I denne språkpraten diskuterer vi noen likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk innen ordforråd, morfologi og syntaks. Å lese en tekst på norrønt kan by på utfordringer for den som ikke har studert norrøn filologi. Men det blir forhåpentlig lettere etter at du har lest denne språkpraten. Kanskje får du til og med lyst til å lese mer?
Av Ugnius Vizgirda Mikučionis, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen
Du tror kanskje at det er ordene som er byggeklossene i setninger. Men det stemmer egentlig ikke. Det er det nemlig setningsleddene som er. Denne språkpraten handler om hva setningsledd er, og om hvilke typer setningsledd som er de viktigste byggeklossene i setninger.
Av Ann-Kristin Molde, norsklektor ved Sotra vidaregåande skule og tidligere universitets- og høgskolelektor ved Universitetet i Bergen og Høgskulen i Volda
Bil er et substantiv, elske er et verb, og rød er et adjektiv. Vi har alle lært om ordklasser på skolen. Men hvorfor er de inndelt slik? Og er dette den eneste eller beste løsningen?
Av Klara Sjo, forsker og leksikograf ved Universitetet i Bergen
Jordmoryrket er den eldste kvinneprofesjonen vi veit om, jordmødre er nemnde alt i Det gamle testamentet. For nokre få år sidan starta styresmaktene med å døype om yrkestitlar for å få dei kjønnsnøytrale. Kvifor skjedde det da ikkje noko med «jordmor»?
Av Ernst Håkon Jahr, professor dr. philos. ved Universitetet i Agder
Denne teksten er ei vidareutvikling av debattinnlegget «-Kva tyder jordmor?» som vart publisert i Sykepleien.no 25.03.21.
Tror du at latin var et språk som ble brukt side om side med norrønt i Norge i middelalderen? Eller tenker du at latin hadde lite med vanlige folk å gjøre og var forbeholdt kirken og aristokratiet? Sannheten ligger midt imellom disse to ytterpunktene.
Av Stefan Drechsler, norrønfilolog ved Universitetet i Bergen
Dette hjartesukket høyrer vi ofte i framandspråksklasserommet. Det lette svaret er «fordi eg seier det», men veldig pedagogisk […]
En del ord er svært like på tvers av språk. Likheten kan komme av at beslektede språk har nedarvet de samme ordene fra et felles grunnspråk. Slektskapsordene mor, far, bror, søster, sønn og datter er typiske arveord. I andre tilfeller kommer likheten av at ord har blitt lånt fra ett språk til et annet. I denne språkpraten ser vi nærmere på noen slektskapsord i et utvalg av språk i et «arv eller lån»-perspektiv.
Av Ugnius Vizgirda Mikučionis, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen
I siste del av 1800-talet auka det kulturelle mangfaldet i Noreg gjennom innvandring frå fleire kantar. På denne tida vart det for første gong etablert eit jødisk miljø på norsk jord, og dermed fekk også språkfloraen ein ny tilvekst: jiddisk. Ein stor del av den jødiske innvandrargruppa hadde jiddisk som morsmål, og språket vart halde i hevd heilt fram til andre verdskrigen. Tendensen var likevel ein snøgg overgang til norsk i mange brukssamanhengar. Her skal vi sjå på nokre av årsakene til dette språkskiftet og dermed kaste lys over kvifor jiddisk aldri fekk status som minoritetsspråk i Noreg.
Av Stian Hårstad, professor i nordisk språkvitskap ved Noregs teknisk-naturvitskapelege universitet (NTNU)
I denne språkpraten skal me sjå nærare på kva setningsledd er, og kva som er samanhengen mellom setningsledd og bruk av komma.
Av Ragnhild Lie Anderson, førsteamanuensis i nordisk fagdidaktikk ved Universitetet i Bergen
Språkhistorie er et tradisjonelt maskulint felt, der menn har skrevet historien, og der menn har skrevet de tekstene som er brukt for å vise tidligere tiders språkbruk. I denne artikkelen oppfordres det til å inkludere kvinners språkbruk og et kjønnsperspektiv i historien, og det gis eksempler på hvordan det kan gjøres.
Av Agnete Nesse, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen
sprakprat.no 