlandsktalende innflytterbarn i Bergen» (2016) av Ann-Kristin Molde og kronikken «Snakker du som en østlending, blir du aldri bergenser» av Ann-Kristin Molde. Sistnevnte stod på trykk i Bergens Tidende 29. oktober 2016.

B-2-1: Spørsmål til tekstene

  1. Hva er temaet i hver av de to tekstene om østlandsktalende innflytterbarn? Oppsummer hovedinnholdet i hver tekst.
  2. Hva vil dere si er koblingen mellom de to tekstene?
  3. Hva menes med enkeltstående observasjonar (for eksempel av hva som skjer med talemålet til innflyttere), og kan man stole på dem?
  4. Hvilken metode brukte Molde for å prøve å finne et svar på hva som pleier å skje med talemålet til innflytterbarn etter flytting til et nytt sted? Hva er sentrale styrker og svakheter (feilkilder) ved denne metoden?
  5. Molde delte innflytterbarns språkvalg inn i fire alternativ. Hvilke fire alternativ, og hva går hvert av dem ut på?
  6. Hvilket svar fant Molde på spørsmålet om hvorvidt østlandsktalende innflytterbarn oftere holder på dialekten enn andre innflytterbarn?
  7. Hvilke metoder brukte Molde for å prøve å finne et svar på hvordan det kan være å snakke østlandsk i Bergen, og hva andre tenker om det? Hva er din oppfatning om hva som er sentrale styrker og svakheter (feilkilder) ved disse metodene?
  8. Hva mente de østlandsktalende ungdommene i kronikken selv om hvorvidt de var bergensere eller ikke, og hva var andres syn på dette?

B-2-2: Forklar uttrykkene

  1. språkvalg
  2. langdistanseinnflytter
  3. flerdialektal
  4. metode
  5. feilkilder
  6. enkeltstående observasjoner

B-2-3: Diskusjonsoppgave

Hvor godt må en metode fungere for at man skal kunne bruke den i forskning, slik dere ser det?

DEL C: FORDYPNING OG UTFORSKNING AV TEMAET

C-1: Video – episode 2 av Dialektriket om dialekt og identitet

Episode 2 av den underholdende dokumentar-serien Dialektriket (NRK) har fokus på forholdet mellom dialekt og identitet, med det å snakke østlandsk og føle seg som en bergenser som et sentralt eksempel. 

Kilde: www.nrk.no

C-2: Klasseromsdiskusjon og debatt

Må man snakke bergensk for å være bergenser?

Halvparten av klassen finner argumenterer for ja, og halvparten av klassen finner argumenter for nei. Kjør deretter klasseromsdebatt!

C-3: «Prøv deg som forsker»

Dette er et gruppeprosjekt der alle i klassen skal prøve seg som talemålsforskere.

Grupper: Sett dere inn i oppgaveformuleringen deres og hvilken metode dere skal bruke (se nedenfor). Der det står «intervju» i oppgavene, står dere fritt til å heller velge spørreundersøkelse. Velger dere intervju, må dere utvikle en intervjugaide (liste med spørsmål som dere vil stille) eller spørreundersøkelse (fysisk eller digital). Gjennomfør så den undersøkelsen dere skal gjennomføre, og se hva dere finner.   

Presenter arbeidet for klassen ved å gå kort gjennom metoden (hvordan dere gjorde undersøkelsen og fant informanter (personer) / nettkilder), presentere resultatene og diskutere dem opp mot det dere ellers kan om talemål. Bruk PowerPoint eller lignende som støtte i presentasjonen, og legg vekt på å formidle stoffet slik at klassen kan henge med.

Klassen: Diskuter i klassen hvilket helhetsbilde som kommer frem i undersøkelsene som helhet. Hva vet dere nå om talemål og om identitet som dere ikke visste fra før?

Her er det forslag til oppgaver til ni oppgaver, der læreren deres tilpasser selve formuleringene når det gjelder sted, dialekt og annet til lokale forhold.

GRUPPE 1: Talemålet til ungdommer som kommer fra Sotra – intervju

Intervju minst fem ungdommer som kommer fra Sotra, om hvordan de snakker (bergensk, moderne striledialekt, tradisjonell striledialekt, annet), og hva de tror er grunnen til at de snakker slik. Spør dem også om hva de ser som (eventuelle) fordeler og ulemper ved å snakke slik som de snakker.

GRUPPE 2: Talemålet til ungdommer som kommer fra Bergen – intervju

Intervju minst fem ungdommer som kommer fra Bergen, om hvilken type bergensk sosiolekt de snakker (finbergensk, med «jeg» og «ikke», eller gatebergensk, med «eg» og «ikkje»), og hva de tror er grunnen til at de snakker den sosiolekten. Spør dem også om hva de selv synes om de to sosiolektene, og hva de har inntrykk av at andre synes.

OPPGAVE 3a: Folks holdninger til ulike dialekter – intervjuversjon

Intervju minst fem personer om hvorvidt de forstår alle norske dialekter, eller om det er noen som er spesielt vanskelige å forstå. Spør dem også om det er noen dialekter de synes er spesielt fine eller stygge, og hva de tror er grunnen til at de synes det.

OPPGAVE 3b: Folks holdninger til ulike dialekter – internettversjon

Søk på nettet etter kronikker, debattinnlegg, YouTube, blogger, uttalelser i sosiale medier som får frem noe om holdninger til ulike norske dialekter, særlig om hvilke dialekter de synes er fine og stygge. Hvilke holdninger kommer frem? Skriver/sier de det samme, eller skriver/sier de forskjellig?

GRUPPE 4: Talemålet til innflyttere fra andre steder i landet – intervju

Intervju minst fem ungdommer som har kommet flyttende til Bergen etter at de var tre år (og alt hadde begynt å snakke) om hvordan de snakker (dialekten de kom med, dialekten der de flyttet til, annet), og hva de tror er grunnen til at de snakker slik. Spør dem også om hva de ser som (eventuelle) fordeler og ulemper ved å snakke slik som de snakker.

GRUPPE 5: Talemålet til personer som veksler mellom ulike talemål i hverdagen – intervju

Intervju minst fem ungdommer (om dere får tak i mange nok) som veksler mellom å snakke ulike talemål i hverdagen, og spør dem om hvordan de snakker, og hva de tror er grunnen til at de veksler mellom ulike talemål i hverdagen. Spør dem også om hva de ser som (eventuelle) fordeler og ulemper ved å snakke slik som de snakker.

GRUPPE 6: Talemålet til innvandrere – intervju

Intervju minst fem ungdommer (om dere får tak i mange nok) som har kommet flyttende til Bergen fra andre land etter at de var tre år (og alt hadde begynt å snakke) om forskjellen mellom norsk og morsmålet deres, og hvilken type norsk de snakker nå. Spør dem om de bytter mellom ulike måter å snakke på (språk og talemål) i hverdagen. Spør dem også om hva de ser som (eventuelle) fordeler og ulemper ved å snakke slik som de snakker.

GRUPPE 7a: Talemål og identitet – intervjuversjon

Intervju minst fem ungdommer om hvor de selv tenker at de kommer fra, og om det passer med andres inntrykk av dem. Spør dem også om de tenker at talemålet deres er viktig for identiteten deres, og i så fall på hvilken måte.

OPPGÅVE 7b: Talemål og identitet – internettversjon

Søk på nettet etter kronikker, debattinnlegg, YouTube, blogger, uttalelser i sosiale medier som får frem noe om hva folk tenker om hva som er forholdet mellom talemål og identitet. Kan man for eksempel være bergenser utan å snakke bergensk? Og hvor viktig er talemålet til folk for identiteten deres?