Moderne runebruk er et spennende kapittel i runenes nyere historie. Navn og korte meldinger skrevet med runer er en populær og personlig uttrykksform for mange også i dag. Ved siden av tradisjonelle innrissinger møter vi runer på papir, skjerm og menneskekropp. Denne språkpraten er motivert av interessen som mange fortsatt har for den gamle skriften. Hvilke råd kan fagpersoner gi til dagens runeskribenter?
Av Kristel Zilmer, professor ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Jenten og solen – kommer du fra Bergen, høres dette kanskje helt korrekt ut. Kommer du fra andre deler av landet, kan det skurre litt. Alle som snakker norsk, vet at det finnes mye variasjon i språket i både skrift og tale. Har du noen gang lagt merke til at dette også gjelder grammatisk kjønn, og at kjønnssystemet i Bergen skiller seg ut fra resten av landet?
Av Celine Weisenfeld, master i norrøn filologi
Du har kanskje sett norrøne tekster i bøker, på nettsider eller på bilder. Men visste du at skriftspråket i håndskriftene ser nokså annerledes ut enn det vi som oftest ser i moderne utgaver av norrøne tekster? Og visste du at det er flere måter å gjengi norrøne tekster på? I denne språkpraten diskuterer vi noen sider ved norrønt skriftspråk og ulike utgaver av norrøne tekster.
Av Ugnius Vizgirda Mikučionis, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen
Norsk til liks med til dømes tysk, svensk og dansk er eit språk med eit prinsipielt uendeleg ordtilfang. Språksystemet vårt legg nemleg til rette for at vi nesten utan måtehald kan lage nye ord av dei orda me har frå før. Kva har dette å seie for dei som prøver å kartleggje det norske ordtilfanget, nemleg leksikografane?
Av Mikkel Ekeland Paulsen, forskar og leksikograf ved Universitetet i Bergen
Når vi snakker om klart språk, forbinder vi det gjerne med tekster skrevet av det offentlige, men klart språk er også relevant i andre sammenhenger, om enn gjerne på en annen måte. I bacheloroppgaven min på studiet i Klart språk ved Universitetet i Oslo analyserte jeg derfor hvilke forbilledlige lesere, også kalt modellesere, som fantes i tekstene i underholdningsmagasinet Din Fritid. På den måten kunne jeg nærme meg en bedre forståelse av hvordan man som klarspråkmedarbeider kan jobbe med klarspråk i et litterært magasin.
Av Erika Ribu, master i journalistikk og bachelor i Klart språk fra Universitetet i Oslo og jobber nå som frilansjournalist, forfatter og lærer
Kor mykje eller kor lite må æ forandre i ei setning før du les det som dialekt, og koffør skriv æ sånn? I denna språkpraten skriv æ om de som skriv på dialekt, særlig på sosiale medium. Men nei, æ skal ikkje skrive resten av teksten på dialekt? Og koffør ikkje det, ska tru?
Av Geir Bakkevoll, stipendiat i norsk ved Høgskulen på Vestlandet
Du står kanskje bak eitt eller fleire av dei nærmare 54 000 000 søka som blei gjorde i Bokmålsordboka og Nynorskordboka i fjor? Har du i så fall lagt merke til at ordbøkene har med ord som amtmanninne og aftentrekning, men ikkje hipster og flatskjerm? Dei inneheld mykje gammalt og lite nytt. Det er på tide med ei oppdatering, og denne språkpraten handlar om korleis me jobbar med revisjonen av ordbøkene.
Av Bente Selback, redaktør i revisjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka ved Universitetet i Bergen
Hadde vi hatt problem med å snakke med informantane hans Ivar Aasen? Språket forandrar seg jo så mykje, og særleg gjer dialektane det – blir det sagt. Slike påstandar kan testast.
Av Helge Sandøy, professor emeritus ved Universitetet i Bergen
I Noreg er det eit politisk mål å sikre at alle innvandrarar får ei god norskopplæring. Tilstrekkelege norskferdigheiter er avgjerande for å bli integrert i det norske samfunnet, men den norske språksituasjonen med to likestilte målformer opnar opp for eit viktig spørsmål. Kva slags norsk skal innvandrarane lære først: bokmål eller nynorsk? I dette innlegget skal vi sjå nærare på kva nokre innvandrarar i nynorskkommunar meiner om denne problemstillinga.
Av Birgitte Fondevik og Hilde Osdal, førstelektorar i norsk ved Høgskulen i Volda
I jakta på gode måtar å arbeide med opplæring i nynorsk som sidemål har mange lærarar og elevar prøvd å bruke nynorsk som bruksspråk i norskfaget. Med nynorsk som bruksspråk lar ein sidemålet få vere undervisningsspråk medan ein arbeider med ulike faglege emne, utan at ein tematiserer at dette er nynorskopplæring. I dette innlegget får du døme på ein slik arbeidsmåte i nynorsk som sidemål.
Av Kristin Kibsgaard Sjøhelle, førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Høgskulen i Volda
sprakprat.no 