Jenten og solen – kommer du fra Bergen, høres dette kanskje helt korrekt ut. Kommer du fra andre deler av landet, kan det skurre litt. Alle som snakker norsk, vet at det finnes mye variasjon i språket i både skrift og tale. Har du noen gang lagt merke til at dette også gjelder grammatisk kjønn, og at kjønnssystemet i Bergen skiller seg ut fra resten av landet?
Av Celine Weisenfeld, master i norrøn filologi
Heter det har knekt, eller knekket, eller kanskje knukket? Lo eller ledde? Spydde eller spøy? Skrev eller skrivde? Slike spørsmål dukker ofte opp i Norge, både på Språkrådets nettsider og i ganske heftige diskusjoner på nettet. I denne språkpraten skal vi se på hvorfor slike former oppstår, og hva de kan fortelle oss om hvordan språket fungerer.
Av Emilija Tribocka, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo
De fleste vet hva som menes med verbal, subjekt og objekt. Men hva med den syntaktiske funksjonen adverbial, for ikke å si predikativ? Denne språkpraten handler om noen sentrale likheter og forskjeller på objekt, predikativ og adverbial.
Av Ann-Kristin Molde, norsklektor ved Sotra vidaregåande skule og oppgaveveileder på årstudium i nordisk ved Høgskulen i Volda
Er du en av de som sier en bok eller ei bok? Kanskje bytter du litt på hva du sier, uten å tenke noe særlig over når du sier «en», og når du sier «ei»? Denne språkpraten handler om et morsomt fenomen som skjer i en dialekt når talerne går fra å bruke et tre-kjønns-system til å bruke et to-kjønns-system.
Av Ida-Sofie Barkerud, utdanna norsklektor fra Høgskulen i Østfold
I denne språkpraten diskuterer vi noen likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk innen ordforråd, morfologi og syntaks. Å lese en tekst på norrønt kan by på utfordringer for den som ikke har studert norrøn filologi. Men det blir forhåpentlig lettere etter at du har lest denne språkpraten. Kanskje får du til og med lyst til å lese mer?
Av Ugnius Vizgirda Mikučionis, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen
Du tror kanskje at det er ordene som er byggeklossene i setninger. Men det stemmer egentlig ikke. Det er det nemlig setningsleddene som er. Denne språkpraten handler om hva setningsledd er, og om hvilke typer setningsledd som er de viktigste byggeklossene i setninger.
Av Ann-Kristin Molde, norsklektor ved Sotra vidaregåande skule og tidligere universitets- og høgskolelektor ved Universitetet i Bergen og Høgskulen i Volda
Bil er et substantiv, elske er et verb, og rød er et adjektiv. Vi har alle lært om ordklasser på skolen. Men hvorfor er de inndelt slik? Og er dette den eneste eller beste løsningen?
Av Klara Sjo, forsker og leksikograf ved Universitetet i Bergen
Dette hjartesukket høyrer vi ofte i framandspråksklasserommet. Det lette svaret er «fordi eg seier det», men veldig pedagogisk […]
I denne språkpraten skal me sjå nærare på kva setningsledd er, og kva som er samanhengen mellom setningsledd og bruk av komma.
Av Ragnhild Lie Anderson, førsteamanuensis i nordisk fagdidaktikk ved Universitetet i Bergen
Kva skjer når ein let lærarstudentar bryne seg på grammatikkoppgåver berre med utgangspunkt i sin eigen språklege intuisjon? Vi undersøkte!
Av Brita Ramsevik Riksem, førsteamanuensis i norskdidaktikk ved fagseksjon for norsk, Institutt for lærarutdanning, NTNU Trondheim
sprakprat.no 