Die Monstermasten! Hundserbärmlich eller affentittengeil? Om forsterkende forledd i tysk

Ordet monstermast ble kjent gjennom medieoppslag om utbyggingen av kraftlinjer i Hardanger i 2010. Det var ikke snakk om master som var monstre, men som var (for) store og ikke tok seg bra ut i naturen. Monster ble brukt som forsterkende forledd. Også på tysk brukes Monster– med tilsvarende betydning i ord som Monsterfußnote ,monsterfotnote‘ og Monsterveranstaltung ,monsterarrangement‘, ja, faktisk også Monstermast femten år før striden i Hardanger. I denne språkpraten sammenligner jeg norske og tyske forsterkende forledd: Det er store likheter, men også forskjeller.

Av Kjetil Berg Henjum, førsteamanuensis i tysk språk ved Universitetet i Bergen

Les mer!

Slektskapsord i norsk, vietnamesisk og New Zealand maori

Ordtilfanget i et språk forteller oss noe om den kulturen språket brukes i. Språks ordtilfang kan deles inn i ulike områder, som for eksempel slektskapsord, som far, mor, søster, bror, datter, sønn, bestefar, bestemor, etc. I dette innlegget skal jeg vise noen forskjeller mellom betydningen til slektskapsordene bror og søster i tre svært ulike språk: norsk, vietnamesisk og New Zealand maori. I tillegg skal jeg vise hvordan man kan arbeide med et slikt område når man lager ordbokdefinisjoner.

Av Øivin Andersen, professor i allmenn lingvistikk ved Universitetet i Bergen

Les mer!

«Alle gjorde det så skambra»

For å legge særlig vekt på det vi sier, kan vi blant annet bruke forsterkende ord (sykt, pinadø) og forsterkende forledd. I dette innlegget skal jeg se nærmere på forsterkende forledd som skam- i skambra og sammenligne de med samsvarende selvstendige ord (skam).

Av Thorsteinn G Indridason, førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen

Les mer!

Lag et nettsted eller blogg på WordPress.com

opp ↑