Kategoriarkiv: Språkholdninger

Jiddisk – minoritetsspråket Noreg aldri fekk

I siste del av 1800-talet auka det kulturelle mangfaldet i Noreg gjennom innvandring frå fleire kantar. På denne tida vart det for første gong etablert eit jødisk miljø på norsk jord, og dermed fekk også språkfloraen ein ny tilvekst: jiddisk. Ein stor del av den jødiske innvandrargruppa hadde jiddisk som morsmål, og språket vart halde i hevd heilt fram til andre verdskrigen. Tendensen var likevel ein snøgg overgang til norsk i mange brukssamanhengar. Her skal vi sjå på nokre av årsakene til dette språkskiftet og dermed kaste lys over kvifor jiddisk aldri fekk status som minoritetsspråk i Noreg. 

Av Stian Hårstad, professor i nordisk språkvitskap ved Noregs teknisk-naturvitskapelege universitet (NTNU) 

Les videre →

De – en kjønnsnøytral utfordrer til hen?

Mens det kjønnsnøytrale pronomenet hen nå har blitt tatt inn i norske ordbøker, er situasjonen fortsatt uavklart for pronomenet de, som er et kjønnsnøytralt alternativ til hen, han og hun. Kommer de til å få fotfeste i det norske språket som et kjønnsnøytralt pronomen? Kommer både hen og de til å sameksistere i det norske språket fremover? Og hva synes språkbrukere om slike nye pronomen?

Av Mari Lund Eide, doktorgradsstipendiat i engelsk fagdidaktikk, med forskning på hvordan engelsklærere nærmer seg kontroversielle tema i klasserommet, ved Universitetet i Bergen

Les videre →

Hen – vårt korte og kontroversielle kjønnsnøytrale pronomen

Man kan ikke se tilbake på språkåret 2022 uten å stoppe opp ved 16. juni: dagen da det kjønnsnøytrale pronomenet hen offisielt ble tatt inn i norske ordbøker. Debatten i forkant av innføringen av hen viste at mange har sterke meninger knyttet til bruken av ordet – både positive og negative. Hva vet vi egentlig om hva nordmenn synes om hen? Og hvorfor vekker kjønnsnøytrale pronomen så mange følelser i den norske befolkningen?

Av Mari Lund Eide, doktorgradsstipendiat i engelsk fagdidaktikk, med forskning på hvordan engelsklærere nærmer seg kontroversielle tema i klasserommet, ved Universitetet i Bergen

Les videre →

Språkprat til skolen

Språkprat har mange lesere – og en del av disse er lærere og skoleelever. Likevel tror vi at mange av tekstene har et didaktisk potensial som til nå har vært uutnyttet. Språkprat har derfor satt i gang prosjektet Språkprat til skolen, der vi tilrettelegger for at Språkprat-tekstene kan brukes som en ressurs i språkdelen av norskfaget på videregående skole.

Les videre →

Kaflügenachen, yumpin og ugelflugen – hva tror amerikanerne om oss skandinaver?

Historia er full av eksempler på at språktrekk på sett og vis har blitt større enn seg selv; de har blitt emblemer eller ikoner for en viss type eller gruppe mennesker. Og når sånne symbolformer har blitt etablert, kan de videre utnyttes til å stilisere og kanskje også parodiere de gruppene som språktrekkene peker mot. Her skal vi se på et eksempel på hvordan visse språktrekk gjennom mer enn hundre år har blitt brukt til å framstille den typiske skandinaven for et amerikansk publikum. Men hva er ikonisk skandinavisk?

Av Stian Hårstad, professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur, NTNU

Les videre →

Lærarspråk i norsk som andrespråk når nynorsk er opplæringsspråket

Lærarar er både språkbrukarar og språklærarar i andrespråksklasserommet. I denne teksten skal me sjå nærmare på den talespråklege variasjonen til lærarar, nærmare bestemt korleis lærarar snakkar i undervisninga når elevar lærer nynorsk som sitt andrespråk, og kvifor lærarane snakkar som dei gjer.

Av Brita Høyland, Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking ved Høgskulen på Vestlandet

Les videre →

Skadet skrift – om misbruk av runer

Runer er historiske skrifttegn som vekker kulturhistorisk interesse og kreativt engasjement, nasjonalt og internasjonalt. Opprinnelig var runer et felles alfabet for germanske folkeslag, skapt ved begynnelsen av vår tidsregning. I Skandinavia var runer lengst i bruk, med tallrike funn fra vikingtiden og middelalderen. I løpet av nyere historie har den gamle skriften fått et mørkt skjær ved seg. Misbruk av runer og runelignende symboler rundt omkring i verden har omgjort tradisjonelle tegn til skadelige symboler. Hva skjer når historisk skrift blir feilaktig framstilt og misbrukt? Dette innlegget drøfter noen vesentlige og vanskelige sider ved runebruk i lys av historiske utviklinger og moderne settinger.

Av Kristel Zilmer, professor ved Kulturhistorisk museum, UiO

Les videre →

Flygelause fuglar og beiske bær – ei innføring i elementær kategoriseringsteori

Kva har strutsar, tomatar og adoptivmødrer til felles? Dei fortel oss noko om korleis me kategoriserer verda omkring oss. I denne språkpraten tek eg ein nærare titt på korleis me menneske kategoriserer ting, og kva påverknad dette har for mellom anna språk og oppfatningar av andre menneske.

Av Mikkel Ekeland Paulsen, doktorgradsstipendiat tilknytt revisjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka ved Universitetet i Bergen

Les videre →