I Noreg er det eit politisk mål å sikre at alle innvandrarar får ei god norskopplæring. Tilstrekkelege norskferdigheiter er avgjerande for å bli integrert i det norske samfunnet, men den norske språksituasjonen med to likestilte målformer opnar opp for eit viktig spørsmål. Kva slags norsk skal innvandrarane lære først: bokmål eller nynorsk? I dette innlegget skal vi sjå nærare på kva nokre innvandrarar i nynorskkommunar meiner om denne problemstillinga.

Av Birgitte Fondevik og Hilde Osdal, førstelektorar i norsk ved Høgskulen i Volda

Er der samanheng mellom norsk bjørnebær og dansk brombær? For bjørnen seier jo brum … Og kva tyder eigentleg ordet krekling? I denne bærteksten får du vita noko både om etymologien bak enkelte bærnamn og om kva for nokre dyr som får dårlege bær oppkalla etter seg. Dette er ein oppfølgingstekst til dette innlegget som me publiserte på Språkprat i 2017.

Av Krister SK Vasshus, doktorgradsstipendiat med tilknyting til Språksamlingane ved Universitetet i Bergen

En av de største utfordringene nordmenn har når vi skal lære spansk, er alle bøyningsformene som finnes av verb. For eksempel finnes det tjueto mulige spanske oversettelser av den norske formen kjøpte. I dette innlegget skal vi se på hva det er de spanske verbformene uttrykker, som de norske ikke uttrykker.

Av Margrete Dyvik Cardona, førsteamanuensis i spansk språk ved Norges Handelshøyskole

I jakta på gode måtar å arbeide med opplæring i nynorsk som sidemål har mange lærarar og elevar prøvd å bruke nynorsk som bruksspråk i norskfaget. Med nynorsk som bruksspråk lar ein sidemålet få vere undervisningsspråk medan ein arbeider med ulike faglege emne, utan at ein tematiserer at dette er nynorskopplæring. I dette innlegget får du døme på ein slik arbeidsmåte i nynorsk som sidemål.

Av Kristin Kibsgaard Sjøhelle, førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Høgskulen i Volda

Aksepten for norsk med utanlandsk aksent er generelt sett høg. Oppfatningane ser likevel ut til å vera litt ulike når ein samanliknar lærarstudentar over ein periode på 10 år. Elevar og komande lærarar ser også ut til å ha ulike oppfatningar når det gjeld kor tolerante dei er til aksentprega norsk hjå lærarar generelt og norsklærarar spesielt. I dette innlegget vil eg samanlikna nokre studiar der ein har undersøkt haldningar til det å snakka med utanlandsk aksent.

Av Ragnhild Lie Anderson, førsteamanuensis i nordisk fagdidaktikk/språk

Kva skjer eigentleg når eit nytt ord kjem inn i det norske språket? I denne teksten skal eg fortelja litt om korleis ordforrådet i norsk språk blir påverka av andre språk, og korleis dei norske språkbrukarane påverkar desse lånorda.

Av Krister SK Vasshus, doktorgradsstipendiat knytt til Språksamlingane ved UiB

Metonymi kan seiast å vera metaforen sin smålåtne, men driftige slektning. I høve til den meir iaugefallande og omtalte metaforen vekkjer metonymien vanlegvis ikkje så mykje oppsikt, men metonymi er eit utbreidd språkleg fenomen som lèt oss uttrykkja oss økonomisk og poengtert. I dette innlegget skal vi bli betre kjende med metonymi.

Av Helga Mannsåker, førstelektor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen