I denne språkpraten diskuterer vi noen likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk innen ordforråd, morfologi og syntaks. Å lese en tekst på norrønt kan by på utfordringer for den som ikke har studert norrøn filologi. Men det blir forhåpentlig lettere etter at du har lest denne språkpraten. Kanskje får du til og med lyst til å lese mer?
Av Ugnius Vizgirda Mikučionis, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen
Jordmoryrket er den eldste kvinneprofesjonen vi veit om, jordmødre er nemnde alt i Det gamle testamentet. For nokre få år sidan starta styresmaktene med å døype om yrkestitlar for å få dei kjønnsnøytrale. Kvifor skjedde det da ikkje noko med «jordmor»?
Av Ernst Håkon Jahr, professor dr. philos. ved Universitetet i Agder
Denne teksten er ei vidareutvikling av debattinnlegget «-Kva tyder jordmor?» som vart publisert i Sykepleien.no 25.03.21.
Kva skjer når ein let lærarstudentar bryne seg på grammatikkoppgåver berre med utgangspunkt i sin eigen språklege intuisjon? Vi undersøkte!
Av Brita Ramsevik Riksem, førsteamanuensis i norskdidaktikk ved fagseksjon for norsk, Institutt for lærarutdanning, NTNU Trondheim
Som elev i den norske skolen blir en gjerne bevisstgjort konseptet stavelse gjennom klappelek. Men det er mer å lære om stavelser utover hvordan en kan dele opp ordet fargeblyant i far-ge-bly-ant. Når du snakker norsk, forholder du deg nemlig helt intuitivt til en masse regler om hvordan en kan kombinere lyder. I denne språkpraten vil du lære mer om reglene som regulerer stavelser, og hvilken rolle de spiller når du løser kryssord.
Av Malin Bakke Frøystadvåg, doktorgradsstipendiat ved Høgskulen i Østfold og ph.d.-kandidat ved Universitetet i Bergen
Hva heter tak eller rips på engelsk? Tak heter vel roof, men også ceiling er tak, uten at roof og ceiling er det samme. Og rips heter vel currant, men også solbær gjør det, uten at rips og solbær er den samme bærsorten – eller er det det? Og hva heter fargen blå på russisk og på pashto? Er det egentlig samme farge? I denne språkpraten diskuterer vi forholdet mellom ordenes form og betydning i et tverrspråklig perspektiv.
Av Ugnius Vizgirda Mikučionis, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen
Språkprat har mange lesere – og en del av disse er lærere og skoleelever. Likevel tror vi at mange av tekstene har et didaktisk potensial som til nå har vært uutnyttet. Språkprat har derfor satt i gang prosjektet Språkprat til skolen, der vi tilrettelegger for at Språkprat-tekstene kan brukes som en ressurs i språkdelen av norskfaget på videregående skole.
Passiv har fått et ufortjent dårlig rykte. Det sies at det forkludrer språket og at vi helst skal bruke aktiv i stedet, i alle fall hvis vi ønsker å bruke klart språk. Retteprogrammer ber oss ofte om å revurdere passivkonstruksjoner og det kan nesten virke som om passiv er en uting. Så ille er det ikke. Her skal jeg forklare hvorfor passiv er bra og hvorfor vi har flere passivformer på norsk enn på engelsk.
Av Arild Høie Henriksen, førsteamanuensis i engelsk språk og didaktikk ved Universitetet i Agder
Falske venner er et begrep bokstavelig oversatt fra engelsk, der det heter false friends. Det refererer til ord som enten ortografisk (i stavemåten) eller fonetisk (i uttalen) likner på ord i et annet språk, men som har en annen betydning. Vi skal nå jakte på false friends ved å sammenlikne norsk med engelsk, tysk og polsk. I tillegg skal vi kaste et historisk blikk på disse språkene for å se i hvilken grad de er beslektet.
Av Elwira Pajak, master i anvendt lingvistikk og oversettelsesteori (engelsk og tysk)
Kor mykje eller kor lite må æ forandre i ei setning før du les det som dialekt, og koffør skriv æ sånn? I denna språkpraten skriv æ om de som skriv på dialekt, særlig på sosiale medium. Men nei, æ skal ikkje skrive resten av teksten på dialekt? Og koffør ikkje det, ska tru?
Av Geir Bakkevoll, stipendiat i norsk ved Høgskulen på Vestlandet
Det tok 20 år fra jeg oppdaget en kontrafaktisk imperfektiv verbbruk i russisk (og fransk) sjakkspråk til jeg kikket meg selv i speilet og fant en kontrafaktisk presens i norske sjakkspalter. Det ble en historie om nerdens hevn: fra null interesse blant forskere og lekfolk til mange hundre tusen seere direkte på NRK TV. Moralen er at det sære likevel kan appellere ganske bredt.
Av Atle Grønn, professor i russisk lingvistikk ved Universitetet i Oslo
sprakprat.no 