Bil er et substantiv, elske er et verb, og rød er et adjektiv. Vi har alle lært om ordklasser på skolen. Men hvorfor er de inndelt slik? Og er dette den eneste eller beste løsningen?
Av Klara Sjo, forsker og leksikograf ved Universitetet i Bergen
Bil er et substantiv, elske er et verb, og rød er et adjektiv. Vi har alle lært om ordklasser på skolen. Men hvorfor er de inndelt slik? Og er dette den eneste eller beste løsningen?
Av Klara Sjo, forsker og leksikograf ved Universitetet i Bergen
Tror du at latin var et språk som ble brukt side om side med norrønt i Norge i middelalderen? Eller tenker du at latin hadde lite med vanlige folk å gjøre og var forbeholdt kirken og aristokratiet? Sannheten ligger midt imellom disse to ytterpunktene.
Av Stefan Drechsler, norrønfilolog ved Universitetet i Bergen
Hva har forhåndsregel og muskedunder til felles? Jo, begge er eksempler på folkeetymologier, altså det at et sjeldent eller fremmed ord endrer seg påvirket av andre og mer kjente ord, slik at de skal bli lettere å forstå.
Av Klara Sjo, leksikograf ved Revisjonsprosjektet, UiB
Skyer opptrer som kjent i mange ulike former og format. Men veit du kva dei ulike skytypane heiter, og korleis skyene fekk sine vitskaplege namn? Og veit du kva type vêr dei ulike skytypane indikerer? Desse spørsmåla får du svar på i denne tverrfaglege språkpraten, som gjev deg både språkleg og meteorologisk kunnskap.
Av Anders Doksæter Sivle, forskar ved Meteorologisk institutt i Bergen, og Helga Mannsåker, førsteamanuensis i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen
De bestemte artiklene er en selvsagt del av morsmålet både for oss moderne nordmenn og for en stor andel av Europas øvrige befolkning. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Først de siste par tusen årene har bestemte artikler begynt å dukke opp i de ulike europeiske språkene. Hvordan oppsto den bestemte artikkelen, og hva er forholdet til demonstrativer? Dette skal jeg forsøke å gi et svar på i dette innlegget, på basis av mine undersøkelser av bestemte artikler og demonstrativer i latin.
Av Mari Johanne Bordal Hertzenberg, ph.d. i latin og studiekonsulent for idéhistorie, antikk kultur og klassiske språk
Medisinske fagord er som oftest av latinsk eller gresk opphav, men noen ganger dukker det opp ord fra andre språk i det medisinske vokabularet. Veisalgia er ett av disse. Hvor kommer det fra, og hvorfor nettopp dette ordet? Og hva er forbindelsen med norsk?
Av Klara Sjo, universitetslektor ved Norges handelshøyskole