Jenten og solen – kommer du fra Bergen, høres dette kanskje helt korrekt ut. Kommer du fra andre deler av landet, kan det skurre litt. Alle som snakker norsk, vet at det finnes mye variasjon i språket i både skrift og tale. Har du noen gang lagt merke til at dette også gjelder grammatisk kjønn, og at kjønnssystemet i Bergen skiller seg ut fra resten av landet?
Av Celine Weisenfeld, master i norrøn filologi
Etternamn er det siste namnet i namnerekkja i offisielle namn i Noreg og mange land, slik som Olsen […]
Heter det har knekt, eller knekket, eller kanskje knukket? Lo eller ledde? Spydde eller spøy? Skrev eller skrivde? Slike spørsmål dukker ofte opp i Norge, både på Språkrådets nettsider og i ganske heftige diskusjoner på nettet. I denne språkpraten skal vi se på hvorfor slike former oppstår, og hva de kan fortelle oss om hvordan språket fungerer.
Av Emilija Tribocka, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo
Du har kanskje sett norrøne tekster i bøker, på nettsider eller på bilder. Men visste du at skriftspråket i håndskriftene ser nokså annerledes ut enn det vi som oftest ser i moderne utgaver av norrøne tekster? Og visste du at det er flere måter å gjengi norrøne tekster på? I denne språkpraten diskuterer vi noen sider ved norrønt skriftspråk og ulike utgaver av norrøne tekster.
Av Ugnius Vizgirda Mikučionis, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen
Tror du at latin var et språk som ble brukt side om side med norrønt i Norge i middelalderen? Eller tenker du at latin hadde lite med vanlige folk å gjøre og var forbeholdt kirken og aristokratiet? Sannheten ligger midt imellom disse to ytterpunktene.
Av Stefan Drechsler, norrønfilolog ved Universitetet i Bergen
I siste del av 1800-talet auka det kulturelle mangfaldet i Noreg gjennom innvandring frå fleire kantar. På denne tida vart det for første gong etablert eit jødisk miljø på norsk jord, og dermed fekk også språkfloraen ein ny tilvekst: jiddisk. Ein stor del av den jødiske innvandrargruppa hadde jiddisk som morsmål, og språket vart halde i hevd heilt fram til andre verdskrigen. Tendensen var likevel ein snøgg overgang til norsk i mange brukssamanhengar. Her skal vi sjå på nokre av årsakene til dette språkskiftet og dermed kaste lys over kvifor jiddisk aldri fekk status som minoritetsspråk i Noreg.
Av Stian Hårstad, professor i nordisk språkvitskap ved Noregs teknisk-naturvitskapelege universitet (NTNU)
Språkhistorie er et tradisjonelt maskulint felt, der menn har skrevet historien, og der menn har skrevet de tekstene som er brukt for å vise tidligere tiders språkbruk. I denne artikkelen oppfordres det til å inkludere kvinners språkbruk og et kjønnsperspektiv i historien, og det gis eksempler på hvordan det kan gjøres.
Av Agnete Nesse, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen
Nyere innvandring har brakt mange nye språk til Norge, men Norge har alltid vært et språkrikt land. Folkevandringer gjennom tusenvis av år har ikke bare skapt et språkmangfold her, men også verden over.
Av Pål Kristian Eriksen, seniorrådgiver i Språkrådet
Om du talar ett nordiskt språk, så är oddsen höga att du har yttrat ett lågtyskt ord under de senaste tio minuterna (och läst två till i den här första meningen). Lågtyskan är i dag ett regionalt språk i norra Tyskland och en del av Nederländerna. Men den har ett storslaget förflutet som sjöhandelns språk omkring Nord- och Östersjön. Och det har avsatt spår i grannspråkens ordförråd. I denna språkprat kommer vi att titta närmare på hur lågtyskan har påverkat de nordiska språken.
Av Steffen Höder, professor i nordiska språk vid Kiels universitet
I Oberá, i Misiones-provinsen nordøst i Argentina, lever det mennesker som har snakket norsk, svensk eller dansk siden de var barn. Vi har møtt dem.
Av Kari Kinn, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen, og Arnstein Hjelde, dosent i norsk ved Høgskolen i Østfold
sprakprat.no 