Av Ann-Kristin Molde, norsklærer ved Sotra vidaregåande skule og tidligere universitetslektor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen

Hvordan kan man som norsklærer på videregående skole engasjere elevene i læringen av språkkunnskap? Ett av svarene, som får støtte i dagens læreplanverk (LK20), er at det er viktig for elevenes læring og motivasjon at de får utforske fagstoff og lære stoffet dypere (dybdelæring). I denne språkpraten presenterer jeg et utforskende gruppeprosjekt der elever på vg1 studieforberedende fikk prøve seg som juniorforskere i norskfaget.

I mars 2022 ble språkpraten «Elevar som sosiolingvistiske forskarar» av Ragnhild Lie Anderson publisert. Språkpraten handlet om hvordan man kan gi elever mulighet til å prøve seg som sosiolingvistiske forskere ved å jobbe med et autentisk (‘ekte’) talemålsmateriale. Denne ukens språkprat handler om en annen form for utforskning i språkdelen av norskfaget, nemlig et utforskende gruppeprosjekt som vi på skolen min, Sotra vidaregåande skule, gjennomførte på vg1 studieforberedende etter innføringen av LK20. Prosjektet ble gjennomført samtidig, men adskilt for hver klasse. 

Utforskning står mer sentralt i LK20 enn i tidligere læreplanverk. Som del av evalueringen av fagfornyelsen ble det i 2024 publisert en rapport av Lisbeth M. Brevik mfl. om utforskning på vg1 og vg2 på videregående skole (se rapporten her). I denne rapporten konkluderer de på s. 89 med at lærerne særlig jobbet utforskende med klassene sine i forbindelse med tekstaktiviteter, og da særlig knyttet til skjønnlitteratur. Alle de konkrete eksemplene som ble trukket frem i rapporten, gjaldt også lesing og diskusjoner av noveller, romaner og sakprosa. Samtidig ligger det store muligheter i å jobbe utforskende også med de kompetansemålene i læreplanen som handler om språkkunnskap, for eksempel språksammenligning, talemål eller språkhistorie.

I dette gruppeprosjektet fikk elevene prøve seg som juniorforskere i et gruppeprosjekt som handlet om norsk språk. Hver gruppe trakk hvert sitt tema som de skulle utforske ved å sette seg inn i fagstoff, gjennomføre en undersøkelse med intervju av personer på skolen eller på telefon og diskutere resultatene fra undersøkelsen opp mot fagstoffet. Mesteparten av arbeidet ble gjennomført på en fagdag på seks klokketimer. Før skoledagen var slutt, leverte gruppene inn en PowerPoint-presentasjon, som de fikk godkjent med noen kommentarer. Deretter hadde de muligheten til å forbedre PowerPoint-presentasjonen før de skulle holde presentasjonen i en senere norsktime.[i]

Gruppeprosjektet hadde en rekke ulike temaer. Eksempler var temaene «Norsk grammatikk samanlikna med andre språk» (språksammenligning), «Noreg – eit dialektparadis?»  (talemål) og «Eitt skriftspråk – to målformer?» (språkhistorie). Det at temalisten var såpass bred, var både en styrke og en svakhet ved prosjektet. En styrke var at dette gjorde at alle gruppene fikk hvert sitt undertema å bli «ekspert» på og utforske. Dermed ble det heller ingen presentasjoner i samme klasse som handlet om det samme. Samtidig kommenterte både lærere og elever i etterkant at det varierte hvor mye eller lite elevene kunne om temaene fra før. Oppgavene ble dermed ikke like vanskelige.

Alle gruppene fikk en oppgaveformulering for temaet sitt der det stod hva de skulle svare på. Her er et eksempel i form av oppgaveformuleringen til den første oppgaven, som var utformet på omtrent samme måte som de andre oppgavene:

Selv om denne og de andre oppgaveformuleringene var ganske omfattende, klarte de fleste gruppene å få svart på alt i løpet av fagdagen. Dette forutsatte at lærerne var aktive og veiledet gruppene underveis i prosessen. Denne oppfølgingen hindret at noen grupper stoppet helt opp, og alle gruppene kunne få hjelp når de trengte det.

En sentral del av gruppeprosjektet var at elevene ikke bare skulle lære av sin egen utforskning av temaet sitt, men at de også skulle lære av presentasjonene til de andre gruppene. Presentasjonene stod også sentralt i lærernes vurdering av gruppeprosjektene. Her er det verdt å merke seg at prosjektet ble gjennomført før kunstig intelligens (KI) ble tatt i bruk aktivt i norske klasserom. For gjennomføring av et slikt prosjekt i dag bør man avklare i forkant hva KI kan brukes til og ikke. Det kan også være lurt å følge opp elevene enda tettere i prosessen eller stille flere spørsmål etter presentasjonen for å finne ut hva som viser elevenes faktiske faglige kompetanse.

Ifølge selvbestemmelsesteorien av Edward Deci og Richard Ryan, som står sentralt i teori om læringsmotivasjon, har mennesker tre psykologiske behov som må være tilfredsstilt for at man skal være mest mulig indre motivert for noe, for eksempel for et utforskende gruppeprosjekt om språkkunnskap. Det første er behovet for kompetanse. Det er viktig at elever får oppleve mestring underveis i arbeidet. I lys av hvordan presentasjonene ble, virket det som at alle elevene mestret mye underveis, og veiledningen underveis bidro altså til å forhindre at noen kjørte seg fast. Det andre psykologiske behovet er behovet for tilhørighet. Dette behovet ble dekket ved at elevene fikk jobbe i grupper, noe mange satte pris på. Det tredje psykologiske behovet er behovet for selvbestemmelse (autonomi). Elevene fikk ikke selv velge verken tema, oppgaveformulering eller gruppeinndeling i dette prosjektet, men de fikk underveis i arbeidet stor frihet til å ta valg og å forme sitt eget prosjekt. De fikk for eksempel selv velge hvilke kilder de skulle bruke utenom læreboka, hvem de skulle intervjue, hvordan de skulle gjennomføre intervjuene (f.eks. skriftlig eller på telefon), og hvilke spørsmål de skulle stille.

Alt i alt fungerte dette utforskende gruppeprosjektet om språkdelen av norskfaget slik det var tenkt, både med tanke på læring og motivasjon. Det å være juniorforskere motiverte de fleste elevene i arbeidet, og de fikk kunnskap om språkkunnskap både gjennom egen utforskning av temaet sitt og gjennom å høre på de andre gruppepresentasjonene.

Vil du vite mer?

Språkprat har fra høsten 2023 hatt en egen nettressurs med undervisningsopplegg om ulike språktemaer: «Språkprat til skolen». Les mer om denne nettressursen her: «Om språkprat til skolen». I denne nettressursen er det mange undervisningsopplegg om språkkunnskap med vekt på utforskende oppgaver, og det vil også bli lagt ut flere temaer fremover.  

Som nevnt kan du lese om et annet eksempel på å la elevene jobbe utforskende med språkdelen av norskfaget i språkpraten, «Elevar som sosiolingvistiske forskarar» (11.03.22). Denne språkpraten er skrevet av Ragnhild Lie Anderson, som er førsteamanuensis i nordisk fagdidaktikk ved Universitetet i Bergen.

I språkpraten viser jeg til flere offentlige nettsider som er viktige for skolen. Det gjelder for det første læreplanverket, som dere finner her generelt, med læreplanen i norsk her. For det andre gjelder det nettsiden til Udir om dybdelæring, som dere finner her. For det tredje omtaler jeg evalueringen av fagfornyelsen, og den kan dere lese mer om her. Jeg viser også til følgende rapport om å jobbe utforskende i ulike fag på videregående skole:

Lisbeth M. Brevik mfl.: Å jobbe utforskende på Vg1 og Vg2. Den enkelte lærers undervisning har mer å si enn fagenes egenart (PDF). Rapport fra Universitetet i Oslo, 2024.

Mot slutten av denne språkpraten viste jeg til en psykologisk teori som har blitt mye brukt også i pedagogikken, nemlig selvbestemmelsesteorien av Edward Deci og Richard Ryan. NDLA-teksten «Selvbestemmelsesteori», som du finner her, gir en kort presentasjon av teorien rettet mot elever og lærere. Du kan også for eksempel lese om teorien og se en TED talk om den med Edward Deci ved å gå inn på «Nøkkelen til god motivasjon» på Psykologisk.no.

---

[i] Målet var at flest mulig grupper skulle holde presentasjonen sin for hele klassen, men i grupper der noen elever ikke klarte å gjennomføre det, fikk gruppen heller holde presentasjonen for bare noen få andre elever.