Skynamn i norsk og geografi – Vitskapleg namngjeving

 

Ein nyttar leddet cumulus om skyer som har haugform. Foto: flickr.

Del A: Introduksjon til temaet og teksten

Oppgåve A-1: Introduserende spørsmål

  1. Kva er fagspråk for noko?
  2. Opplever du at det blir brukt meir fagspråk i nokre fag enn i andre fag?
  3. Kan du gje eksempel på nokre fagord som de har lært i det siste?
  4. Kveit du om skyer frå før?
  5. Kva veit du om namn på ulike typar skyer?

DEL B: LESING AV SPRÅKPRAT-INNLEGG OG OPPGÅVER TIL TEKSTEN

Les Språkprat-innlegget «Skynamn – ei forteljing om fantasi, poesi og vitskap» (2022) av Anders Doksæter Sivle og Helga Mannsåker.

B-1: Spørsmål til teksten

  1. Kva er hovudforskjellen på folkelege og vitskaplege namn på naturfenomen?
  2. Kva var dei tre fordelane med Howard si klassifisering av skytypar?
  3. Kor mange typar skyformasjonar finst det, og kva heiter dei ulike typane?
  4. Kor mange variantar av høgd på himmelen finst det, og kva består skyene på dei ulike høgdene typisk av?
  5. Kva er fellestrekket for skyer som har leddet nimbus i namnet sitt?
  6. Kva vêr er skytypane cirrus, cirrostratus, altostratus og cumulus teikn på?

B-2: Forklar uttrykka

  1. omsettingslån/kalkar
  2. meteorologi
  3. å kondensere
  4. å klassifisere
  5. milepæl
  6. term
  7. (ein) variabel
  8. forleddsform
  9. nedbør

DEL C: FORDJUPING OG UTFORSKING AV TEMAET

C-1: Klasseromsdiskusjon og debatt

a. Ekstremvêr får tildelt personnamn av meteorologar. Kvifor det, trur du?

b. Kvifor trur du ein starta å bruka mannsnamn i tillegg til kvinnenamn i 1978?

c. Hadde du likt at eit ekstremvêr fekk ditt fornamn? Kvifor/Kvifor ikkje?

C-2: Praktiske aktivitetar utanfor klasserommet

Observer, dokumenter og klassifiser skyer.