I siste del av 1800-talet auka det kulturelle mangfaldet i Noreg gjennom innvandring frå fleire kantar. På denne tida vart det for første gong etablert eit jødisk miljø på norsk jord, og dermed fekk også språkfloraen ein ny tilvekst: jiddisk. Ein stor del av den jødiske innvandrargruppa hadde jiddisk som morsmål, og språket vart halde i hevd heilt fram til andre verdskrigen. Tendensen var likevel ein snøgg overgang til norsk i mange brukssamanhengar. Her skal vi sjå på nokre av årsakene til dette språkskiftet og dermed kaste lys over kvifor jiddisk aldri fekk status som minoritetsspråk i Noreg. 

Av Stian Hårstad, professor i nordisk språkvitskap ved Noregs teknisk-naturvitskapelege universitet (NTNU) 

Språkhistorie er et tradisjonelt maskulint felt, der menn har skrevet historien, og der menn har skrevet de tekstene som er brukt for å vise tidligere tiders språkbruk. I denne artikkelen oppfordres det til å inkludere kvinners språkbruk og et kjønnsperspektiv i historien, og det gis eksempler på hvordan det kan gjøres.

Av Agnete Nesse, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen

Som elev i den norske skolen blir en gjerne bevisstgjort konseptet stavelse gjennom klappelek. Men det er mer å lære om stavelser utover hvordan en kan dele opp ordet fargeblyant i far-ge-bly-ant. Når du snakker norsk, forholder du deg nemlig helt intuitivt til en masse regler om hvordan en kan kombinere lyder. I denne språkpraten vil du lære mer om reglene som regulerer stavelser, og hvilken rolle de spiller når du løser kryssord.

Av Malin Bakke Frøystadvåg, doktorgradsstipendiat ved Høgskulen i Østfold og ph.d.-kandidat ved Universitetet i Bergen

Om du talar ett nordiskt språk, så är oddsen höga att du har yttrat ett lågtyskt ord under de senaste tio minuterna (och läst två till i den här första meningen). Lågtyskan är i dag ett regionalt språk i norra Tyskland och en del av Nederländerna. Men den har ett storslaget förflutet som sjöhandelns språk omkring Nord- och Östersjön. Och det har avsatt spår i grannspråkens ordförråd. I denna språkprat kommer vi att titta närmare på hur lågtyskan har påverkat de nordiska språken. 

Av Steffen Höder, professor i nordiska språk vid Kiels universitet 

Mens det kjønnsnøytrale pronomenet hen nå har blitt tatt inn i norske ordbøker, er situasjonen fortsatt uavklart for pronomenet de, som er et kjønnsnøytralt alternativ til hen, han og hun. Kommer de til å få fotfeste i det norske språket som et kjønnsnøytralt pronomen? Kommer både hen og de til å sameksistere i det norske språket fremover? Og hva synes språkbrukere om slike nye pronomen?

Av Mari Lund Eide, doktorgradsstipendiat i engelsk fagdidaktikk, med forskning på hvordan engelsklærere nærmer seg kontroversielle tema i klasserommet, ved Universitetet i Bergen