Svaret er: c) Over 50.
Eg har talt meir enn 90 førekomstar av metaforbruk i teksten. Sjå oversikt under.
For å gjera det litt oversiktlegare, har eg sortert dei ulike metaforiske uttrykka på dei ulike koplingane mellom mål- og kjeldedomene som dei uttrykkjer. Kjeldedomenet er det erfaringsområdet (forståingsbakgrunnen) som er assosiert med den bokstavelege/opphavlege tydinga til uttrykket. Måldomenet er det erfaringsområdet som er assosiert med det temaet vi eigentleg snakkar om, altså den metaforiske tydinga til uttrykka i den aktuelle teksten. Merk at mange metaforar er knytt til meir enn ei kjeldedomene–måldomene-kopling. Til dømes kan vi seia at uttrykket ‘kamelsluking’ i tillegg til kjeldedomenet MAT er knytt til kjeldedomena LEVANDE VESEN (kamel) og SJØLVGÅANDE RØRSLE (sluking). Under tabellen er metaforteksten attgjeven med metaforførekomstane markerte med gult.
Metaforisk nytta ord | Kjeldedomene | Måldomene |
Ser/sett/såg, blind, oversåg, ha auge for, bilete, få auge på, sjå i augo, sjå gjennom fingrane med, med opne auge, lata att augo for | SYN | FORSTÅING/VEDGÅING |
Stå på menyen, kamelsluking, få inn med teskei, servert, svelgja, fordøya, tyggja, sluka, kamel | MAT | IDEAR |
Varm, kald | TEMPERATUR | PERSONLEGDOM |
Førte fram til, langt frå, ned(kjølt), på tvers av, rettleia(r) | FYSISK RØRSLE | ENDRING |
Lang (dag), langt tilbake | ROM | TID |
Overført, mål, sikte til, (opp)nå | MÅL | PLAN |
Elefant, store, små, storleik, mygg, kamel, storleik, dyr, på ferde | FYSISKE OBJEKT / LEVANDE VESEN | PROBLEM |
Kjelde, område, domene (eig. ‘område’), diffus, stamme[i], bilete, fast, døgnfluge | FYSISKE OBJEKT / LEVANDE VESEN | ABSTRAKTE FENOMEN |
Stegvis, ta/tek stilling, hengje seg opp i, flisespikkarar, vifta vekk, unngå, låne[ii], ta innover seg, utdjupe, byggja på, forgjengar, siktar mot, sila av, utgangspunkt, fortrengje, orientere, standpunkt | SJØLVGÅANDE RØRSLE | HANDLING |
Knytte til, samankopling, kopling | FYSISK SAMEINING | ABSTRAKT SAMEINING |
[i] Verbet stamme er avleidd av substantivet stamme, jf. til dømes slektstre og idrettsgrein.
[ii] Språklege lån er noko anna enn vanlege lån: Donorspråket har framleis ordet sjølv om vi lånar det, og vi gjev aldri lånordet tilbake.