Setningenes byggesteiner er ikke ord, slik man gjerne skulle tro, men setningsledd. Dette undervisningsopplegget skal hjelpe dere med å forstå og å lære dere bedre hva setningsledd er, hva syntaktiske funksjoner er, og hvilke syntaktiske funksjoner setningsledd kan ha.  

Undervisningsopplegget består av tre deler. Del A består av noen introduserende spørsmål. I del B skal du lese ett eller to Språkprat-innlegg om setningsledd og syntaktiske funksjoner og jobbe med oppgaver om dette. Del C består av en rekke ulike typer oppgaver og aktiviteter som vil gi mer utforskning av tematikken.  

Er du lærer og ønsker mer informasjon, løsningsforslag og vurderingsoppgaver, finner du dem på lærersiden til «Språkprat til skolen». Lærersidene er passordbeskyttet, og du kan få passordet ved å skrive til post@sprakprat.no. Dette undervisningsopplegget handler om grunnleggende grammatikk, og det er ingen egne vurderingsoppgaver til akkurat dette.  

DEL A: INTRODUKSJON TIL TEMAET OG TEKSTENE 

A-1: Introduserende spørsmål 

1. Hvilke syntaktiske funksjoner finner dere i denne setningen: «Per gav Kari en is i går»? 

2. Hva menes med begrepet syntaktisk funksjon? 

3. Tenk på språkene dere kan. Har disse språkene også syntaktiske funksjoner? Vis med eksempler. 

4. Hva er et setningsledd? Forklar gjerne med eksempler. 

DEL B: LESING AV SPRÅKPRAT-INNLEGG OG OPPGAVER TIL TEKSTENE 

Dette undervisningsopplegget har to Språkprat-innlegg koblet til seg: ett med grunnleggende kunnskap om setningsledd og de tre syntaktiske funksjonene subjekt, verbal og direkte objekt (B-1) og ett om likheter og forskjeller på de syntaktiske funksjonene objekt, predikativ og adverbial (B-2). Det er mulig å bare jobbe med det første Språkprat-innlegget og de oppgavene som hører sammen med det.  

B-1: Grunnleggende kunnskap om setningsledd og syntaktiske funksjoner 

Les Språkprat-innlegget «Setningsledd – byggeklossene i setningene» (2025, 21. februar) av Ann-Kristin Molde, og svar på disse spørsmålene:  

B-1-1: Spørsmål til teksten 

1. Hva menes det med at det er setningsledd, ikke ord, som er byggeklossene i setningene? 

2. Hva er et setningsledd? Lag en setning, og vis hva som er setningsleddene. 

3. Hva menes med et verbal? Gi to egne eksempler på verbal.  

4. Hvilken ordklasse har ordene med den syntaktiske funksjonen verbal? 

5. Hva skiller finitte verbformer fra infinitte (ikke-finitte) verbformer? Gi eksempler.  

6. Hva menes med et subjekt? Gi to egne eksempler på subjekt.  

7. I norrøn tid kunne man ha setninger som «Rignir», men nå sier/skriver vi heller «Det regner». Kommenter hva denne forskjellen går ut på grammatisk sett. 

8. Hva menes med imperativsetninger, og hva skiller dem fra andre setninger? 

9. Hva menes med et direkte objekt? Gi to egne eksempler på direkte objekt. 

10. Hva er det som bestemmer om en setning får et direkte objekt eller ikke? 

B-1-2: Definer fagbegrepene 

1. setning 

2. setningsledd 

3. subjekt 

4. verbal 

5. direkte objekt 

6. finitte og infinitte verb 

7. imperativsetning 

8. underforstått subjekt 

9. subjektstvang 

10. formelt subjekt 

B-1-3: Diskusjonsoppgave 

Hva tror dere er grunnen til at det er akkurat verbal (og ikke for eksempel objekt) som er obligatorisk i alle norske setninger?  

B-2: Utdypende kunnskap om syntaktiske funksjoner 

Les Språkprat-innlegget «Objekt, predikativ og adverbial – noen sentrale likheter og forskjeller» (2025, 12. september), og svar på disse spørsmålene:  

B-2-1: Spørsmål til teksten 

1. Hvor i setninger har de fleste typer objekt, predikativ og adverbial sin faste plass? Gi eksempel.  

2. Er det andre steder i setningen disse setningsleddene også kan stå? Gi eksempel. 

3. Hva har alle objekt til felles med subjekt? Gi eksempel. 

4. Hva menes med et indirekte objekt? Gi eksempel. 

5. Hva menes med predikativ? Gi eksempel 

6. Hva er forskjellen på subjektspredikativ og objektspredikativ? Gi eksempler. 

7. Hva menes med et omstendighetsadverbial? Gi eksempel. 

8. Hva menes med et setningsadverbial? Gi eksempel. 

B-2-2: Definer fagbegrepene 

1. forfelt 

2. midtfelt 

3. sluttfelt 

4. indirekte objekt 

5. predikativ 

6. subjektspredikativ 

7. objektspredikativ 

8. uselvstendig verb 

9. omstendighetsadverbial 

10. setningsadverbial 

B-2-3: Diskusjonsoppgave 

Hvilken av de syntaktiske funksjonene kunne vi best klart oss uten? Begrunn svaret.  

DEL C: UTFORSKNING OG REFLEKSJON RUNDT TEMAET 

C-1: Samarbeidslæring om syntaktiske funksjoner 

Elevene jobber i grupper på ca. fire personer. Gruppene lager en felles PowerPoint-presentasjon som alle i gruppen kan redigere. Hver elev i gruppen skal sette seg nærmere inn i en (eller flere) av de syntaktiske funksjonene og lage et lysbilde til PowerPoint-presentasjonen om denne (disse). Her er de syntaktiske funksjonene som hver elev kan ta ansvar for:  

• Elev 1: subjekt og verbal 

• Elev 2: indirekte objekt og direkte objekt 

• Elev 3: predikativ 

• Elev 4: adverbial 

C-2: Syntaktiske funksjoner – øvingsoppgaver 1  

Sett først en skråstrek mellom alle setningsleddene i helsetningene nedenfor.  

Skriv deretter ved de ulike setningsleddene hvilken syntaktisk funksjon de har. 

Se eksempelsetningen nedenfor.  

Analysesetninger 

1. Jeg (SUBJEKT) / ser (VERBAL) / en hest (DIREKTE OBJEKT). 

2. Hesten står på veien. 

3. Den er veldig stor.  

4. Jeg ser en ku ved gjerdet.  

5. Både hesten og kua spiser gress. 

6. Begge to lever på en gård.  

7. Jeg vil ikke hoppe strikk. 

8. Det vil nok den lille broren min.  

9. I morgen skal jeg på kino. 

10. Ingen ville danse swing i går.  

11. I morgen vil derimot noen danse swing. 

12. Mannen med hatt på hodet vil gå en liten tur. 

C-3: Syntaktiske funksjoner – øvingsoppgaver 2  

Sett først en skråstrek mellom alle setningsleddene i helsetningene nedenfor.  

Skriv deretter ved de ulike setningsleddene hvilken syntaktisk funksjon de har. 

Se eksempelsetningen nedenfor.  

Analysesetninger 

1. Han (SUBJEKT) / gav (VERBAL) / kjæresten sin (INDIREKTE OBJEKT) / et fint smykke (DIREKTE OBJEKT).  

2. Den gamle mannen er sliten. 

3. Stille går han inn på biblioteket. 

4. De smyger seg ikke i det høye gresset.  

5. Barna på gården hopper i høyet hver sommer. 

6. I morgen skjer nok det hun har ventet på. 

7. Ingen har noen gang vært glade når det regner. 

8. De unge vet alltid best. 

9. Jenta som sitter borte i kroken, kjenner jeg ikke. 

10. Petter så dem nakne i badebassenget. 

11. Dersom Frode ikke får hoppe strikk, blir han sur. 

12. Skilpadden Fredrik eide, var gammel og grå. 

C-4: Klasseromsdiskusjon og debatt 

Hvilke syntaktiske funksjoner kunne vi klart oss uten i norsk, men likevel gjort oss forstått? Gi eksempler, og begrunn svaret. 

Jobb med dette i grupper.  

Etterpå presenterer gruppene (eller noen av gruppene) svarene sine for klassen.  

C-5: Lek og spill – syntaktiske funksjoner-memory 

Dette spillet finnes på lærersiden (lenke).  

C-6: Utforskningsoppgaver om forholdet mellom setningsledd og syntaktiske funksjoner  

En del ganger kan et setningsledd ha ulike syntaktiske funksjoner i ulike setninger. Et eksempel på dette har vi for setningsleddet «ballen», som kan være følgende:  

1. SUBJEKT: «Ballen ligger her.» 

2. DIREKTE OBJEKT: «Jeg sparket ballen.»  

3. INDIREKTE OBJEKT: «Jeg gav ballen et spark.» 

I denne oppgaven skal dere finne ut hvilken eller hvilke syntaktiske funksjoner det er mulig for setningsleddene nedenfor å ha i norsk. Vis eksempler på setninger, som i eksempelet ovenfor.  

Jobb med dette individuelt eller i par/grupper først. Diskuter deretter svarene i klassen. 

1. Hvilke syntaktiske funksjoner kan setningsleddet «i går» ha? Gi eksempel/eksempler. 

2. Hvilke syntaktiske funksjoner kan setningsleddet «fin» ha? Gi eksempel/eksempler. 

3. Hvilke syntaktiske funksjoner kan setningsleddet «han» ha? Gi eksempel/eksempler. 

4. Hvilke syntaktiske funksjoner kan setningsleddet «hatt» ha? Gi eksempel/eksempler. 

5. Hvilke syntaktiske funksjoner kan setningsleddet «svart» ha? Gi eksempel/eksempler. 

Språkprat til skolen er utviklet av en arbeidsgruppe som består av både forskere og lærere. Les mer om Språkprat til skolen og hvem som står bak nettressursen, på siden Om Språkprat til skolen (lenke til siden på tittelen Om språkprat til skolen).