I Skandinavia har vi en spennende språksituasjon, der vi kan kommunisere på tvers av språkene norsk, svensk og dansk. I det resterende Norden er situasjonen noe ulik, ettersom man må lære seg ett av de skandinaviske språkene for å kunne delta i den nordiske kommunikasjonen. Spørsmålet er hvordan dette fungerer i praksis for landene utenfor Skandinavia, og mer spesifikt på Island.

Av Nikoline Sofie Borg, master i norsk grunnskolelærerutdanning 1–7 og grunnskolelærer i Oslo kommune

Når man kommuniserer på tvers av landegrenser, er det vanlig at man benytter seg av et lingua franca, også kjent som et fellesspråk. Globalt er dette ofte engelsk. I Norge, Sverige og Danmark (Skandinavia) er situasjonen noe annerledes, siden de språklige forskjellene mellom norsk, svensk og dansk ikke er så store. Dette gjør at man kan benytte seg av eget morsmål for å kommunisere på tvers i Skandinavia. Dette legger til rette for et spennende språkfellesskap.

Samtidig er det også ønskelig at det resterende Norden, altså Finland, Island, Færøyene og Grønland, skal kunne delta i dette språkfelleskapet. Men ettersom disse språkene skiller seg for mye språklig fra de andre nordiske språkene, kan man ikke benytte seg av eget morsmål, men er nødt til å anvende et annet språk i kommunikasjon med folk fra Norden. Av den grunn undervises det i dansk på Island, Grønland og Færøyene og svensk i Finland.

Man kunne tenke seg at det hadde vært mer naturlig å bruke engelsk som et fellesspråk i en mer globalisert verden. Men det er gode grunner til at man ikke har valgt dette. Det å ha et felles språk skal kunne bidra til å styrke et nordisk fellesskap, og man vil også kunne bevare noe av det som er felles i Norden språklig, kulturelt og historisk. Spørsmålet er hvordan dette fungerer i praksis. Dette utforsket jeg for Island i masteroppgaven min, Skandinavisk språkforståelse på Island (2022), som gjelder Island sin deltakelse i den nordiske kommunikasjonen.

På Island i dag undervises det i dansk blant annet med den hensikt at islendere skal kunne delta i den nordiske kommunikasjonen. Målet er altså at en skal kunne anvende dansk i møte med de andre skandinaviske språkene. Men hjelper denne danskundervisningen faktisk islendere i møte med folk fra Skandinavia og resten av Norden?

Dette var det jeg mer konkret ville utforske i min masteroppgave. Jeg undersøkte i hvilken grad islandske ungdommer forstår norsk gjennom den danskundervisningen de får på skolen. Dette kunne blitt gjort på flere måter, men jeg valgte å avgrense til kun å vurdere den språklige lytteferdigheten, altså hva ungdommene forstår av muntlig norsk. Med andre ord kan resultatene fra masteroppgaven kun antyde noe om en begrenset språkferdighet.

Lytting kan være en utfordrende ferdighet å vurdere ettersom det er en aktiv prosess hos lytteren. I en vurdering av lytteferdigheter er det et poeng å isolere mest mulig til nettopp å kunne teste bare lyttingen. Likevel er det mer ved lytting enn kun det verbale, altså selve ordene som blir sagt. Fordi man i aktiv samtale også vil kunne vurdere det nonverbale (som kroppsspråk), kontekst, tema og mer, i tillegg til det verbale, kan man forstå budskapet uten å forstå hvert enkelt ord.

Da jeg skulle vurdere graden av forståelse, var det viktig for meg å nettopp ta alt dette med når jeg skulle fremstille en språktest. Ettersom man som nevnt sjelden kommuniserer kun ved bruk av ord, valgte jeg at respondentene skulle få visuell støtte til lydklippet i form av et videoklipp. Dette klippet skulle være så autentisk og virkelighetsnært som mulig, samt ha en gjenkjennelig tematikk. Jeg ville også at utdraget i språktesten skulle gi muligheten til å vise til begge ytterpunkter av forståelse (altså fra ingen til full forståelse).

Med dette i tankene valgte jeg ut et klipp fra den kjente norske serien SKAM, fra 2015–2017. SKAM var i sin tid en svært populær serie på grunn av sin tematikk (religion, homofili, identitet, vennskap, m.m.) og sitt format. Det var en serie som engasjerte ungdom (og for øvrig flere generasjoner) ikke bare i Norge, men i store deler av Norden.

Gruppen som skulle delta i undersøkelsen, var islandske ungdommer i niende klasse, altså elever i 13–14-års-alderen, fordelt på vest og sør på Island. Alle islandske elever skal ha den samme kompetansen i dansk etter endt grunnskole. Det er likevel ulikt hvilket trinn de starter med danskundervisning, da skolen selv strukturerer timefordelingen og årstrinn. Normalt begynner man på enten 5., 6. eller 7. trinn.

Ungdommene fikk se det ca. 11 minutter lange klippet, etterfulgt av tolv spørsmål som skulle anslå en vurdering av deres forståelse av norsk. Spørsmålene var oversatt til islandsk, slik at språktesten ble isolert til lytting av selve klippet, ikke også forståelse av spørsmålene. Språktesten var en flervalgsoppgave som ble gjennomført digitalt, der ungdommene kunne velge ett rett svar. Når de hadde svart på et spørsmål, trykket de seg videre, uten mulighet for å gå tilbake.

Et poeng ved språktesten var at alle skulle føle mestring, så det var med vilje lagt inn ett spørsmål med tanke på at alle skulle klare å svare rett. Dette spørsmålet var «Hva spanderte Isak på Jonas?», hvor svaret var kebab. Grunnlaget for antagelsen om at en høy andel skulle svare rett på dette, var på grunn av den visuelle støtten, og at ordet kebab er likt på begge språk.

Språktesten ga ingen mulighet for vurdering av grad av forståelse for hvert spørsmål, da det kun var ett riktig svar. Likevel må det påpekes at enkelte av spørsmålene kunne vise til grad av forståelse. Et eksempel er at man på ett av spørsmålene kunne velge mellom at Isak forteller Jonas at han er homofil, eller at han liker gutter. Begge disse kan vise til at ungdommen har vist forståelse, mens i dette tilfellet var det kun svaret med homofil som ville gi rett svar.

Formålet med hele masterprosjektet var som sagt å undersøke Island sin plass i den nordiske kommunikasjonen, med avgrensning til forståelse ved lytting til norsk tale. Ungdommenes svar ble i etterkant av språktesten gitt en skår fra 0 til 12, som skulle antyde graden av forståelse. Skåren ble videre delt i fire kategorier, der en skår på 0 viser til ingen forståelse, en skår på 1–4 viser lav forståelse, en skår på 5–8 viser middels forståelse, og en skår på 9–12 viser høy forståelse. Skåren ble laget for å systematisere og organisere funnene.

Resultatene til ungdommene fordelte seg som i histogrammet nedenfor.

Funnene fra dette prosjektet antyder at islandske ungdommer har en lav til middels forståelse av norsk, ettersom gjennomsnittskåren var 4,37, som man kan se her:

Disse resultatene var bare for en andel av islandske ungdommer, og man kan dermed kun snakke om en tendens til grad av lytteforståelse på daværende tidspunkt. Når det er sagt, kan resultatene tolkes dithen at danskundervisning på Island gir noen fordeler i den nordiske kommunikasjonen, ettersom det overhodet er noen grad av forståelse. Under selve prosjektet var jeg selv låst til skåren og tolket dette slik at forståelsen var lav. I dag og sett i retrospekt, har jeg et mer positivt syn på resultat, det med bakgrunn i ungdommenes alder og at jeg opplevde at danskfaget hadde en negativ status blant ungdommene. Det er også mulig at resultatene hadde vært annerledes dersom utvalget hadde vært større, blitt gjennomført over hele Island og/eller på eldre elever som har hatt flere år med dansk gjennom skoleløpet.

Det er ut fra dette (nokså) tydelig at Island har en plass i den nordiske kommunikasjonen, gjennom den nøkkelen danskundervisningen gir. Likevel må islendere selv også se nytten og selv velge å anvende det skandinaviske språket fremfor engelsk i møter med andre fra Norden. Blant annet kan danskkunnskaper gi en mulighet i studieløpet, da en kan studere i Skandinavia og bruke dansk. Danskkunnskaper kan også være en fordel i jobb. Jeg opplevde at ungdommene hadde et ønske om å mestre dansk og/ellers norsk bedre for å nettopp kunne forstå serien SKAM. Dette viser som nevnt tidligere at danksundervisningen også kan gi en god nøkkel til kulturelle likheter, blant annet gjennom serier, film, sosiale medier m.m.

Vil du vite mer?

Dersom du vil vite mer om funnene eller hvordan språktesten ble utarbeidet, kan du lese masteroppgaven min i sin helhet: Skandinavisk språkforståelse på Island (2023). Denne finner du her.

For å lese mer om hvordan språksituasjonen i Norden har vært de siste årene, kan du lese rapporten «Har Norden et språkfellesskap» (2021) fra Nordisk ministerråd. Denne finner du her.  

Er du interessert i å finne ut mer om den nordiske kommunikasjonen og om språkpolitikk i Norden, kan du lese mer om det på Nordisk ministerråd sine nettsider, som er her, og i deklarasjonen deres fra 2006, som er her.

Videre kan du også lese om rollen til dansk på Island, i artikkelen «The Role of the Danish Language in Iceland» (2016), skrevet av Auður Hauksdóttir

Vil du lese mer om de nordiske språkene, kan du lese mer om det i Torp sitt kapittel i «Nordens språk med rötter och fötter», som du finner her.