https://sprakprat.no/dialektskriving-og-tilpassing-av-talesprak-sprak-og-identitet-2/2026-03-02T10:27:24+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/forholdet-mellom-talemal-og-identitet-sett-i-lys-av-talespraklige-avvikere/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/09/image-1.pngimage-1https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/09/image.pngimage2026-03-02T10:25:51+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/2026/02/19/hvordan-skrive-med-runer-pa-moderne-sprak/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2026/02/image-12.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2026/02/image-11.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2026/02/image-10.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2026/02/image-9.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2026/02/image-8.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2026/02/image-7.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2026/02/image-6.pngimage2026-02-19T10:55:59+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2026/02/05/er-trondersk-spesielt-artig-om-spraklige-stereotypier/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2026/02/pexels-photo-17314016.jpegthree cups of tea with lemon slices and tea bagsFoto av FLORENCIA M.SURACE pu00e5 <a href="https://www.pexels.com/photo/three-cups-of-tea-with-lemon-slices-and-tea-bags-17314016/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2026/02/several-moustaches-in-paper-on-sticks-no-people.pngseveral-moustaches-in-paper-on-sticks-no-peoplehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2026/02/image-4.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2026/02/image-3.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2026/02/image-2.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2026/02/image-1.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2026/02/image.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2026/02/pexels-photo-1212407.jpegmulticolored paint drippingsFoto av Alexander Grey pu00e5 <a href="https://www.pexels.com/photo/multicolored-paint-drippings-1212407/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2026/02/nf.wl01844.jpgNF.WL018442026-02-05T11:44:28+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/sprakprat-til-skolen/2026-01-29T16:12:06+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/syntaktiske-funksjoner-2/2026-01-29T16:10:05+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/syntaktiske-funksjoner/2026-01-29T16:07:50+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/grammatikk-konkurranse-skiskyting-eller-quiz/2026-01-29T15:47:19+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/aktivitet-grammatikk-konkurranse-skiskyting-eller-quiz/2026-01-29T15:44:30+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/dialekter-og-skriftsprak/2026-01-28T09:53:18+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/om-nettressursen-sprakprat-til-skolen/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/01/skjermbilde-2025-01-30-162750.pngSkjermbilde 2025-01-30 1627502026-01-28T09:51:30+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/didaktiske-sprakprater/2026-01-28T09:35:42+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/om-sprakprat/2026-01-28T09:30:33+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/redaksjonen/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/09/portrettbilete.jpgportrettbiletehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/08/portrettbilete.jpgportrettbiletehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/09/mg_0027.jpg_MG_0027https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/helga-protrett.jpgHelga.protretthttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/e-b-protrett.jpgE.B.protretthttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/rosa-protrett.jpgRosa.protretthttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/a-k-protrett.jpgA.K.protretthttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/06/ann-kristin.jpgAnn-Kristin2026-01-28T09:28:33+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/norsk-teiknsprak-nts-eit-gestuelt-visuelt-sprak/2026-01-27T17:30:45+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/norsk-teiknsprak-nts-eit-gestuelt-visuelt-sprak-2/2026-01-27T17:21:28+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/samer-og-samiske-sprak-kultur-og-historie/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/07/image-3.pngimage-3https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/07/image-2.pngimage-2https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/07/image-1.pngimage-1https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/05/image-18.pngimage-182026-01-27T17:14:59+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/skandinavisk-safari-i-frukt-og-gront-skilnader-og-likskapar-mellom-dansk-svensk-og-norsk-ordforrad-2/2026-01-27T14:10:26+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/skandinavisk-safari-i-frukt-og-gront-skilnader-og-likskapar-mellom-dansk-svensk-og-norsk-ordforrad/2026-01-27T14:10:01+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/instruks-fasit-til-sprakprats-sprakloype/2026-01-27T14:09:02+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/sprakprats-sprakloype/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/05/image-16.pngimage-162026-01-27T14:08:38+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/instruks-til-skynamn-i-norsk-og-geografi-vitenskapleg-namngiving/2026-01-27T14:07:15+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/skynamn-i-norsk-og-geografi-vitskapleg-namngjeving/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/05/image-14.pngimage-14https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/05/image-13.pngimage-132026-01-27T14:06:12+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/laeringsloype-om-bokmal-og-nynorsk/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/01/pexels-photo-6491797.jpegwoman holding a magnifying glassPhoto by cottonbro studio on <a href="https://www.pexels.com/photo/woman-holding-a-magnifying-glass-6491797/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/01/pexels-photo-1127120.jpegrunning field photographyPhoto by Lukas Hartmann on <a href="https://www.pexels.com/photo/running-field-photography-1127120/" rel="nofollow">Pexels.com</a>2026-01-27T14:04:02+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/laerarinstruks-til-laeringsloype-om-bokmal-og-nynorsk/2026-01-27T13:06:58+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/laerarinstruks-til-sprakhaldningar/2026-01-27T12:57:20+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/sprakhaldningar/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/04/image-8.pngimage-8https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/04/image-7.pngimage-72026-01-27T12:56:50+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/laerarside-til-arbeid-som-sprakforskar/2026-01-27T12:56:15+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/arbeid-som-sprakforskar/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/05/image-3.pngimage-32026-01-27T12:52:51+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/undervisningsopplegg-ordklassar/2026-01-27T08:50:35+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/ordklassar/2026-01-27T08:49:56+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/laererversjon-slektskapsord-i-ulike-sprak/2026-01-27T08:45:35+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/slektskapsord-i-ulike-sprak/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/01/image.jpegimage2026-01-27T08:43:38+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/2025/12/12/hunkjonnet-i-bergensdialekten/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/12/image-4.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/12/image-3.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/12/image-2.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/12/image-1.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/12/image.pngimage2025-12-12T10:23:51+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2025/11/21/etternamn-i-noreg-eit-historisk-overblikk/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/11/image-10.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/11/untitled-design-1.pngUntitled design (1)https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/11/78533638582__b74412e1-e297-45b4-bd5f-bdfd1cee284d-3-edited.jpg78533638582__B74412E1-E297-45B4-BD5F-BDFD1CEE284D (3) - Editedhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/11/pexels-photo-296301.jpegchildren s team building on green grasslandFoto av Lukas pu00e5 <a href="https://www.pexels.com/photo/children-s-team-building-on-green-grassland-296301/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/11/image-9.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/11/image-8.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/11/image-7.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/11/image-6.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/11/image-5.pngimage2025-11-21T10:14:57+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2025/11/07/har-island-en-plass-i-den-nordiske-kommunikasjonen/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/11/pexels-photo-1037999.jpegwhite headphonesFoto av Moose Photos pu00e5 <a href="https://www.pexels.com/photo/white-headphones-1037999/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/11/image-4.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/11/image-3.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/11/image-2.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/11/image-1.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/11/pexels-photo-4558706.jpegcityscape with road behind ocean under cloudy sky in winterFoto av Matheus Bertelli pu00e5 <a href="https://www.pexels.com/photo/cityscape-with-road-behind-ocean-under-cloudy-sky-in-winter-4558706/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/11/pexels-photo-29931626.jpegcolorful street with rainbow pathway in reykjavikFoto av Candid Flaneur pu00e5 <a href="https://www.pexels.com/photo/colorful-street-with-rainbow-pathway-in-reykjavik-29931626/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/11/image.pngimage2025-11-10T17:44:01+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2025/10/02/spydde-eller-spoy-om-boying-og-hva-den-kan-fortelle-oss-om-sprakets-struktur/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/10/pexels-photo-3806764.jpegblack trash bin with full of trashFoto av Markus Spiske pu00e5 <a href="https://www.pexels.com/photo/black-trash-bin-with-full-of-trash-3806764/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/10/pexels-photo-14892223.jpega doll wearing santa hat throwing up in a toilet bowlFoto av Ellie Burgin pu00e5 <a href="https://www.pexels.com/photo/a-doll-wearing-santa-hat-throwing-up-in-a-toilet-bowl-14892223/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/10/pexels-photo-6169056.jpegman in blue jacket and blue denim jeans sitting on brown cardboard boxFoto av Tima Miroshnichenko pu00e5 <a href="https://www.pexels.com/photo/man-in-blue-jacket-and-blue-denim-jeans-sitting-on-brown-cardboard-box-6169056/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/10/pexels-photo-1108822.jpegperson carrying container on the head on roadFoto av Artsy Solomon pu00e5 <a href="https://www.pexels.com/photo/person-carrying-container-on-the-head-on-road-1108822/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/10/pexels-photo-696219.jpegperson drinking wineFoto av Helena Lopes pu00e5 <a href="https://www.pexels.com/photo/person-drinking-wine-696219/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/10/pexels-photo-95425.jpegperson giving fruit to anotherFoto av Erik Scheel pu00e5 <a href="https://www.pexels.com/photo/person-giving-fruit-to-another-95425/" rel="nofollow">Pexels.com</a>2025-10-02T15:29:23+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2025/09/12/objekt-predikativ-og-adverbial-noen-sentrale-likheter-og-forskjeller/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/09/image-4.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/09/image-3.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/09/image-2.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/09/image-1.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/09/image.pngimage2025-09-12T11:34:55+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2025/08/29/skriftspraket-i-norrone-kilder-den-mangfoldige-virkeligheten-og-den-idealiserte-normen/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/08/bilde2-2.jpgBilde2https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/08/bilde1-2.jpgBilde1https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/08/bilde2-1.jpgBilde2https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/08/bilde1-1.jpgBilde1https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/08/bilde2.jpgBilde2https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/08/bilde1.jpgBilde1https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/08/image-3.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/08/image-2.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/08/image-1.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/08/pexels-photo-5986493.jpega close up shot of a sefer torahFoto av cottonbro studio pu00e5 <a href="https://www.pexels.com/photo/a-close-up-shot-of-a-sefer-torah-5986493/" rel="nofollow">Pexels.com</a>2025-08-29T09:33:15+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2024/09/12/kjonn-og-sprakhistorie/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/09/1000006971.jpg1000006971https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/09/image-3.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/09/image-2.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/09/pexels-photo-4554026.jpegback view of person wearing wedding dressPhoto by Leeloo The First on <a href="https://www.pexels.com/photo/back-view-of-person-wearing-wedding-dress-4554026/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/09/image-1.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/09/image.pngimage2025-08-04T10:52:02+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2025/06/20/korleis-avgrense-kva-ferieord-som-bor-sta-i-ordboka/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/06/pexels-photo-27363901.jpega beach with many blue and yellow umbrellasKjelde: Jan van der Wolf pu00e5 <a href="https://www.pexels.com/photo/a-beach-with-many-blue-and-yellow-umbrellas-27363901/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/06/image-9.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/06/pexels-photo-15494607.jpega market stall by a seaFoto av Behnam Ramezani pu00e5 <a href="https://www.pexels.com/photo/a-market-stall-by-a-sea-15494607/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/06/pexels-photo-8886989.jpegwomen holding decoration in storeFoto av Lara Jameson pu00e5 <a href="https://www.pexels.com/photo/women-holding-decoration-in-store-8886989/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/06/image-8.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/06/pexels-photo-4110006.jpegclose up photo of sliced white cakeFoto av Polina Tankilevitch pu00e5 <a href="https://www.pexels.com/photo/close-up-photo-of-sliced-white-cake-4110006/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/06/pexels-photo-96409.jpegperson riding vehicle grayscale photoFoto av Kasuma pu00e5 <a href="https://www.pexels.com/photo/person-riding-vehicle-grayscale-photo-96409/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/06/image-7.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/06/pexels-photo-8212231.jpegphoto of a packed suitcaseFoto av Kindel Media pu00e5 <a href="https://www.pexels.com/photo/photo-of-a-packed-suitcase-8212231/" rel="nofollow">Pexels.com</a>2025-06-20T12:20:34+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2025/06/05/er-bruk-av-hunkjonnsboying-breit/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/06/skjermbilde-2025-06-04-094407.pngSkjermbilde 2025-06-04 094407https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/06/skjermbilde-2025-06-04-094051.pngSkjermbilde 2025-06-04 094051https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/06/image-6.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/06/image-5.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/06/image-4.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/06/image-3.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/06/image-2.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/06/image-1.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/06/image.pngimage2025-06-05T10:22:07+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2025/03/21/likt-og-ulikt-i-norront-og-i-moderne-norsk/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/03/5491689178_aa42357c5b_o.jpg5491689178_aa42357c5b_ohttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/03/image-1.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/03/pexels-photo-3943716.jpegperson putting coin in a piggy bankFoto av cottonbro studio pu00e5 <a href="https://www.pexels.com/photo/person-putting-coin-in-a-piggy-bank-3943716/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/03/image.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/03/tuse33triumfvaeggen_mod_syd_olav_den_hellige.jpgTuse(33Triumfvæggen_mod_syd,_Olav_den_hellige)https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/03/pexels-photo-3933541.jpegancient sculpture of holy warrior in parkFoto av Csongor Kemu00e9ny pu00e5 <a href="https://www.pexels.com/photo/ancient-sculpture-of-holy-warrior-in-park-3933541/" rel="nofollow">Pexels.com</a>2025-03-21T12:06:16+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2025/02/21/setningsledd-byggeklossene-i-setningene/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/02/nytt-dansebilde.jpgNytt dansebildehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/02/image-5.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/02/image-4.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/02/image-3.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/02/image-2.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/02/image-1.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/02/image.pngimage2025-02-27T12:28:22+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/instruks-til-setningsstruktur-og-teiknsetting/2025-01-31T10:04:39+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/setningsstruktur-og-teiknsetting/2025-01-31T10:02:23+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/c-4-sammenligning-mellom-norsk-engelsk-og-annet-valgfritt-sprak-2/2025-01-30T18:40:13+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/c-4-sammenligning-mellom-norsk-engelsk-og-annet-valgfritt-sprak/2025-01-30T18:39:41+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/c-3-sammenligning-mellom-norsk-engelsk-og-spansk-2/2025-01-30T18:39:08+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/c-3-sammenligning-mellom-norsk-engelsk-og-spansk/2025-01-30T18:38:29+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/c-2-sammenligning-mellom-norsk-engelsk-og-tysk-2/2025-01-30T18:37:54+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/c-2-sammenligning-mellom-norsk-engelsk-og-tysk/2025-01-30T18:36:56+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/c-1-sammenligning-mellom-norsk-engelsk-og-fransk-2/2025-01-30T18:36:14+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/c-1-sammenligning-mellom-norsk-engelsk-og-fransk/2025-01-30T18:35:42+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/2025/01/24/hva-har-biler-og-forvirring-til-felles-om-ordklasser-og-inndeling-av-ord/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/01/pexels-photo-278887.jpegbrown scrabble boards with lettersPhoto by Pixabay on <a href="https://www.pexels.com/photo/brown-scrabble-boards-with-letters-278887/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/01/pexels-photo-4720382.jpegboy in white crew neck t shirt holding chocolate jarPhoto by cottonbro studio on <a href="https://www.pexels.com/photo/boy-in-white-crew-neck-t-shirt-holding-chocolate-jar-4720382/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/01/pexels-photo-760860.jpegman in black shirt with black backpack lying on brown grass photoPhoto by Joe Leineweber on <a href="https://www.pexels.com/photo/man-in-black-shirt-with-black-backpack-lying-on-brown-grass-photo-760860/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/01/pexels-photo-1143514.jpegman holding green and brown mapPhoto by veerasak Piyawatanakul on <a href="https://www.pexels.com/photo/man-holding-green-and-brown-map-1143514/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/01/pexels-photo-2147491-1.jpegtop view photo of baked pizzaPhoto by Vincent Rivaud on <a href="https://www.pexels.com/photo/top-view-photo-of-baked-pizza-2147491/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/01/pexels-photo-4958792.jpegcooked food on the tablePhoto by ROMAN ODINTSOV on <a href="https://www.pexels.com/photo/cooked-food-on-the-table-4958792/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/01/pexels-photo-2147491.jpegtop view photo of baked pizzaPhoto by Vincent Rivaud on <a href="https://www.pexels.com/photo/top-view-photo-of-baked-pizza-2147491/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/01/pexels-photo-4670215.jpegman feeding pizza to another manPhoto by Ketut Subiyanto on <a href="https://www.pexels.com/photo/man-feeding-pizza-to-another-man-4670215/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2025/01/mini-cooper-auto-model-vehicle.jpggreen scale model car on brown pavementPhoto by Pixabay on <a href="https://www.pexels.com/photo/green-scale-model-car-on-brown-pavement-35967/" rel="nofollow">Pexels.com</a>2025-01-24T10:20:26+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2024/12/20/kva-tyder-ordet-jordmor-og-kvifor-heiter-fodselshjelparen-framleis-det-og-ikkje-noko-kjonnsnoytralt/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/12/image-8.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/12/pexels-photo-11947827.jpegnewborn baby held by a doctorPhoto by Tom Fisk on <a href="https://www.pexels.com/photo/newborn-baby-held-by-a-doctor-11947827/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/12/image-7.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/12/pexels-photo-3259629.jpegwoman carrying babyPhoto by Jonathan Borba on <a href="https://www.pexels.com/photo/woman-carrying-baby-3259629/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/12/pexels-photo-6192934.jpegabandoned house with damaged ceilingPhoto by Tope A. Asokere on <a href="https://www.pexels.com/photo/abandoned-house-with-damaged-ceiling-6192934/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/12/image-6.pngimage2024-12-20T15:35:12+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2024/12/06/latin-i-gammelnorske-rettshandskrifter-fra-middelalderen/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/12/image-5.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/12/image-4.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/12/image-3.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/12/image-2.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/12/image-1.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/12/image.pngimage2024-12-18T08:21:37+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2024/11/22/kvifor-ma-vi-laere-denne-grammatikken-det-er-sa-vanskeleg/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/11/image-5.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/11/image-4.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/11/image-3.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/11/image-2.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/11/pexels-photo-259335.jpeggray meerkat facing camerasPhoto by Pixabay on <a href="https://www.pexels.com/photo/gray-meerkat-facing-cameras-259335/" rel="nofollow">Pexels.com</a>2024-11-22T11:26:32+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2016/12/01/er-det-et-sporsmal-om-skjonn-eller-kjonn/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/12/image-2.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/12/image-1.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/12/image.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/12/s-kurve2.pngs-kurveS-kurven til Chambers og Trudgill (1980) : Første språkbruker som får en ny uttale, er P1. I starten av endringsprosessen vil den nye uttalen spres stadig fortere til flere språkbrukere, før den så stagnerer noe til den flater ut ved Pn. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/12/kj-lyden.pngkj-lydenUndersøkelser fra bydelene Bergenhus og Fana i 2010 viser store forskjeller mellom generasjonene når det gjelder hvor mye de bruker kj-lyden der man tradisjonelt har hatt det. Generasjonene er her oppgitt ut fra fødselsår.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/12/kirke.jpgkirkeSkal du i sjirken på juleaften? Foto: Silje Drevdalhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/12/kjole.jpgkjoleEn sjole. Foto: Silje Drevdal.2024-11-21T14:26:55+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2024/11/01/slektskapsord-og-ordslektskap/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/11/image-1.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/11/image.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/10/image-8.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/10/image-7.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/10/image-6.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/10/image-5.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/10/image-4.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/10/image-3.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/10/image-2.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/10/image-1.pngimage2024-11-02T15:15:25+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2024/10/18/jiddisk-minoritetsspraket-noreg-aldri-fekk/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/10/image-3.jpegimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/10/image-2.jpegimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/10/image-1.jpegimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/10/image.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/10/image.jpegimage2024-10-18T09:16:54+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2024/09/27/ledd-setningar-og-kommareglar-kva-er-samanhengen/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/09/image-8.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/09/image-7.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/09/image-6.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/09/image-5.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/09/image-4.pngimage2024-09-27T08:49:34+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2024/08/30/utforskande-arbeid-med-grammatikk/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/08/grammatikk-3.jpgGrammatikk 3https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/08/image-1.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/08/grammatikk-2.jpgGrammatikk 2https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/08/grammatikk.jpgGrammatikkhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/08/pexels-photo-3184664.jpegwoman writing on boardPhoto by fauxels on <a href="https://www.pexels.com/photo/woman-writing-on-board-3184664/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/08/image.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/08/noen-studenter-som-sitter-med-ryggen-til-og-jobber-med.pngnoen-studenter-som-sitter-med-ryggen-til-og-jobber-medhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/08/noen-studenter-som-sitter-og-jobber-med-oppgaver.pngnoen-studenter-som-sitter-og-jobber-med-oppgaverhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/08/black-board-in-a-classroom-with-the-written-text-grammar.pngblack-board-in-a-classroom-with-the-written-text-grammarhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/08/black-board-in-a-classroom-with-the-written-text-grammatikk.pngblack-board-in-a-classroom-with-the-written-text-grammatikk2024-08-30T14:27:43+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2024/04/18/sprakmangfold-og-folkevandringer/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/04/pexels-photo-6952008.jpegpeople sitting beside the ocean during sunsetPhoto by Boris K. on <a href="https://www.pexels.com/photo/people-sitting-beside-the-ocean-during-sunset-6952008/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/04/image-1.pngimage-1https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/04/10590832553_2ea065ff77_o.jpg10590832553_2ea065ff77_oNorska Stortinget, Oslo fotograferat 2013-10-17. Photo: News Øresund - Jenny Andersson © News Øresund(CC BY 3.0) Detta verk av News Øresund är licensierat under en Creative Commons Erkännande 3.0 Unported-licens (CC BY 3.0). Bilden får fritt publiceras under förutsättning att källa anges. The picture can be used freely under the prerequisite that the source is given. News Øresund, Malmö, Sweden.www.newsoresund.org.News Øresund är en oberoende regional nyhetsbyrå som ingår i projektet Øresund Media Platform som drivs av Øresundsinstituttet i partnerskap med Lunds universitet och Roskilde Universitet och med delfinansiering från EU (Interreg IV A Öresund) och 14 regionala; icke kommersiella aktörer.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/04/pexels-photo-14814255.jpegrotoroa island in new zealandPhoto by Juliano Baby on <a href="https://www.pexels.com/photo/rotoroa-island-in-new-zealand-14814255/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/04/pexels-photo-19549123.jpegoslo centrePhoto by J. Knappitsch on <a href="https://www.pexels.com/photo/oslo-centre-19549123/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/04/image.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/04/pexels-photo-4448176.jpegpeople walking on white concrete floorPhoto by Ana Campos on <a href="https://www.pexels.com/photo/people-walking-on-white-concrete-floor-4448176/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/04/pexels-photo-892226.jpegpeople on park at daytimePhoto by Elisa Guarneros on <a href="https://www.pexels.com/photo/people-on-park-at-daytime-892226/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/04/pexels-photo-15560900.jpegpeople walking on pier along fjord shore with oslo city hall in bacPhoto by Just a Dream Pictures on <a href="https://www.pexels.com/photo/people-walking-on-pier-along-fjord-shore-with-oslo-city-hall-in-bac-15560900/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/04/pexels-photo-14544114.jpegthe royal palace in osloPhoto by Aliaksei Semirski on <a href="https://www.pexels.com/photo/the-royal-palace-in-oslo-14544114/" rel="nofollow">Pexels.com</a>2024-04-18T10:33:29+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2024/02/09/sprakets-applaus/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/02/pexels-photo-2147029.jpegpeople in a concertPhoto by Laura Stanley on <a href="https://www.pexels.com/photo/people-in-a-concert-2147029/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/02/pexels-photo-8899557.jpegman solving crossword puzzlePhoto by SHVETS production on <a href="https://www.pexels.com/photo/man-solving-crossword-puzzle-8899557/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/02/pexels-photo-17738663.jpegaerial view of lviv old town with the church of the holy eucharist ukrainePhoto by Volkan Vardar on <a href="https://www.pexels.com/photo/aerial-view-of-lviv-old-town-with-the-church-of-the-holy-eucharist-ukraine-17738663/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/02/pexels-photo-338023.jpegpeople in front of buildingPhoto by Pavlo Luchkovski on <a href="https://www.pexels.com/photo/people-in-front-of-building-338023/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/02/pexels-photo-583850.jpegwhite petaled flowers in bloomPhoto by Jessica Lewis ud83eudd8b thepaintedsquare on <a href="https://www.pexels.com/photo/white-petaled-flowers-in-bloom-583850/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/02/pexels-photo-1978126.jpegphoto of snow field near treesPhoto by Burak The Weekender on <a href="https://www.pexels.com/photo/photo-of-snow-field-near-trees-1978126/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/02/pexels-photo-13287506.jpegsmall snow avalanche from a rock mountainPhoto by Dajana Reu00e7i on <a href="https://www.pexels.com/photo/small-snow-avalanche-from-a-rock-mountain-13287506/" rel="nofollow">Pexels.com</a>2024-02-10T19:13:55+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2024/01/19/nar-sa-du-senast-nagonting-pa-lagtyska/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/01/w_-_kaffekopp-1.jpgW_-_Kaffekopphttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/01/w_-_kaffekopp.jpgw_-_kaffekopphttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/01/skjermbilde-k.pngskjermbilde-khttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/01/skjermbilde-h.pngskjermbilde-hhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/01/skjermbilde.pngskjermbildehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2024/01/image.jpegimage2024-01-19T10:12:41+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2023/12/21/hvor-kommer-alle-ordene-fra/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/12/pexels-photo-8828640.jpegeurope seen on a globePhoto by Lara Jameson on <a href="https://www.pexels.com/photo/europe-seen-on-a-globe-8828640/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/12/pexels-photo.jpgblack toy car on world map paperPhoto by Mihis Alex on <a href="https://www.pexels.com/photo/black-toy-car-on-world-map-paper-21014/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/12/pexels-photo-8755313.jpegorange and yellow paper connected diagonallyPhoto by Tamanna Rumee on <a href="https://www.pexels.com/photo/orange-and-yellow-paper-connected-diagonally-8755313/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/12/pexels-photo-6045366.jpeggerman text on pieces of paperPhoto by Skylar Kang on <a href="https://www.pexels.com/photo/german-text-on-pieces-of-paper-6045366/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/12/pexels-photo-1309899.jpegscribbles on wallPhoto by Jimmy Chan on <a href="https://www.pexels.com/photo/scribbles-on-wall-1309899/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/12/crash-test-collision-60-km-h-distraction-163016.jpegred and yellow hatchback axa crash testsPhoto by Pixabay on <a href="https://www.pexels.com/photo/red-and-yellow-hatchback-axa-crash-tests-163016/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/12/pexels-photo-5721899.jpegvintage tv set on floor near wallPhoto by Anete Lusina on <a href="https://www.pexels.com/photo/vintage-tv-set-on-floor-near-wall-5721899/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/12/pexels-photo-333984.jpegvintage brown crt tv on parquet wood flooringPhoto by Rene Asmussen on <a href="https://www.pexels.com/photo/vintage-brown-crt-tv-on-parquet-wood-flooring-333984/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/12/pexels-photo-792199.jpegshallow focus photography of macbookPhoto by Nao Triponez on <a href="https://www.pexels.com/photo/shallow-focus-photography-of-macbook-792199/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/12/pexels-photo-4439089.jpgfashion man people womanPhoto by tengu jack on <a href="https://www.pexels.com/photo/fashion-man-people-woman-4439089/" rel="nofollow">Pexels.com</a>2023-12-21T12:14:13+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2022/02/03/skynamn-ei-forteljing-om-fantasi-poesi-og-vitskap/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/09/ns1.jpgMINOLTA DIGITAL CAMERAMINOLTA DIGITAL CAMERAhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/09/nimbostratus_praecipitatio.jpgMINOLTA DIGITAL CAMERAMINOLTA DIGITAL CAMERAhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/02/pexels-photo-16709940.jpegheavy clouds over the mountainsPhoto by Rodion Kutsaiev on <a href="https://www.pexels.com/photo/heavy-clouds-over-the-mountains-16709940/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/02/skyertabell.pngskyertabellhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/02/blue-clouds-day-fluffy-53594.jpegblue-clouds-day-fluffy-53594.jpegPhoto by Pixabay on <a href="https://www.pexels.com/nb-no/bilde/drommende-skyformer-hvit-oksygen-53594/" rel="nofollow">Pexels.com</a>2023-11-22T09:16:59+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2023/11/16/norsk-pa-chacraen-rapport-fra-en-skandinavisk-sprak-lomme-i-argentina/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/11/image-5.pngimage-5https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/11/image-4.pngimage-4https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/11/image-3.pngimage-3https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/11/image-2.pngimage-2https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/11/image-1.pngimage-1https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/11/image.pngimage2023-11-16T10:54:28+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/laerarinstruks-til-sprak-og-kjonn/2023-09-20T09:39:27+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/laererversjon-samer-og-samiske-sprak-kultur-og-historie/2023-09-20T09:37:34+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/laererinstruks-fasit-til-retorikk-i-en-deliberativ-debatt/2023-09-20T09:36:43+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/retorikk-i-en-deliberativ-debatt/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/07/image.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/05/image-15.pngimage-152023-09-20T09:36:03+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/laerarinstruks-norsk-som-andresprak/2023-09-20T09:33:29+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/forholdet-mellom-talemal-og-identitet-sett-i-lys-av-talespraklige-avvikere-2/2023-09-20T09:31:34+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/laerarside-til-falske-venner/2023-09-20T09:30:42+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/laerarversjon-til-emojis-kjenneteikn-bruksomrade-og-plassering-i-ordklasse/2023-09-20T09:29:41+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/norsk-som-andresprak/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/05/image-8.pngimage-82023-09-18T13:50:49+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/falske-venner/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/05/image-6.pngimage-6https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/05/image-5.pngimage-52023-09-18T13:47:43+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/dialektskriving-og-tilpassing-av-talesprak-sprak-og-identitet/2023-09-18T13:28:57+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/sprak-og-kjonn/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/05/image-10.pngimage-102023-09-18T13:07:53+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/om-bloggerne/2023-09-18T12:45:37+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/emojis-kjenneteikn-bruksomrade-og-plassering-i-ordklasse/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/05/image-17.pngimage-172023-09-18T11:54:51+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/2023/08/24/de-en-kjonnsnoytral-utfordrer-til-hen/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/08/cznmcy1wcml2yxrll3jhd3bpegvsx2ltywdlcy93zwjzaxrlx2nvbnrlbnqvam9injc5ltawoc14lmpwzw.jpgColorful diverse teamwork doodle, handhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/08/image-4.pngimage-4https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/08/image-3.pngimage-3https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/08/image-2.pngimage-2https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/08/image-1.pngimage-1https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/08/image.pngimage2023-08-24T09:31:49+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2019/05/24/a-kommunisere-med-hender-og-kropp-en-introduksjon-til-norsk-tegnsprak/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2019/05/tegnsparc3a5k.pngtegnsparåk2023-05-30T14:24:27+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2023/05/11/om-lydmalande-fuglenamn/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/05/image-2.pngimage-2https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/05/image-1.pngimage-1https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/05/image.pngimage2023-05-12T14:01:10+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2023/04/28/hen-vart-korte-og-kontroversielle-kjonnsnoytrale-pronomen/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/04/image-15.pngimage-15https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/04/image-14.pngimage-14https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/04/image-13.pngimage-13https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/04/image-12.pngimage-12https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/04/image-11.pngimage-11https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/04/image-10.pngimage-10https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/04/image-9.pngimage-92023-04-28T08:30:30+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2023/04/14/se-min-kjole-den-er-bla-som-gresset/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/04/skjermbilde-2023-04-12-kl.-10.02.27-994766282-e1681286858983.pngSkjermbilde 2023-04-12 kl. 10.02.27https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/04/image-6.pngimage-6https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/04/image-5.pngimage-5https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/04/image-4.pngimage-4https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/04/image-3.pngimage-3https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/04/image-2.pngimage-2https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/04/image-1.pngimage-1https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/04/pexels-photo-730389-1.jpegbeige window curtain on white window panelPhoto by Tea Horvat on <a href="https://www.pexels.com/photo/beige-window-curtain-on-white-window-panel-730389/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/04/pexels-photo-1666466-1.jpeglow angle shot of whitewashed buildingPhoto by Lisa Fotios on <a href="https://www.pexels.com/photo/low-angle-shot-of-whitewashed-building-1666466/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/04/pexels-photo-1666466.jpeglow angle shot of whitewashed buildingPhoto by Lisa Fotios on <a href="https://www.pexels.com/photo/low-angle-shot-of-whitewashed-building-1666466/" rel="nofollow">Pexels.com</a>2023-04-23T09:45:09+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/01/05/alle-gjorde-det-sa-skambra/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/01/skambillig.jpgskambilligFoto: Silje Drevdalhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/01/samdyrmat.jpgsamdyrmatFoto: Silje Drevdalhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/01/skamdyrt.jpgskamdyrtFoto: Silje Drevdalhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/01/skc3a6rmbillede-2017-01-04-kl-08-39-09.pngskaermbillede-2017-01-04-kl-08-39-09Bildetekst: Alle eksemplene på bruk av forleddet skam- er hentet fra korpusen (tekstsamlingen) Corpuscle [LENKE TIL «Corpuscle»: http://clarino.uib.no/korpuskel/page], der alle med brukernavn og passord kan søke i blant annet norske aviser. Korpusen er utviklet av Uni Research Computing [LENKE TIL «Uni Research Computing»: http://uni.no/nb/uni-computing/) i samarbeid med kollegaer ved Universitetet i Bergen [LENKE TIL «Universitetet i Bergen»: www.uib.no]. Kilde: http://clarino.uib.no/korpuskel/page [KLIKKBAR LENKE]https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/01/skc3a6rmbillede-2017-01-04-kl-08-35-38.pngskaermbillede-2017-01-04-kl-08-35-38Blogginnleggets tittel, «Alle gjorde det så skambra», ble sagt av Gabrielle Leithaug fra Bergen etter kveldens finalerunde i «X Factor» 23.10.2009. Hun var også «dødsfornøyd med egen opptreden». Dere finner hele nyhetsartikkelen her [LENKE TIL «her»: http://www.bt.no/kultur/Gabrielle-greide-seg-187039b.html]. Kilde: http://www.bt.no [KLIKKBAR LENKE]https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/01/skam-wordle-1.pngskam-wordle-1https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/01/skjermbildeskam5.pngskjermbildeskam52023-04-14T12:33:16+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2023/03/17/forbilledlige-lesere-i-din-fritid/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/03/pexels-photo-1121123.jpegcloseup photo of purple gemstonesPhoto by Jonny Lew on <a href="https://www.pexels.com/photo/closeup-photo-of-purple-gemstones-1121123/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/03/image-4.pngimage-4https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/03/image-3.pngimage-3https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/03/image-2.pngimage-2https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/03/image-1.pngimage-1https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/03/image.pngimage2023-03-21T07:19:14+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2023/03/03/sprakprat-til-skolen/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2023/03/bilde1.pngBilde12023-03-03T13:38:24+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/08/17/haldningar-til-bergensk-austlandsk-og-strilemal-hja-ungdomar-i-bergen/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/08/anderson-8.jpgAnderson 8Talemålet i både Bergen kommune og resten av Noreg er i endring. Men truleg har språkhaldningar lite å seie for kva talemålsendringar som skjer i Noreg. Foto: Silje Drevdal. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/08/anderson-7.jpgAnderson 7Resultata frå den direkte haldningsgranskinga viser at ungdomane var mest positive til den lokale dialekten. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/08/anderson-6.jpgAnderson 6Resultata frå den indirekte haldningsgranskinga (masketesten) viser at ungdomane rangerer den pene bergensdialekten og austlandsk om lag like høgt. Foto: Silje Drevdal. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/08/anderson-51.pngAnderson 5Tabellen viser rangeringa av dialektane i den underbevisste haldningsgranskinga i høve til kvar enkelt skule. Skilnaden er størst mellom dialektar som har fått tre stjerner. Der det står T, er det berre snakk om ein tendens. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/08/anderson-5.pngAnderson 5https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/08/anderson-4.pngAnderson 4Tabellen viser rangeringa av dialektane i den underbevisste haldningsgranskinga. (N = 231, dvs. 231 elevar deltok, test: Friedman og Wilcoxon Signed Rank Test) . Tre stjerner viser at det er svært sannsynleg at avstanden mellom vurderingane ikkje er tilfeldig. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/08/anderson-3.jpgAnderson 3Dette innlegget handlar om ei undersøking av både bevisste og underbevisste språkhaldningar hjå elevar frå fem ungdomsskular i Bergen kommune. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/08/anderson-2.pngAnderson 2Trekanten over, som er basert på s. 26 i boka Folk linguistics (2000) av Niedzielski og Preston, viser at ein tenkjer at språkbruk og ulike former for språkhaldningar har innverknad på kvarandre. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/08/anderson-1.jpgAnderson 1Me har ulike haldningar til ulike dialektar. Alle måtar å snakka på blir dermed ikkje heilt likt vurdert. Foto: Silje Drevdal.2023-02-03T07:58:10+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2019/06/27/kva-seier-ungdomar-i-meland-om-strilemalet/2023-02-03T07:56:02+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2022/12/30/eg-trur-faktisk-eg-har-valt-det-vekk-eller-at-det-er-det-forste-eg-vel-vekk-viss-eg-ikkje-har-tid-laerarhaldningar-til-fleirspraklege-tilnaermingar-i-norskfaget/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/12/pexels-photo-5905441-1.jpegclassroom with whiteboard and desk with stationeryPhoto by Katerina Holmes on <a href="https://www.pexels.com/photo/classroom-with-whiteboard-and-desk-with-stationery-5905441/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/12/pexels-photo-5799379.jpegpexels-photo-5799379.jpegPhoto by Ann poan on <a href="https://www.pexels.com/photo/round-white-analog-wall-clock-at-10-10-5799379/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/12/image-4.pngimage-4https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/12/pexels-photo-207691.jpegbrown and black wooden chairs inside roomPhoto by Pixabay on <a href="https://www.pexels.com/photo/brown-and-black-wooden-chairs-inside-room-207691/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/12/pexels-photo-5212340.jpegteacher talking to the classPhoto by Max Fischer on <a href="https://www.pexels.com/photo/teacher-talking-to-the-class-5212340/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/12/image-3.pngimage-3https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/12/pexels-photo-5905441.jpegclassroom with whiteboard and desk with stationeryPhoto by Katerina Holmes on <a href="https://www.pexels.com/photo/classroom-with-whiteboard-and-desk-with-stationery-5905441/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/12/pexels-photo-2675047.jpegwhite chalksPhoto by Dids on <a href="https://www.pexels.com/photo/white-chalks-2675047/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/12/image-2.pngimage-22022-12-30T09:51:34+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2022/12/09/menneskets-sprakevne-er-var-superkraft/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/12/pexels-photo-6642770.jpegantique rifle on wooden tablePhoto by Jochen Anschu00fctz on <a href="https://www.pexels.com/photo/antique-rifle-on-wooden-table-6642770/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/12/pexels-photo-260907.jpegadult audience celebration ceremonyPhoto by Pixabay on <a href="https://www.pexels.com/photo/adult-audience-celebration-ceremony-260907/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/12/image-1.pngimage-1https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/12/image.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/12/pexels-photo-757292.jpegcloseup photo of red and white mushroomPhoto by Egor Kamelev on <a href="https://www.pexels.com/photo/closeup-photo-of-red-and-white-mushroom-757292/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/12/pexels-photo-5583134.jpeghammer in paint on yellow backgroundPhoto by Polina Tankilevitch on <a href="https://www.pexels.com/photo/hammer-in-paint-on-yellow-background-5583134/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/12/pexels-photo-759550.jpegbrown hat on chairPhoto by Steve on <a href="https://www.pexels.com/photo/brown-hat-on-chair-759550/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/12/pexels-photo-5487167.jpegbrown and white animal on brown grass fieldPhoto by Jurie Maree on <a href="https://www.pexels.com/photo/brown-and-white-animal-on-brown-grass-field-5487167/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/12/pexels-photo-1108099.jpegtwo yellow labrador retriever puppiesPhoto by Chevanon Photography on <a href="https://www.pexels.com/photo/two-yellow-labrador-retriever-puppies-1108099/" rel="nofollow">Pexels.com</a>2022-12-09T13:46:45+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2022/11/25/kaflugenachen-yumpin-og-ugelflugen-hva-tror-amerikanerne-om-oss-skandinaver/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/11/scandinavian-idiots-1.jpgscandinavian idiotshttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/11/image-5.pngimage-5https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/11/scandinavian-idiots.jpgscandinavian-idiotshttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/11/bookshop.pngbookshophttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/11/image-4.pngimage-4https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/11/image-3.pngimage-32022-11-27T16:08:49+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2022/11/04/svensk-og-norsk-upi-hoga-nord-spraket-i-rallarviser/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/11/tabellbilde.pngtabellbildehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/11/image-2.pngimage-2https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/11/rallare.pngrallarehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/11/image-1.pngimage-1https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/11/image.pngimage2022-11-04T11:56:24+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2022/10/07/hva-er-egentlig-galt-med-passiv/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/10/pexels-photo-90639.jpegpexels-photo-90639.jpegPhoto by Serkan Gu00f6ktay on <a href="https://www.pexels.com/photo/grayscale-photo-2-person-sitting-in-a-separate-benches-on-the-seaside-90639/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/10/image-1.pngimage-1https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/10/image.pngimagehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/10/pexels-photo-2147834.jpegphoto of sliced cakePhoto by Quang Nguyen Vinh on <a href="https://www.pexels.com/photo/photo-of-sliced-cake-2147834/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/10/pexels-photo-3026807.jpegclose up photo of raspberries cupcakePhoto by Ella Olsson on <a href="https://www.pexels.com/photo/close-up-photo-of-raspberries-cupcake-3026807/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/10/pexels-photo-4868635.jpeglittle boy eating cakePhoto by EKATERINA BOLOVTSOVA on <a href="https://www.pexels.com/photo/little-boy-eating-cake-4868635/" rel="nofollow">Pexels.com</a>2022-10-07T22:36:25+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2022/08/25/kjonn-og-sprakleg-sjolvtillit-i-hogare-utdanning/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/08/pexels-photo-1205651.jpegphotography of people graduatingPhoto by Emily Ranquist on <a href="https://www.pexels.com/photo/photography-of-people-graduating-1205651/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/08/dictionary-reference-book-learning-meaning-159581.jpegyellow tasselPhoto by Pixabay on <a href="https://www.pexels.com/photo/yellow-tassel-159581/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/08/image-2.pngimage-2https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/08/image-1.pngimage-1https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/08/image.pngimage2022-08-25T10:53:43+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2022/06/02/folkeetymologier-sma-folkeeventyr-om-ord/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/06/image-4.pngimage-4https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/06/image-3.pngimage-3https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/06/image-2.pngimage-2https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/06/pexels-photo-1721025.jpegcloseup photo of person s feet in the airPhoto by THIS IS ZUN on <a href="https://www.pexels.com/photo/closeup-photo-of-person-s-feet-in-the-air-1721025/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/06/image-1.pngimage-1https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/06/image.pngimage2022-06-02T09:04:47+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2022/04/22/kan-falske-venner-bli-venner/2022-04-27T13:01:42+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/09/07/retoriske-uskikker-og-uredeligheter/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/09/listhaug1.pngListhaugKilde: Facebook-profilen til Sylvi Listhaug.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/09/kjeldsen-hovedbilde.pngKjeldsen hovedbildeEt viktig mål med politiske debatter er å gi borgerne et best mulig grunnlag for velge hvilket parti de skal stemme på. Men noen ganger bruker politikere retoriske uskikker og uredeligheter som gjør det vanskelig å vurdere saken og forstå hvor politikerne egentlig står. Kilde: https://tv.nrk.no/serie/valg-2017/nnfa80081417/14-08-2017 https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/09/listhaug.pngListhaug2022-03-31T12:08:12+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2022/03/24/teddybjorner-og-springbrett-i-andresprakslaeringen/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2022/03/pexels-photo-8043650.jpega diving board near the swimming poolPhoto by Steve DiMatteo on <a href="https://www.pexels.com/photo/a-diving-board-near-the-swimming-pool-8043650/" rel="nofollow">Pexels.com</a>2022-03-24T11:28:03+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2022/03/11/elevar-som-sosiolingvistiske-forskarar/2022-03-11T12:18:15+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2022/02/17/dyrere-og-dyrere-og-ei-jente-som-ikke-er-flinkere-enn-seg-sjol/2022-02-17T10:35:54+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2021/12/17/dialekt-pa-busstur/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2021/12/pexels-photo-7252760.jpegpexels-photo-7252760.jpegPhoto by MART PRODUCTION on <a href="https://www.pexels.com/nb-no/bilde/tunnel-retning-arkitektur-offentlig-transport-7252760/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2021/12/pexels-photo-8793187.jpegpexels-photo-8793187.jpegPhoto by u041cu0438u0445u0430u0438u043b u041au043eu0432u0430u043bu0435u0432u0441u043au0438u0439 on <a href="https://www.pexels.com/nb-no/bilde/landsbygd-landskap-gress-bla-himmel-8793187/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2021/12/pexels-photo-757324.jpegpexels-photo-757324.jpegPhoto by Micael Widell on <a href="https://www.pexels.com/nb-no/bilde/fryst-frosset-grener-is-757324/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2021/12/pexels-photo-3071474.jpegpexels-photo-3071474.jpegPhoto by Aleks Magnusson on <a href="https://www.pexels.com/nb-no/bilde/take-takete-uskarphet-regn-3071474/" rel="nofollow">Pexels.com</a>2021-12-17T12:11:15+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2021/12/03/laerarsprak-i-norsk-som-andresprak-nar-nynorsk-er-opplaeringsspraket/2021-12-03T13:05:18+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2021/11/04/skadet-skrift-om-misbruk-av-runer/2021-11-04T10:18:38+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2021/09/17/historien-om-det-kontrafaktiske-sjakkspraket-fra-russisk-til-norsk/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2021/09/pexels-photo-8465498.jpegpexels-photo-8465498.jpegPhoto by Anastasia Shuraeva on <a href="https://www.pexels.com/nb-no/bilde/strategisk-spille-leke-sjakkbrett-8465498/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2021/09/pexels-photo-411207.jpegpexels-photo-411207.jpegPhoto by Sebastian Voortman on <a href="https://www.pexels.com/nb-no/bilde/naerbilde-sta-svart-refleksjon-411207/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2021/09/pexels-photo-59197.jpegpexels-photo-59197.jpegPhoto by Gladson Xavier on <a href="https://www.pexels.com/nb-no/bilde/uskarphet-sta-sjakkbrett-spill-59197/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2021/09/pexels-photo-5477774.jpegpexels-photo-5477774.jpegPhoto by Karolina Grabowska on <a href="https://www.pexels.com/nb-no/bilde/abstrakt-spill-kamp-farge-5477774/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2021/09/pexels-photo-6114958.jpegpexels-photo-6114958.jpegPhoto by Vlada Karpovich on <a href="https://www.pexels.com/nb-no/bilde/pant-bonde-strategisk-dronning-6114958/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2021/09/pexels-photo-6598711.jpegpexels-photo-6598711.jpegPhoto by Tima Miroshnichenko on <a href="https://www.pexels.com/nb-no/bilde/pant-bonde-strategisk-dronning-6598711/" rel="nofollow">Pexels.com</a>2021-09-18T09:48:00+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2021/09/03/kva-er-ei-preike/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2021/09/pexels-photo-6284493-1.jpegpexels-photo-6284493.jpegPhoto by cottonbro on <a href="https://www.pexels.com/nb-no/bilde/tankefull-ansiktsuttrykk-tilkobling-forbindelse-6284493/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2021/09/pexels-photo-6284493.jpegpexels-photo-6284493.jpegPhoto by cottonbro on <a href="https://www.pexels.com/nb-no/bilde/tankefull-ansiktsuttrykk-tilkobling-forbindelse-6284493/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2021/09/pexels-photo-7220115.jpegpexels-photo-7220115.jpegPhoto by MART PRODUCTION on <a href="https://www.pexels.com/nb-no/bilde/male-maleri-tilkobling-forbindelse-7220115/" rel="nofollow">Pexels.com</a>2021-09-06T12:09:46+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2021/08/19/a-be-eller-to-be-spraklige-fallgruver/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2021/08/pexels-photo-479453.jpegpexels-photo-479453.jpegPhoto by icon0.com on <a href="https://www.pexels.com/nb-no/bilde/hvit-laken-ark-papir-479453/" rel="nofollow">Pexels.com</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2021/08/pexels-photo-6502497.jpegpexels-photo-6502497.jpegPhoto by lilartsy on <a href="https://www.pexels.com/nb-no/bilde/tankefull-mysterium-drommende-millenniumsgenerasjonen-6502497/" rel="nofollow">Pexels.com</a>2021-09-03T12:35:30+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2021/04/01/fra-skip-til-superhelt/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2021/04/hulk-667988_960_720.jpghulk-667988_960_7202021-04-01T08:55:52+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2020/12/18/tall-i-rommet/2020-12-18T10:41:57+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2020/11/19/a-konstruere-dei-andre-sprakleg-fordommar-om-sprakkontakt/2020-11-22T10:18:30+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2020/10/23/gamle-nordiske-personnamn-og-oppkallingsskikkar/2020-10-23T08:44:15+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2018/11/30/det-lille-filleordet-sa/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/11/salvesen5.pngSalvesen5https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/11/salvesen4.pngSalvesen4https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/11/salvesen3.pngSalvesen3Therese Johaug vant søndag 25.11.18 en ny verdenscup med ti kilometer klassisk etter to års opphold. En annen dag så vil hun nok gå 3-mila også. Kilde: Klar Tale.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/11/salvesen2.pngSalvesen2Ordet så har skapt og skaper fortsatt mye irritasjon og har blitt en del debattert. Et eksempel på diskusjon om ordet har vi i VG Debatt 30.12.08 under temaet «Så – et irriterende overflødighetshorn. Kilde: VG Debatt.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/11/salvesen1.pngSalvesen1Kan man fortsatt bruke så-konstruksjoner som «Alle så hadde de fjær på hue»? Kilde: pxhere.com. Tilgjengelig etter CC0 1.0 Universal (CC0 1.0).2020-10-23T06:15:33+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2020/10/08/bestemmer-flertallet/2020-10-08T11:32:00+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2020/09/24/noko-gammalt-noko-nytt/2020-09-24T09:31:22+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2020/09/03/halvemal-et-pust-i-sivet/2020-09-03T11:35:37+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2020/05/08/lille-jeg-i-klimadebatten/2020-05-08T09:09:14+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2020/04/03/hva-er-egentlig-forskjellen-mellom-u-og-y/2024-02-01T09:23:40+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2020/02/28/flygelause-fuglar-og-beiske-baer-ei-innforing-i-elementaer-kategoriseringsteori/2020-02-28T09:57:50+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2020/02/14/teikn-til-tale-skapar-tryggleik-og-inkludering-i-barnehagen/2020-02-14T12:16:44+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2020/01/23/poesi-pa-norsk-tegnsprak/2020-01-23T15:01:07+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2020/01/10/lese-og-tolke-men-forst-se-om-arbeid-med-runeinnskrifter/2020-01-10T11:29:34+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2019/12/20/nar-metaforar-doyr-og-vaknar-til-liv-att/2022-12-16T05:07:39+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2019/11/27/kalrabiprat/2019-11-27T14:00:16+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2019/11/08/kirakira-navn-en-moderne-japansk-navnetrend/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2019/11/irgens.pngIrgens2019-11-08T10:27:43+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2018/09/06/kunsten-a-si-ja/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/09/sjo3-6.pngSjo3.6En innføring i "ja" og "nei" på walisisk kan du finne på Duolingo-forumet (på engelsk).https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/09/sjo3-5.pngSjo3.5I to- og treformspråk er det ikke alltid lett å vite hva man bør svare på ja/nei-spørsmål. Illustrasjon: Ida Torkildsen.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/09/sjo3-4.pngSjo3.4https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/09/sjo3-3.pngSjo3.3Walisisk er et eksempel på et ekkospråk, som er språk som ofte gjentar verbet i spørsmålet i svaret. Illustrasjon: Ida Torkildsen.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/09/sjo3-2-e1572973627912.pngSjo3.2https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/09/sjo3-1.pngSjo3.1Jeg lærte å si "Jeg må gå og mate dragen min" på walisisk før jeg lærte å si "ja". Å lære språk er ikke alltid lett. Illustrasjon: Ida Torkildsen.2020-07-29T20:51:50+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/lyst-a-blogge-for-sprakprat/2019-11-05T16:59:58+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/fotograf-og-illustrator/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/09/mg_5023.jpg_MG_5023https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/09/mg_0056.jpg_MG_00562019-11-05T16:58:13+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/contact/2019-11-05T16:53:48+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/2019/03/15/travle-arbeidsreiser-ei-ordreise-og-merkeleg-nok-litt-tortur/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2019/03/budal4.4.pngBudal4.4https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2019/03/budal4.3.pngBudal4.3https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2019/03/budal4.2.pngBudal4.2https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2019/03/budal4.1.pngBudal4.1https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2019/03/budal4.pngBudal42019-11-01T12:04:08+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2019/03/29/a-gjore-en-forskjell-engelske-fraselan-i-norsk/2019-11-01T11:59:16+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/hjem/2019-10-03T12:39:53+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/nyheter/2019-10-03T12:32:15+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/2019/10/03/pa-baertur-i-skandinavia-del-tre/2019-10-03T11:00:52+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2019/09/20/klasseromsdebatt-om-a-ruste-elevar-til-demokratisk-deltaking/2023-06-16T01:59:15+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2019/08/29/vi-ma-snakke-om-samisk/2019-08-29T10:37:27+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2019/08/16/hvor-kommer-grammatikken-fra/2019-08-16T11:00:58+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2019/04/26/dei-snakkar-no-litt-nynorsk/2019-04-26T11:53:09+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2019/04/12/evig-eies-kun-det-uavhendelige-eller-eier-du-egentlig-foten-din/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2019/04/hovedbilde.pnghovedbilde2019-04-12T08:46:19+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2019/02/22/da-aasen-skulle-gjere-landsmalet-forstaeleg/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2019/02/bilde8.pngBilde8Truleg fortel noteapparatet i Prøver af Landsmaalet meir om kva holdningar embets- og borgarstandet hadde til bønder og fiskarar, enn om kva ord dei faktisk kunne forstå. Foto: Privat.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2019/02/bilde7.pngBilde7Kartet viser utbreiinga av ordet kveite. Kjelde: Norsk Ordbok.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2019/02/bilde6.pngBilde6Aasen forklarte mest allmennord, og fleire av dei hadde med sjø å gjere. I dag verkar det nok unødvendig å skulle forklare ord som brem og brot. Foto: Geir A Granviken.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2019/02/bilde5.pngBilde5Kartet viser utbreiinga av ordet vegn. Kjelde: Norsk Ordbok.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2019/02/bilde4.pngBilde4Kartet viser utbreiinga av ordet tokn. Dette er ikkje eitt daudt ord, og slik er det med dei fleste orda som Aasen forklarar. Kjelde: Norsk Ordbok.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2019/02/bilde3.pngBilde3Ord frå fiske, for eksempel toknene (om gjellene på fisk), lever godt sjølv om ikkje alle innlandskrabbar forstår dei. Foto: Privat.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2019/02/bilde2.pngBilde2Kartet viser utbreiinga av ordet kjeks. Kjelde: Norsk Ordbok (http://no2014.uib.no/perl/ordbok/no2014.cgi?soek=kjeks#ariadne=%5B%5B%7C138409%7C,0,%7Ckjeks%7C%5D%5D ).https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2019/02/bilde1.pngBilde1Eit av orda Aasen forklarar i fotnotatane sine, er ordet kjeks. Dette er eit regionalt ord frå Nord-Norge brukt om ein liten færing, altså båt med fire årar. Foto: Ann Silje Ingebrigtsen, kjelde: Alta Museum. 2019-02-24T13:56:50+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2019/01/31/metaforisk-krigforing/2019-01-31T14:27:14+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2019/01/17/godt-ol-med-runer/2019-01-23T09:15:09+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2019/01/03/hen-men-ogsa-they-zie-xe-og-ey-kjonnsnoytrale-pronomen-i-norsk-svensk-og-engelsk%ef%bb%bf/2022-06-11T16:03:42+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2018/11/02/fornying-av-demonstrativer-og-nektingsuttrykk/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/11/vindenes4.pngVindenes4For å nekte ettertrykkelig kan man bruke gester som denne hånda, eller understreke nektinga ved hjelp av andre språklige uttrykk som aldeles ikke. Illustrasjonsfoto: Silje Drevdal. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/11/vindenes3.pngVindenes3Peking brukes for å rette en annen persons oppmerksomhet mot noe (felles oppmerksomhet), og ofte sammen med demonstrativer. Illustrasjonsfoto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/11/vindenes2.pngVindenes2Figuren illustrerer syklusen hvor pas i fransk overtar for ne som nektingsuttrykk (kalt Jespersens syklus etter den danske lingvisten Otto Jespersen). Kilde: Wikimedia Commons. Tilgjengelig under Creative Commons Attribution-ShareAlike 4.0 International (CC BY-SA 4.0). https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/11/vindenes1.pngVindenes1Handlingene å nekte og å peke (jf. bildet) er med på å påvirke utviklinga av demonstrativar og nektingsuttrykk. Illustrasjonsfoto: Silje Drevdal. 2018-11-02T11:08:10+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/07/06/elefantar-og-kamelar-til-bry-ein-studie-av-metaforbruk/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/07/elephant-2.jpgelephant 2https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/07/elephant-helga.jpgelephant. helgahttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/07/elefant-og-kamel-helga.pngElefant og Kamel. HelgaNokon av elefantane i forhandlingsrommet i 2013 viste seg kanskje på sikt å ver(t)a kamelar som nokon av forhandlingspartane måtte sluka for at partane skulle kunna danna regjering? Biletet er frå eit sirkus på Slettebakken i Bergen. Kjelde: Mannsverk barnehage, Bergen kommunehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/07/elefant-helga.pngElefant. HelgaDet er ikkje lett å oversjå ein elefant, sidan elefanten er det største landdyret på jorda. Om det metaforisk sett er ein elefant i rommet, er det dermed noko stort og iaugefallande ein unngår å snakka om. Foto: Muhammad Mahdi Karim. Tilgjengeleg under GNU Free Documentation License.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/07/kamel-helga.pngKamel.HelgaUttrykket ‘å sluka kamelar’ kjem opphavleg frå Bibelen, men har fått ei ny tyding på norsk. Foto: John O'Neill. Tilgjengeleg under CC BY-SA 3.0. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/07/skjermdump-helga2.pngSkjermdump Helga2Kven serverer den beste forskinga? Det er vanleg å nytta ord knytte til inntak av mat om det å formidla og ta stilling til idear. Illustrasjonen viser Gunstein Skomedal, som i 2013 vann den nasjonale finalen i Forsker Grand Prix, ein forskingsformidlingskonkurranse for ph.d.-kandidatar. Kjelde: Universitetet i Agder [Lenke til: https://www.uia.no/nyheter/hvem-serverer-den-beste-forskningen]https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/07/skjermdump-helga.pngSkjermdump HelgaUttrykka ‘å sluka kamelar’ og ‘elefanten i rommet’ vert blant anna brukte om politiske forhandlingar. Eit eksempel på dette er at Erna Solberg tok uttrykka i bruk i etterkant av stortingsvalet i 2013, som vi ser her. Kjelde: www.rbnett.no.2018-10-30T15:03:24+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2018/10/19/franske-og-falske-vener-i-fagspraket/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/10/budal-3-4.pngBudal.3.4Kanskje ein av dei falske venene heller kan bli ein ekte ven? Illustrasjon: Ida Torkildsen.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/10/budal-3-3.pngBudal.3.3Om ein først begynner å leita etter falske vener, kan ein finna dei mange stader, til dømes i den franske forkortinga EANA. Illustrasjon: Ida Torkildsen.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/10/budal-3-2.pngBudal.3.2Det norske ordet ortofoni og det franske ordet orthophonie liknar svært mykje, men dei tyder ikkje av den grunn det same. Illustrasjon: Ida Torkildsen. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/10/budal-3-1.pngBudal.3.1Er det nokre «pigs in the deck» her? Det kan vera morosamt med sokalla falske vener i språk. Men når ein ønskjer å vera presis, til dømes i akademiske tekstar, bør ein prøva å unngå misforståing på grunn av dei. Illustrasjon: Ida Torkildsen.2018-10-27T13:57:03+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2016/12/29/jolae-og-mydlojolae-nokre-melsdagsrefleksjonar/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/12/hjul.jpghjulhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/12/snc3b8bilde-gunnstein.jpgsnobilde-gunnsteinhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/12/julejherte.jpgjulejhertehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/12/julepynt.jpgjulepynthttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/12/hus-i-lys.jpghus-i-lyshttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/12/gaver.jpggaverhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/12/solskinn-pc3a5-veien.jpgsolskinn-pa-veien2018-10-27T13:55:36+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/01/19/alle-nordmenn-snakker-et-annet-sprak-enn-vi-studerer/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/01/elseberit1.jpgelseberitI 2014 skreiv eg ein kronikk om fenomenet knot. Du finn kronikken her. [LENKE TIL «HER»: http://www.vg.no/nyheter/meninger/spraak/kronikk-knoteren-slangen-i-dialektparadiset-norge/a/23364538/] Kjelde: www.vg.nohttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/01/elseberit.jpgelseberitI 2014 skreiv eg ein kronikk om fenomenet knot. Du finn kronikken her. [LENKE TIL «HER»: http://www.vg.no/nyheter/meninger/spraak/kronikk-knoteren-slangen-i-dialektparadiset-norge/a/23364538/] Kjelde: www.vg.nohttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/01/blogg-ebm-bilete3.jpgblogg-ebm-bilete3Foto: Silje Drevdalhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/01/blogg-ebm-bilete.jpgblogg-ebm-bileteFoto: Silje Drevdalhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/01/blogg-ebm-hovudbilete.jpgblogg-ebm-hovudbileteFoto: Silje Drevdal2018-10-27T13:54:10+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/01/26/slektskapsord-i-norsk-vietnamesisk-og-new-zealand-maori/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/01/bilde-1-b.jpgbilde-1-bOrdbøker gir en oversikt over ords betydninger. Det er en utfordring å oppnå gode ordboksdefinisjoner. Foto: Trude Bukvehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/01/skjermbilde-2017-01-26-kl-11-09-10.jpgskjermbilde-2017-01-26-kl-11-09-10https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/01/skjermbilde-2017-01-26-kl-11-07-58.jpgskjermbilde-2017-01-26-kl-11-07-58https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/01/skjermbilde-2017-01-26-kl-11-07-08.jpgskjermbilde-2017-01-26-kl-11-07-08https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/01/skjermbilde-2017-01-26-kl-11-05-41.jpgskjermbilde-2017-01-26-kl-11-05-41https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/01/skjermbilde-2017-01-26-kl-11-04-25.jpgskjermbilde-2017-01-26-kl-11-04-25https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/01/bilde-2-sc3b8skenpar.jpgbilde-2-soskenparhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/01/eldreyngre-oversikt.pngeldreyngre-oversikthttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/01/bilde-3-ordboka-for-maori.jpgbilde-3-ordboka-for-maoriI motsetning til på vietnamesisk må man i New Zealand maori også ta hensyn til talerens kjønn når man refererer til en søster eller bror. Dette er viktig informasjon som må med i ordbøker. Foto: Trude Bukvehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/01/bilde-2-et-sc3b8skenpar.jpgbilde-2-et-soskenparDet eneste som skiller mellom ordene søster og bror i norsk, er kjønnet til personen som vi refererer til. Foto: Helga Mannsåker2018-10-27T13:53:30+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/02/02/hvordan-unnga-misforstaelse-i-samtale/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/02/kun-nc3b8danrop-svennevig.jpgkun-nodanrop-svennevighttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/02/figur-svennevig.jpgfigur-svennevigFiguren viser forholdet mellom antall forenklingsstrategier brukt i instruksjonene og om instruksjonene ble forstått eller ikke. På x-aksen vises feilraten (rødt) og suksessraten (grønt), mens y-aksen viser hvor mange instruksjoner som ble brukt i det enkelte tilfellet.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/02/illustrasjon-2-bilde-fra-eksperimentet.pngillustrasjon-2-bilde-fra-eksperimentetInnringeren sitter klar med dukken foran seg på bordet, og operatøren sitter bak en lettvegg. Foto: Jennifer Gerwing https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/02/iillustrasjon-1-bilde-erasmus.pngiillustrasjon-1-bilde-erasmusKilde: http://www.quote-coyote.com/ 2018-10-27T13:52:23+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/02/09/spraksamlingane-kvifor-samle-pa-sprak/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/02/liste-hodeplagg.jpegliste-hodeplagghttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/02/stadnamn-kart.jpegstadnamn-karthttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/02/arkivkommoder.jpegarkivkommoderhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/02/gamle-kassettar-og-lydband.jpeggamle-kassettar-og-lydband2018-10-27T13:51:36+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2018/04/06/tenker-du-over-korleis-du-tenker-pa-livet-og-doden/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/04/nesse6.pngNesse6Omgrepa livet og døden viser til to svært ulike fenomen som samtidig er naturlig bundne saman. Sistnemnde kan kaste lys over at også somme av metaforane for livet og døden er kopla til kvarandre. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/04/nesse5.pngNesse5Ei anna tradisjonell framstilling av døden er i form av ein slags menneskeliknande skikkelse. Korleis denne skikkelsen ser ut, eller kven det er, finst det mange ulike førestillingar om. Eit eksempel er den velkjente figuren kalla «Mannen med ljåen».https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/04/nesse4.pngNesse4Også døden kan ein forstå som ein behaldar. Men medan ein for livet har ei rørsle gjennom behaldaren, har me for døden ei rørsle ned i behaldaren. Illustrasjon: Maren Østrem Nesse.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/04/nesse3.pngNesse3Ein kan forstå livet som ein behaldar. Illustrasjon: Maren Østrem Nesse.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/04/nesse2.pngNesse2Ein kan forstå livet som ei plante. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/04/nesse1.pngNesse1Både livet, som utfoldar seg på biletet, og døden er store omgrep som ein kan tenke og snakke om på fleire måtar, blant anna med hjelp av metaforar. Foto: Silje Drevdal.2018-10-27T13:50:48+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/02/23/det-nordiske-namnet-pa-gibraltar-stretet-i-sprakhistorisk-lys/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/02/bilde-4-bay_of_gibraltar_18th_century_engraving.jpgbilde-4-bay_of_gibraltar_18th_century_engravingDenne graveringa, «Gibraltars havn», laga av Gabriel Bodenehr, ca. 1704, viser innseglinga til Gibraltar-stretet – eller Nǫrvasund og Nauvet, som det også har vorte kalla. [LENKJE TIL «Gibraltars havn»: https://no.wikipedia.org/wiki/Gibraltars_historie#/media/File:Bay_of_Gibraltar_18th_century_engraving.jpg]https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/02/bilde-3-sjebek.jpgbilde-3-sjebekDenne teikninga, algirsk «Cherbecqve», er av ein sjebek, som er ein type seglskip. Teikninga er laga i 1769 av Christian Børs frå Bergen. [LENKJE TIL «algirsk «Cherbecqve»: https://nn.wikipedia.org/wiki/Sjebek#/media/File:Christian_Boers_Pirataatak_1769_cr_No_3.jpg]https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/02/bilde-2-medfarendes-skjc3a6bne.jpegbilde-2-medfarendes-skjaebneDette er forsida på opptrykket av skriftet frå 1773 om reisa som Niels Nielsen Moss og skipskameratane hans gjorde gjennom Gibraltar-stretet og inn i Middelhavet på veg til fangenskap. Opptrykket er frå Trondheim 1970. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/02/bilde-1-strac39fe_von_gibraltar_panorama_v1.jpgbilde-1-strase_von_gibraltar_panorama_v1Gibraltarstretet er namnet på den smale delen av havstrekninga mellom Spania og Gibraltar i nord og Marokko og Ceuta i sør. Dette biletet viser Gibraltarstretet sett frå Mirador del Estrecho. Foto: Cubanito [lenkje til “Cubanito”: https://de.wikipedia.org/wiki/Benutzer:Cubanito#/media/File:Stra%C3%9Fe_von_gibraltar_panorama_V1.jpg]. Tilgjengeleg under CC BY-SA 3.0 [lenkje til koden: https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/]2018-10-27T13:50:12+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2018/04/26/bidialektale-sprakbrukere-i-det-norske-dialektparadiset/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/04/ommeren5.pngOmmeren5Bidialektale måte å bruke språk på ser ut til å rokke ved normer for språkbruk i Norge. Dermed kan språkbruken deres bli oppfattet som oppsiktsvekkende, både av dem selv og andre. Illustrasjon: Ida Torkildsen. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/04/ommeren4.pngOmmeren4Valget av dialekt vil vanligvis gå av seg selv, men noen ganger vil det framstå som et regelrett dialemma. Illustrasjon: Ida Torkildsen.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/04/ommeren3.pngOmmeren3Ovenfor ser vi et utdrag fra samtalen mellom «Knut» og meg i doktorgradsprosjektet mitt. «Knut» har her en performativ veksling mellom to dialekter ved at han veksler mellom dem bevisst og for å oppnå bestemte effekter, nemlig å dramatisere det han forteller. Normal utheving viser til bruk av en dialekt fra Nord-Gudbrandsdalen, fet skrift viser til bruk av en dialekt fra Toten.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/04/ommeren2.pngOmmeren2Illustrasjonen viser «Maris» situasjonsinterne veksling mellom nordnorsk (NN) og vestnorsk (VN) i en om lag timelang samtale med foreldrene. De mørke partiene langs tidslinja indikerer «Maris» bruk av den nordnorske dialekten (øverst) og den vestnorske dialekten (nederst).https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/04/ommeren1.pngOmmeren1Bidialektale språkbrukere har det til felles at de har tilegnet seg og bruker to eller flere norske dialekter. De kan for eksempel snakke forskjellig dialekt med faren og moren sin om disse snakker hver sin dialekt. Illustrasjon: Ida Torkildsen.2018-10-27T13:49:24+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2018/05/11/forstar-laerar-og-elev-kvarandre-laerarrespons-om-setningar-i-elevtekstar/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/05/tonnes5.pngTonnes5Tekstane i dette prosjektet er henta frå Normprosjektet, som du kan lese om her. Dette prosjektet, som varte frå 2012–2016, hadde «som mål å bidra til å styrke den forskingsbaserte kunnskapen om skriveopplæring og vurdering av skriving i grunnskulen». Kjelde: http://norm.skrivesenteret.no/.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/05/tonnes4.pngTonnes4For å forstå eventuell grunngjeving fra læraren om setningsoppbygging go teiknsetjing må elevane leggje merke til det læraren omtalar. Dette gjeld for alle elevar, men det gjeld særleg andrespråksinnlærarer som held på å lære eit nytt språk. Læraren bør derfor bidra til at elevar får eit auka metaspråkleg medvit. Illustrasjonsfoto: Pernille Myrvold.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/05/tonnes3.pngTonnes3Ei rekkje studiar av skriftleg lærarrespons internasjonalt får fram same mønster, nemleg at læraren ikkje i særleg grad gir rett og velvalt respons, og at elevane sjeldan klarar å omsetje responsen til gode endringar i andreutkastet. Illustrasjonsfoto: Silje Drevdal. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/05/tonnes2.pngTonnes2Her ser vi utdrag av ein elevtekst og døme på ein særs generell lærarrespons om teiknsetting. I andreutkastet av teksten hadde ikkje eleven endra noko av teiknsettinga.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/05/tonnes1.pngTonnes1Både i Normprosjektet og i LK06 finst det klare mål for at elevane skal skrive gode setningar og bruke teiknsetjing godt. Men får dei god nok hjelp frå læraren til å lære seg dette? Illustrasjonsfoto: Silje Drevdal.2018-10-27T13:48:17+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2018/06/01/kampklare-bygningar-og-ettersokte-hender-ei-innforing-i-fenomenet-metonymi/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/06/mannsc3a5ker6.pngMannsåker6Ibsen vert grundig lesen. Illustrasjon: Ida Torkildsen.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/06/mannsc3a5ker5.pngMannsåker5Munch som «veggpryd». Illustrasjon: Ida Torkildsen.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/06/mannsc3a5ker4.pngMannsåker4Geografisk umogeleg? Ikkje metonymisk sett! Illustrasjon: Ida Torkildsen.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/06/mannsc3a5ker3.pngMannsåker3Slottet utfordrar dei folkevalde til kamp! Illustrasjon: Ida Torkildsen.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/06/mannsc3a5ker2.pngMannsåker2Her er det nokon som har søkt etter både hovud og hender. Illustrasjon: Ida Torkildsen.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/06/mannsc3a5ker1.pngMannsåker1Kommandoen er ikkje meint å skulla tolkast bokstaveleg! Illustrasjon: Ida Torkildsen.2021-10-17T07:40:27+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2018/10/05/bokmal-eller-nynorsk-norskopplaering-for-innvandrarar-i-nynorskkommunar/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/10/fondevik-osdal5.pngFondevik.Osdal5Kompetanse Norge står bak ei Facebook-gruppe som kan vere til hjelp for lærarar som underviser norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar på nynorsk. Viktige mål med gruppa er «å leggje til rette for dialog på feltet og å gjere det enklare for lærarar å gå over til å undervise på nynorsk». Kjelde: Facebook-sida «Nynorsk for vaksne innvandrarar, Kompetanse Norge».https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/10/fondevik-osdal4.pngFondevik.Osdal4Slik Anna ser det, vil innvandrarar i nynorskkommunar ha mest nytte av å lære seg nynorsk i norskopplæringa. Illustrasjonen viser eit utsnitt av tekstboka til Fagbokforlagets Klart det! av Gölin Kaurin Nilsen. Illustrasjonsfoto: Birgitte Fondevik Grimstad.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/10/fondevik-osdal3.pngFondevik.Osdal3Mange av innvandrarane i undersøkinga vår hevdar at det er lettare å lære bokmål enn nynorsk, særleg fordi det er meir bokmål i samfunnet. Illustrasjonen viser eit utsnitt av boka Nynorsk grammatikk for minoritetsspråklege som vi har utvikla som ein hjelp for norskopplæring i nynorsk. Denne boka kan ein laste ned gratis her. Kjelde: www.nynorsksenteret.no.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/10/fondevik-osdal2.pngFondevik.Osdal2r det best for vaksne innvandrarar å få norskopplæring på nynorsk eller bokmål? Innvandrarane i undersøkinga vår har ulike syn på dette. Foto: Line Sjøhelle, firma: Kib & Morits. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/10/fondevik-osdal1.pngFondevik.Osdal1Tradisjonelt har det vore vanleg praksis at innvandrarar i nynorskkommunar får norskopplæring i bokmål. Men dette har endra seg drastisk dei siste tiåra, ved at stadig fleire innvandrarar får opplæring på nynorsk. Fleire aktørar har kjempa for denne endringa. Skjermdumpen viser ein kampanje for nynorsk opplæring av vaksne innvandrarar som Noregs mållag står bak. Kjelde: Noregs mållag.2018-10-05T09:04:07+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2018/09/20/spraklige-innovatorer/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/09/torgersen5.pngTorgersen5En nøkkelfaktor for å forstå språkutviklingen i London er ungdommer i flerkulturelle vennskapsnettverk. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/09/torgersen4.pngTorgersen4De viktigste endringene som kom frem i undersøkelsen, er språktrekk som ikke finnes utenfor London, men har oppstått i byen. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/09/torgersen3.pngTorgersen3Undersøkelsen vår viser at det sosiale nettverket ens har stor betydning for spredningen av Multicultural London English. Særlig har det betydning hvor mange i nettverket ens som har forskjellig etnisitet. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/09/torgersen2.pngTorgersen2I undersøkelsen vår av språkendringer i London kom det frem at de unge ikke lenger snakker tradisjonell London-dialekt, cockney, men heller en varietet som kalles Multicultural London English. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/09/torgersen1.pngTorgersen1De språklige endringsprosessene i storbyer er mer komplekse enn de fleste andre steder. Foto: Silje Drevdal.2018-09-20T19:46:24+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2018/08/31/pa-baertur-i-skandinavia-del-to/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/08/jordbc3a6rbilde1.jpgJordbærbildehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/08/nyper.jpgNyperStein-hjupe eller stei-njupe? Norsk hjupe og nype er i slekt med dansk hyben og svensk nypon. Foto: Júlio Reis, tilgjengeleg under CC BY-SA 2.5https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/08/tranebc3a6r.jpgTranebærStilken og blomane til tranebæra kan minna litt om trana. Foto: Wikimedia Commons.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/08/kreklingbc3a6r.jpgKreklingbærKreklingbæra er oppkalla etter svartkråka som finst i Vest-Europa. Foto: Krister SK Vasshus.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/08/jordbc3a6rbilde.jpgJordbærbildeSvenskane kallar dette bæret for smultron fordi det smeltar på tunga. Foto: Krister SK Vasshus.2018-09-20T06:50:24+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/06/01/gar-det-an-a-si-noe-og-samtidig-trekke-det-tilbake/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/06/bilde-av-folk.jpgBilde av folkDet er vanlig for et språk å ha uttrykk som formilder den kommunikative effekten uten å endre setningens betydning. Vi finner derfor dette uansett hvor vi er i verden, og hvilke personer vi møter. Foto: Silje Drevdalhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/06/skjermbilde-2017-06-01-kl-14-30-22.pngSkjermbilde 2017-06-01 kl. 14.30.22Politikere er kjent for å ha et språk fylt med garderinger og forbehold. Dette kommer blant annet til uttrykk i debatter. Men det er ikke bare politikere som snakker slik. Kilde: Debatten i NRK 18. mai 2017, NRKhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/05/andvik-bilde1.pngAndvik.bilde12018-09-20T06:45:36+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/05/26/kan-kommunereforma-fa-spraklege-konsekvensar/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/05/tabell-kommunesammenslc3a5ing.pngTabell kommunesammenslåingDenne figuren frå masteroppgåva mi viser utviklinga over tid av språktrekka det og endings-r på både nordsida (raude strekar) og sørsida (blå strekar) av Åkrafjorden.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/05/bilde-5a-generelt.jpgBilde 5a. genereltKommunesamanslåingar fører i større eller mindre grad til nye kontaktmønster, til dømes ved at mindre kontakt skjer med båt over fjorden. Foto: Silje Drevdal. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/05/bilde-4-kommunesammenslc3a5inga.pngBilde 4 kommunesammenslåingahttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/05/bilde-3-kart-fra-1918.pngBilde 3. Kart fra 1918Dette kartet frå 1918 viser dei gamle kommunegrensene i Sunnhordland. Midt i kartet ligg gamle Skånevik kommune, som vart oppløyst i kommunereforma i 1965. Kjelde: Skjermbilete av ”Herredskart over Syd-Norge utgit av Norges Geografiske Opmaaling” [LENKE TIL tittelen på skjermbildet: http://www.disnorge.no/cms/system/files/offentlige_filer/kart/nb/no-nb_krt_01216.jpg], digitalisert av Nasjonalbiblioteket og publisert hjå www.disnorge.no [LENKE TIL www.disnorge.no]. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/05/bilde-2-skc3a5nevik.pngBilde 2 skånevikDette er eit handteikna kart over Skånevik kommune og Åkrafjorden, som stod sentralt i masteroppgåva mi, frå sirka 1800. Kjelde: Kartverket [lenke til http://www.kartverket.no/]. ”Kartblad 159: Det Skaanevigske; Captein von Voigts Compagnie”. [LENKE TIL TITTELEN: http://www.kartverket.no/historiske/norge090/jpg300dpi/norge090_159_1800.jpg] https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/05/bilde-1-kommunereformen-laget-av-distrikssenteret.jpgBILDE 1 - Kommunereformen (laget av Distrikssenteret)Kommunal- og moderniseringsdepartementet føreslår å redusera talet på kommunar frå 428 til 356 innan år 2020. Kommunesamanslåinga kan få konsekvensar for språket i dei kommunane som vert påverka. Illustrasjon: Distriktssenteret [LENKE TIL: www.distriktssenteret.no]2018-09-20T06:45:08+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/05/11/oslo-en-by-med-to-dialekter/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/05/5-stjernholm.png5. stjernholmKartet viser områdene som ble undersøkt i NoTa-prosjektet. Pilene på kartet illustrerer at NoTa også har tatt med personer som bor i pendleravstand til byen. Kilde: Norsk talemålskorpus, Oslo-delen [LENKE TIL «Norsk talemålskorpus, Oslo-delen» http://www.tekstlab.uio.no/nota/oslo/index.html]https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/05/4-stjernholm.png4. stjernholmhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/05/3-stjernholm.png3.stjernholmhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/05/2-stjernholm.png2.stjernholmKartet viser områdene som ble undersøkt i Talemålsundersøkelsen i Oslo (TAUS). Blå markerer vestlige bydeler og rød østlige. Ringene på kartet viser hvilke områder som ble undersøkt.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/05/bilde-1-stjernholm.jpgBilde 1 StjernholmArbeiderne som jobba i fabrikkene rundt Akerselva, var bosatt på begge sider av elva. Derfor stemmer det ikke helt at det er elva som er grensen mellom øst og vest i Oslo. Grensa går litt lenger vest. Birger Harm: Akerselva, olje på lerret (1940) [LENKE TIL http://oslobilder.no/OMU/OB.01381] Kilde: http://oslobilder.no [MED LENKE]2018-09-20T06:44:47+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/05/04/pa-sprakjakt-for-og-no/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/05/skjermdump.pngSkjermdumpAlle kan gå inn på Nasjonalbibliotekets digitale basar og gjere søk [Lenke til «Nasjonalbibliotekets digitale basar»: http://www.nb.no ] . Det går òg an å sjå på utviklinga av bruken av enkeltord i Språkbanken [Lenke til «Språkbanken»: http://www.nb.no/Tilbud/Forske/Spraakbanken ] Denne ressursen er òg fritt tilgjengeleg på nett.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/05/ill-4-randerspjolter.pngILL. 4 - RandersPjolterBildet viser eit utsnitt av diktsamlinga til Kristofer Randers frå 1881 (Frie ord. Politiske epigrammer), som var trykt i Christiania (Oslo) på J.W. Cappelens forlag. Dette er truleg den første boka der ordet pjolter er på trykk.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/05/ill-3-pjolter.pngILL. 3 - PjolterOrdet pjolter vart blant anna brukt i ein reklame i Ei bok om coctails, salater og dressinger frå 1950-talet av John Blomquist.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/05/oddvar-nes.jpgOddvar NesOddvar Nes (1938–2016) arbeidde ved Universitetet i Bergen i mange år og er særleg kjent for arbeida sine om opphavet og historia til ulike stadnamn og ord (etymologi). Foto: Walter N. Wehus.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/05/ill-1-datamaskiner-1-best-kvalitet-minst-relevant-innholdsmessig-002.jpgILL. 1 - Datamaskiner 1 (best kvalitet minst relevant innholdsmessig) (002)Datamaskina og andre digitale hjelpemiddel har ført til store revolusjonar i språkvitskaplege metodar dei siste tiåra. Foto: Silje Drevdal2018-09-20T06:44:15+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/04/27/ordklassar-og-gamle-damer/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/04/emojis.pngemojisForkortingar som "lol" og emojiar (sjå biletet) har blitt ein del av skriftspråket vårt i skjerm-kommunikasjon. Kjelde: <a href="http://www.freepik.com/free-vector/pencil-drawing-smiley-pack_834298.htm">Designed by Freepik</a>https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/04/skc3a6rmbillede-2017-04-27-kl-09-40-00.pngSkærmbillede 2017-04-27 kl. 09.40.0011. februar 2017 var det ei sak på www.nrk.no med tittelen «- Emojis er språkets kjønnssykdom» på NRK, som de finn her [LENKE TIL https://www.nrk.no/kultur/_-emojis-er-sprakets-kjonnssykdom-1.13371551]. Litteraturvitaren Guri Idsø Viken meiner at symbolbruken er «en form for latskap og arroganse», medan språkprofessor Rolf Theil er positiv og meiner at bruken «beriker kommunikasjonen». (REF https://www.nrk.no/kultur/_-emojis-er-sprakets-kjonnssykdom-1.13371551) Kjelde: www.nrk.no [LENKE TIL «www.nrk.no»]https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/04/silly-guinea-pig.jpgsilly-guinea-pigHamsteren hadde ei pannekake på hovudet. Lol! Kjelde: http://cutepics.org/guinea-pig-on-pancake.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/04/37374-o14bl6.jpg37374-O14BL6https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/04/91750-oiyxcd-691.jpg91750-OIYXCD-691https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/04/hjertet.pnghjertethttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/04/dansende-dame.pngdansende damehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/04/smiley-grinelatter.pngsmiley grinelatterhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/04/gammel-dame.pnggammel dame2018-09-20T06:43:45+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/04/20/oppfatninger-om-arsaker-til-innflytterbarns-sprakvalg/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/04/alternativ-til-bilde-1-002vann-ak.jpg(Alternativ til BILDE 1) (002)vann akhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/04/bilde-5-steiner.jpgBILDE 5 - steinerErkebergenserne i undersøkelsen ser det slik at språkvalg er noe som innflytterbarn selv gjør. Dermed skiller de seg fra oppfatningene til de fleste andre ungdommene i undersøkelsen, som heller vektlegger stabile faktorer utenfor innflytterbarna, særlig dialekten til menneskene rundt dem. Foto: Siri Ansokhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/04/bilde-4b-bergen.jpgBILDE 4b bergenI doktorgradsprosjektet mitt gjennomførte jeg en fokusgruppe med såkalte erkebergensere, definert som at både ungdommene selv og foreldrene deres har bodd i Bergen alltid. Det viste seg at erkebergenserne i undersøkelsen hadde til dels andre oppfatninger om årsakene til innflytterbarns språkvalg enn andre ungdommer. Bildet viser Bergen tidlig på 1900-tallet, der mange av forfedrene til erkebergenserne i undersøkelsen sannsynligvis bodde. Foto: O. Schumann-Olsen. Kilde: Bymuseet i Bergenhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/04/bilde-4a-bergen.jpgBILDE 4a BergenI doktorgradsprosjektet mitt gjennomførte jeg en fokusgruppe med såkalte erkebergensere, definert som at både ungdommene selv og foreldrene deres har bodd i Bergen alltid. Det viste seg at erkebergenserne i undersøkelsen hadde til dels andre oppfatninger om årsakene til innflytterbarns språkvalg enn andre ungdommer. Bildet viser Bergen tidlig på 1900-tallet, der mange av forfedrene til erkebergenserne i undersøkelsen sannsynligvis bodde. Foto: O. Schumann-Olsen. Kilde: Bymuseet i Bergenhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/04/bilde-3-and-i-vann.jpgBILDE 3 - And i vannhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/04/bilde-2-akm-og-eb-som-barn-002.jpgBILDE 2 - AKM og EB som barn (002)Doktorgradsprosjektet mitt har hovedvekt på personer som er i samme situasjon som meg, ved å ha holdt på østlandsken etter flytting til Bergen som barn. Bildet viser meg (til høyre) og lillesøsteren min som barn i Bergen. Folks oppfatning har vært at jeg snakker østlandsk fordi moren min snakker østlandsk. Foto: Privat bilde av fotografi av fotograf Løtvedthttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/04/bilde-1-vann-a-k.jpgBILDE 1- vann. A-KHvilke oppfatninger innflytterbarn selv har om hvorfor de snakker som de gjør, og andres oppfatninger om dette er en viktig del av doktorgradsprosjektet mitt. Foto: Siri Ansok2018-09-20T06:43:15+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/04/06/orda-norske-barn-laerer-tidlig-og-hva-det-sier-om-hvordan-vi-laerer-sprak/2018-09-20T06:42:43+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/03/30/meningsdrevet-uttaleundervisning-i-andrespraksklasserommet/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/knudsen-en-munn.jpgKnudsen. En munnSentralt i meningsdrevet læring (meaning-driven learning) står betydningen av ord. Ordet smil – med lyden i – kan dermed gi assosiasjoner til lyden i. Foto: Silje Drevdal [LENKE TIL NAVNET: http://www.drivfoto.com/]https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/knudsen-en-munn-2.jpgKnudsen. En munn.2På samme måte som ordet smil kan gi assosiasjoner til lyden i, kan bildet av et kyss – eller bare en kysselyd – gi assosiasjoner til lyden y. Etter at norskinnlærerne har fått slike knagger å henge lydene på, blir de bevisstgjort gjennom minimale par som skiller mellom lydene og får ulike typer øving for å automatisere uttalen og stave ord. Foto: Silje Drevdal [LENKE TIL NAVNET: http://www.drivfoto.com/]https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/knudsen-bilde-2.pngKnudsen.bilde 2Figuren viser bruk av Quizlet flashcard til hjelp i innledningen av i og y.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/knudsen-bilde-1.pngKnudsen.bilde 1Figuren viser hvilke av vokalene o (/u/), u (/ʉ/) og y (/y/) som oppfattes hvor i det akustiske rommet fra ca. 600 Hz til 2700 Hz for folk med norsk som morsmål (L1 NO), mandarin (en kinesisk dialektgruppe) som morsmål (L1 CM) og sistnevnte gruppe når de lærer seg norsk (L2 NO). Grå soner indikerer at kategorien er ubestemt.2018-09-20T06:42:19+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/03/16/die-monstermasten-hundserbarmlich-eller-affentittengeil-om-forsterkende-forledd-i-tysk/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/skjermbilde-2017-03-16-kl-07-38-41.pngSkjermbilde 2017-03-16 kl. 07.38.41De tyske eksemplene på forsterkende forledd er hentet fra tre ulike korpus (tekstsamlinger). Illustrasjonen viser ett av disse, korpuset til Institut für Deutsche Sprache (IDS) i Mannheim. Kilde: Institut für Deutsche Sprache (IDS) [LENKE TIL NAVNET: http://www.ids-mannheim.de/cosmas2]https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/bilde-4-hammer.jpgBILDE 4 - HAMMERTysk har også flere forsterkende forledd som norsk ikke har. Et eksempel på dette er forleddet Hammer-, for eksempel i ordet Hammerprogramm. Foto: Malene Thyssen [LENKE TIL NAVNET: «https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Hammer2.jpg] https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/bilde-3-mc3b8kkagreip.jpgBILDE 3 - MØKKAGREIPBildet viser et greip som ble brukt til å spre møkk utover før i tiden. Ord som har med skitt og/eller avføring å gjøre er et viktig opphav til forsterkende forledd i både norsk og tysk. Mens vi har ord som møkkavær på norsk, har vi ord som Mistwetter (Mist- ,møkk, skitt’) på tysk. Foto: Silje Drevdal. [LENKE TIL «Silje Drevdal»: http://www.drivfoto.com/]https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/bilde-2-bikkjekaldt.jpgBILDE 2 - BIKKJEKALDTKanskje denne bikkjen/hunden har det bikkjekaldt (norsk) / hundekalt (tysk) på bildet? Det ser ut til å være størst sammenfall mellom forsterkende forledd i norsk og tysk for ord som har med dyr å gjøre. Foto: Silje Drevdal. [LENKE TIL «Silje Drevdal»: http://www.drivfoto.com/]https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/bilde-1-klossebilde.jpgBILDE 1 - KLOSSEBILDESom norsk har tysk en rekke forsterkende forledd. En del av de norske forleddene har en tysk parallell, mens andre ikke har det. Foto: Silje Drevdal [LENKE TIL «Silje Drevdal»: http://www.drivfoto.com/]2018-09-20T06:41:49+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/03/09/taler-du-skamdinavisk/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/bilde-9-skam.pngBilde 9. SkamEn norsk sprogdebat udfolder sig for åben skærm. Kilde: Facebook-gruppen Kosegruppa DK.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/bilde-8-skam.pngBilde 8. SkamDet er vanligt blandt danskere at beklage den dialekudjævning, som er foregået over de seneste år. Kilde: Facebook-gruppen Kosegruppa DK.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/bilde-7-skam.pngBilde 7. SkamDisse opslag illustrerer forskelle mellem danske og norske sprogobservationer. Kilde: Facebook-gruppen Kosegruppa DK.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/bilde-6-skam.pngBilde 6. Skamhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/skam_jentene.pngSkam_jenteneDe to første sæsoner af SKAM handlede hovedsageligt om en gruppe piger, som fandt sammen i løbet af den første tid på gymnasiet. Eftersom serien var tilgængelig på NRK’s hjemmeside for alle, kunne også danske seere følge Eva (anden fra venstre, hovedperson i første sæson), Noora (til højre, hovedperson i anden sæson) og de andre piger samtidig som nordmænderne. Kilde: NRK [LENKE til ”NRK”: www.nrk.no]https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/bilde-5-skam.pngBilde 5. SkamDenne norske bruger sætter pris på den danske interesse for norsk sprog. Kilde: Facebook-gruppen Kosegruppa DK.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/bilde-4-skam.pngBilde 4. SkamIndflydelsen fra norsk begrænser sig ikke til de danske fans’ skriftsprog, men påvirker også deres hverdagslige talesprog. Kilde: Facebook-gruppen Kosegruppa DK.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/bilde-3-skam.pngBilde 3. Skamhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/bilde-2-skam.pngBilde 2. SkamDen særlige blanding af dansk og norsk, som er karakteristisk for mange opslag i Kosegruppa DK, gøres ofte til genstand for metasproglige kommentarer. Som det fremgår af opslaget her, er brugerne begejstrede for den nye sproglige varietet. Kilde: Facebook-gruppen Kosegruppa DK.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/bilde-1-isakogeven.jpgBILDE 1 - IsakogEvenTredje sæson af SKAM, hvor hovedpersonen Isak (Tarjei Sandvik Moe) forelsker sig i Even (Henrik Holm), blev seriens store gennembrud på globalt plan. Kilde: NRK [LENKE til ”NRK”: www.nrk.no]2018-09-20T06:41:11+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/03/02/er-siddisen-pa-veg-til-a-bli-ein-vanleg-vestlending/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/s-kurven.pngs-kurvenChambers & Trudgills (1980, s. 179) s-kurve viser korleis ein språkendringsprosess går føre seg [1]. Endringar går først sakte frå individ til individ, før fleire tek det nye språkdraget i bruk og endringa skyt fart. Deretter går endringa saktare ved at enkelte held fast på det gamle og tradisjonelle.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/aasen-infinitiv.pngaasen-infinitivHer ser vi utviklinga av infinitivsendinga frå 1981 til i dag. Hos dei yngre viser utviklinga ein vesentleg nedgang i bruken av a-infinitiv til fordel for e-infintiv.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/aasen-ptk-til-bdg.pngaasen-ptk-til-bdgFiguren viser utviklinga av blaut konsonant frå 1981 til 2010 for eldre og yngre informantar. Materialet frå 1981 hadde ikkje midaldra informantar, og dermed ser vi berre tal frå 2010.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/hovedbilde-versjon-2-med-navn.jpghovedbilde-versjon-2-med-navnhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/hovedbilde-versjon-1-med-navn.jpghovedbilde-versjon-1-med-navnhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/bilde-4-sverd-i-fjell.jpgbilde-4-sverd-i-fjellBiletet er frå Hafrsfjord i Rogaland og viser monumentet «Sverd i fjell». Dette monumentet er laga av Fritz Røed (1980–83) over samlinga av Noreg til eitt rike, kopla til Slaget i Hafrsfjord på slutten av 800-talet. Foto: Silje Drevdalhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/bilde-3-mer-fra-stavanger.jpgbilde-3-mer-fra-stavangerMange har flytta til Stavanger dei siste tiåra, både frå området rundt Stavanger, andre område i Noreg og får utlandet. Det er sannsynleg at dette har påverka talemålsutviklinga i byen. Foto: Silje Drevdalhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/figur3-s-kurve-stavanger3.jpgfigur3-s-kurve-stavanger3Chambers & Trudgills (1980, s. 179) s-kurve viser korleis ein språkendringsprosess går føre seg [1]. Endringar går først sakte frå individ til individ, før fleire tek det nye språkdraget i bruk og endringa skyt fart. Deretter går endringa saktare ved at enkelte held fast på det gamle og tradisjonelle. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/figur2-stavanger.jpgfigur2-stavangerHer ser vi utviklinga av infinitivsendinga frå 1981 til i dag. Hos dei yngre viser utviklinga ein vesentleg nedgang i bruken av a-infinitiv til fordel for e-infintiv.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/03/bilde-2-stavanger-by.jpgbilde-2-stavanger-bySom i mange norske bymål har Stavanger-dialekten tradisjonelt vore delt i to varietetar, «eit gatespråk», med blant anna a-infinitiv, og «eit høgare talemål», med blant anna e-infinitiv. Foto: Silje Drevdal.2018-09-20T06:40:26+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2016/12/22/namnet-pa-det-heilage/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/12/kongar-og-religic3b8se-overhovud.jpgkongar-og-religiose-overhovudKongar var religiøse overhovud, og hadde ansvar for at kulten blei utøvd rett. For den svenske segnkongen Domalde Visbursson gjekk det ikkje så godt, då stormenna valde å ofra han til gudane for å enda fleire uår på rad etter at kong Domalde sjølv ikkje fekk slutt på uåra gjennom vanlege ofringar. Kjelde: Erik Werenskiolds Domalde frå Heimskringlahttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/12/kartutsnitt.jpgkartutsnittDette kartutsnittet viser korleis den heilage lunden, elva og vatnet ligg i landskapet. Kjelde: Kartutsnitt frå www.norgeskart.no2018-09-20T06:39:31+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2016/12/15/vanskelege-ord-i-vanskelege-tider/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/12/skog.jpgskogEin forståeleg bodskap i arve- og skiftedokument er viktig for at ei vanskeleg tid i livet ikke skal bli endå vanskelegare. Foto: Silje Drevlandhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/12/opplysninger-om-attlevande-ektefelle2.jpgopplysninger-om-attlevande-ektefelle2Dei 16 breva og skjemaa i masteroppgåva inneheldt 42 prosent ord eg vurderte som vanskelege for mottakarane. Foto: Elin Stensvand https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/12/regbilde-2.jpgregbilde-2Alle vil på eit tidspunkt bli arving, dersom dei lever lenge nok. Men korleis opplever dei språket i arve- og skiftedokumenta? Foto: Elin Stensvandhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/12/flere-dokument.jpgflere-dokumentI masteroppgåva mi studerte eg ordbruken i brev og skjema som blir brukt i samband med arveoppgjer. Perspektivet mitt var klarspråkleg, noko de kan lese meir om på Difis og Språkrådets nettsider om klarspråk [LENKE TIL "Difis og ...": http://www.klarspråk.no]. Foto: Elin Stensvandhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/12/vc3a5t-brostein.jpgvat-brosteinEin forståeleg bodskap i arve- og skiftedokument er viktig for at ei vanskeleg tid i livet ikke skal bli endå vanskelegare. Foto: Elin Stensvandhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/12/opplysninger-om-attlevande-ektefelle.jpgopplysninger-om-attlevande-ektefelleDei 16 breva og skjemaa i masteroppgåva inneheldt 42 prosent ord eg vurderte som vanskelege for mottakarane. Foto: Elin Stensvand2018-09-20T06:38:35+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2016/12/08/snakkar-vi-ulikt-i-ulike-situasjonar/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/12/gutt-i-klasserom.jpggutt-i-klasseromBildetekst: Denne guten sit i eit klasserom og har undervisning. Kanskje snakkar han annleis her enn han gjer heime eller på eit jobbintervju. Foto: Silje Drevdalhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/12/cafe.jpgcafeDet er ikkje vanleg i Noreg å skifta til eit standardisert talemål i gitte situasjonar. Men betyr dette at vi snakkar likt i alle situasjonar? Foto: Silje Drevdalhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/12/endringsgrad.pngendringsgradDenne illustrasjonen tek for seg kvar enkelt av personane som vart intervjua. Den horisontale linja viser kva år personen er fødd, medan den vertikale linja viser kor mykje personen endra på språket sitt frå det uformelle intervjuet til det formelle. Kvar prikk representerer altså éin av dei 16 personane som er intervjua. Dei prikkane som står høgt oppe viser dermed at personen viste større endring enn dei prikkane som står lengre nede. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/12/tabell-1.pngtabell-1Alle personane som vart intervjua i denne granskinga, var med på eitt formelt intervju og eitt uformelt intervju. For å sjå om dei endra på språket sitt, vart 11 ulike språktrekk granska. Søylene ovanfor viser i kor stor grad dei endra på det aktuelle språktrekket. Ei høg søyle vil dermed seie at dei endra meir på det språktrekket enn ei låg søyle.2018-09-20T06:37:24+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2016/11/24/det-kom-ein-sleafylling-i-natt/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/11/bilde-3-takras.jpgbilde-3-takrasI meste laget med snø – minst lårsnø, kanskje også fudsnø. Foto: Unni Ulltveithttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/11/bilde-2-skosnc3b8.jpgbilde-2-skosnoHer er snømengda om lag ein skosnø. Foto: Unni Ulltveithttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/11/bilde-1-generelt-snc3b8bilete.jpgbilde-1-generelt-snobileteFull vinter, og rikeleg med snø. Men kor mykje, kanskje ein sledefylling, eller ein lårsnø? Foto: Unni Ulltveit2018-09-20T06:35:38+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2016/11/17/nynorsk-med-dei-minste/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/11/skjermbilde-2016-11-17-kl-07-45-10.pngskjermbilde-2016-11-17-kl-07-45-10Nynorsksenteret står bak mange nyttige ressursar. I tillegg til barnehagesidene (lenke til http://www.nynorsksenteret.no/born/) er boktipsa til Nynorsksenteret på nynorskbok.no (http://www.nynorskbok.no/ ) å tilrå. Heftet Spire handlar nettopp om nynorsk språkstimulering i barnehagen. Det finn du her ( lenke til https://issuu.com/arildto/docs/spire_nett ). Denne (lenke til http://www.nynorsksenteret.no/nyn/alderssteg/barnehage/fagstoff-og-artiklar/dei-yngste-barna-og-nynorsken ) artikkelen av Synnøve Matre er riktig kjekk.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/11/skjermbilde-2016-11-17-kl-07-43-09.pngskjermbilde-2016-11-17-kl-07-43-09Kortfatta og tydeleg er plakaten med Ingeborg Mjør sine åtte innspel for nynorsk språkstimulering i barnehagen. Plakaten finn du her: (LENKE TIL «her»: http://www.nynorsksenteret.no/nyn/alderssteg/barnehage/opplegg-og-idéar/åtte-innspel-for-ei-nynorsk-språkstimulering-i-barnehagen).https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/11/mg_1496.jpg_mg_1496Foto: Silje Drevdalhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/11/mg_1507.jpg_mg_1507Det finst mange bøker på nynorsk for born i barnehagealder. Her er nokre av dei som er til utlån ved Bergen offentlege bibliotek. Foto: Silje Drevdalhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/11/skjermbilde-2016-11-17-kl-07-31-07.pngskjermbilde-2016-11-17-kl-07-31-07Språkstimulerande arbeid er ein del av Rammeplan for innhaldet i og oppgåvene til barnehagen. Men sikrar Rammeplanen språkstimulering på nynorsk like mykje som på bokmål? Kjelde: www.udir.no2018-09-20T06:34:50+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2016/11/10/sprak-og-meistringstru-i-internasjonalisering-av-hogare-utdanning/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/11/skjermdum-uib.jpgskjermdum-uibDet er eit sentralt utdanningspolitisk mål at norske studentar skal reise på utveksling som del av sin bachelorgrad eller mastergrad. Universitetet i Bergen informerer om dette på denne nettsida. Undersøkinga mi viser at meistringstru når det kjem til eigne engelskferdigheiter, kan ha noko å seie for kven som vel å reise på utveksling. Kjelde: www.uib.nohttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/11/bilde-3-uib-utveksling.jpgbilde-3-uib-utvekslingDet er eit sentralt utdanningspolitisk mål at norske studentar skal reise på utveksling som del av sin bachelorgrad eller mastergrad. Universitetet i Bergen informerer om dette på denne nettsida. Undersøkinga mi viser at meistringstru når det kjem til eigne engelskferdigheiter, kan ha noko å seie for kven som vel å reise på utveksling. Kjelde: www.uib.nohttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/11/bilde-4-alternativ-1.jpgbilde-4-alternativ-1Ordbøker er nyttige hjelpemiddel for studentar som har engelsk som framandspråk, uansett om dei bruker engelsk i Noreg eller er på utveksling. Foto: Silje Drevdalhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/11/bilde-2-studenter-som-sitter-og-jobber.jpgbilde-2-studenter-som-sitter-og-jobberDei fleste studentane i undersøkinga er trygge på engelskferdigheitene sine. Likevel ser det ut til at dei er tryggare når dei ikkje treng å produsere engelsk sjølve. Foto: Silje Drevdalhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/11/bilde-1-student-foran-tavle-der-det-stc3a5r-engelsk.jpgbilde-1-student-foran-tavle-der-det-star-engelskSom del av internasjonaliseringa av høgare utdanning har det blitt utstrakt bruk av engelsk i både forsking og undervisning i Noreg. Foto: Silje Drevdal2018-09-20T06:33:55+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2016/11/03/ostlandsktalende-innflytterbarn-i-bergen/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/11/skjermbilde-2016-11-03-kl-07-12-45.pngskjermbilde-2016-11-03-kl-07-12-45Det kan være sårt å bli møtt som en innflytter – en østlending – et sted man har bodd nesten hele livet. I en kronikk i Bergens Tidende 29.10.16 skriver jeg om dette temaet under tittelen «Snakker du som en østlending, blir du aldri bergenser». Dere finner kronikken her. Kilde: www.bt.nohttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/11/ann-kristin-ill-2-et-bilde-av-brit-mc3a6hlums-bok-korrigert.jpgann-kristin-ill-2-et-bilde-av-brit-maehlums-bok-korrigertMed boka Dialektal sosialisering. En studie av barn og ungdoms språklige strategier i Longyearbyen på Svalbard fra 1992, basert på egen doktoravhandling, banet den norske sosiolingvisten Brit Mæhlum vei for en rekke undersøkelser av barn, unge og voksnes språkvalg. Foto: Else Berit Molde https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/11/bergen-om-natten.jpgbergen-om-nattenSelv om man kommer flyttende til Bergen som barn, er det ingen selvfølge at man bytter dialekt til bergensk. Foto: Silje Drevdalhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/11/utflyttede-c3b8stlandsbarn2.pngutflyttede-ostlandsbarn2Denne figuren viser forskjellene mellom hva som har skjedd med dialekten til de 12 østlandsktalende innflytterbarna sammenlignet med de 9 innflytterbarna med andre dialekter i bagasjen. Kilde: Molde (under arbeid)2018-09-20T06:33:06+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2016/10/27/klarsprak-i-brev-fra-stat-og-kommune/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/10/skjermbilde-2016-10-27-kl-10-17-50.pngskjermbilde-2016-10-27-kl-10-17-50Lyst til å lære deg bedre viktige klarspråksteknikker? Det gratis nettkurset «Den gylne pennen», som hører til Språkrådets klarspråksider, kan være til hjelp. Kilde: www.klarspråk.nohttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/10/stc3b8rre-brev-av-lydia.jpgstorre-brev-av-lydiaBrev fra stat og kommune til brukere av offentlige tjenester kommuniserer ikke alltid godt. Dette kan skape en rekke unødige problemer. Foto: Lydia Eidsneshttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/10/skjermbilde-2016-10-27-kl-10-00-32.pngskjermbilde-2016-10-27-kl-10-00-32«Lyst til å lære deg bedre viktige klarspråksteknikker? Det gratis nettkurset «Den gylne pennen», som hører til Språkrådets klarspråksider, kan være til hjelp. Kilde: www.klarspråk.no»https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/10/skjermbilde-2016-10-27-kl-09-57-57.pngskjermbilde-2016-10-27-kl-09-57-57På Språkrådets nettsider om klarspråk er det mye informasjon om klarspråksarbeid og hjelp til et bedre klarspråk. Kilde: www.klarspråk.nohttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/10/skjermbilde-2016-10-27-kl-09-53-05.pngskjermbilde-2016-10-27-kl-09-53-05Setningen «Avdelinga kan gi nærare råd og rettleiing» i dette brevet fra Bestillarkontoret ble tittelen på masteroppgaven min fra 2013 som dette blogginnlegget er basert på. Foto: Lydiahttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/10/fremhevet-bilde.jpgfremhevet-bilde2018-09-20T06:32:09+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2016/10/20/er-norsk-fagsprak-i-fare/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/10/skjermbilde-2016-10-20-kl-10-02-43.pngskjermbilde-2016-10-20-kl-10-02-43https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/10/skjermbilde-2016-10-20-kl-10-02-43.pngskjermbilde-2016-10-20-kl-10-02-43https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/10/gjert.jpggjerthttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/10/hf-realfagbygg.jpghf-realfagbyggDisse to fakultetene ved Universitetet i Bergen preges av svært forskjellig språkpraksis. Ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (til høyre brukes engelsk i mye større grad både i forskning og undervisning enn ved Det humanistiske fakultet (til venstre). Foto: Sandra Jecmenica / Jan Kåre Wilhelmsen - Kilde: UiB2018-09-20T06:30:59+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2016/10/13/gaut-laget-dette-og-alle-i-man-hva-vet-vi-om-skandinaviske-runeinnskrifter-pa-oya-man/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/10/figur-41.jpgfigur-4Den manske runerekken.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/10/figur-4.jpgfigur-4https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/10/figur-3b-zilmer.jpgfigur-3b-zilmerKirk Michael II.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/10/figur-3a-zilmer.jpgfigur-3a-zilmerKirk Michael II.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/10/figur-2-zilmer.jpgfigur-2-zilmerMaughold I, laget av en Jóan prest, viser hans kjennskap til eldre skrifter. Steinen bærer runerekken fuþark og halvparten av det irske alfabetet ogham. Steinene på Man er nummererte, med navn etter kirkene de tilhører. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/10/1024px-isle_of_man_map-en-svg.png1024px-isle_of_man_map-en-svgFigur 1. CC BY-SA 3.0: Isle of Man, av Eric Gaba [1]2018-09-20T06:30:00+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2016/10/06/kva-er-ein-industristaddialekt/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/10/randi.jpgrandihttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/10/sauda-2.pngsauda-2På illustrasjonen ser du fødestaden til innbyggarane som budde i Sauda i 1928. Legg merke til at dei opphavlege innbyggarane er i mindretal, og at det elles er innflyttarar frå mange ulike stadar, altså med mange ulike dialektar. Dette er årsakene til at det opphavlege talemålet i Sauda ikkje vart vidareført til dei nye generasjonane, og at det i staden vart skapt eit nytt talemål på grunnlag av alle dei talemåla som vart brukte på industristaden.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/10/sauda-frc3a5-ryfylkemuseet-002.jpgsauda-fra-ryfylkemuseet-002Her ser du eit bilete frå Sauda omkring 1930. Dei store svarte bygnadene til venstre i biletet er fabrikken, og dei nye husa som står langs vegen frå fabrikken og mot oss, er Åbøbyen, ein villaby for fabrikkarbeidarane og funksjonærane som vart bygd opp av selskapet som eigde fabrikken. Hussamlinga til høgre er sentrum av Sauda, der vi for eksempel finn butikkar, kommunehus, kyrkje og hotell. Foto: Ryfylkemuseet.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2016/10/sauda-folketalsutvikling.pngsauda-folketalsutviklingPå illustrasjonen ser du folketalet i Sauda frå 1870 til vår tid. Legg merke til at folketalet meir enn dobla seg i løpet av 1920-talet. Det var i denne perioden Sauda Smelteverk vart bygd opp og sett i drift. Dette er eit typisk eksempel på folketalsutviklinga på ein industristad.2018-09-20T06:28:20+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2018/06/22/lanord-og-fornorsking/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/06/vasshus11.pngVasshus1Språkrådet driv aktiv motstand mot engelsk påverknad i norsk. Illustrasjonen viser eit utdrag av «På godt norsk – avløserord», der du kan sjå gjennom ei liste over norske avløysarord du kan bruka heller enn engelske lånord. Du finn lista i sin heilskap her. Kjelde: www.sprakradet.no. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/06/vasshusvercingetorix-framsidebilde.jpgVasshusVercingetorix framsidebildehttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/06/vasshus4.pngVasshus4På grunn av det etymologiske prinsippet skriv me ord som sjø og skjorte med fleire bokstavar for ein og same lyd (sj-lyden). Når me norvagiserer lånord, skal me derimot ikke basere oss på dette prinsippet. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/06/vasshus3.pngVasshus3Er dette ein segway (lån) eller ein ståhjuling (fornorsking)? Illustrasjon: Ida Torkildsen.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/06/vasshus.pngVasshusDette er den keltiske kongen Vercingetorix, som blei avretta av Cæsar i år 46 før vår tidsrekning. Keltarane gav germanarane jarn og brynje – i alle fall orda for jarn og brynje. Kjelde: mi eiga endring av dette bildet, tilgjengeleg under CC BY-SA 4.0. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/06/vasshus1.pngVasshus1Fleire ord relaterte til natur og jordbruk blei innlånt i forlauparen til det norske språket frå eitt eller fleire utdødde språk. Desse helleristningane frå Tanum viser tidleg jordbruk i Norden. Kjelde: mi eiga endring av bilde tatt av Sofie Laurine Albris.2025-01-15T10:32:14+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2018/07/06/kan-laerarar-snakka-norsk-med-utanlandsk-aksent/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/07/anderson2-9.pngAnderson2.9Elevane i dei VG3-klassane i Oslo som Ragni Vik Johnsen undersøkte, er mindre tolerante til norsklærarar med utanlandsk aksent enn det lærarstudentane i undersøkingane er. Illustrasjon: Ida Torkildsen.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/07/anderson2-8.pngAnderson2.8Figuren viser prosentfordelinga for elevane i undersøkinga til Vik Johnsen (2015) til påstanden som går på at ein person ikkje bør jobba som lærar for norske elevar om han snakkar norsk med utanlandsk aksent, og til påstanden om at personen ikkje bør vera norsklærar med utanlandsk aksent.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/07/anderson2-7.pngAnderson2.7Figuren viser prosentfordelinga for lærarstudentane i dei to undersøkingane til påstanden om at ein person ikkje bør jobba som norskærar om han snakkar norsk med utanlandsk aksent. (Kulbrandstad (2007) formulerte denne påstanden slik: «En person som snakker norsk med utenlandsk aksent, bør ikke undervise i norsk»). https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/07/anderson2-6.pngAnderson2.6Ut frå undersøkinga til Kulbrandstad frå 2007 og undersøkinga mi frå 2017 har lærarstudentar høg toleranse for lærarar med utanlandsk aksent. Men er toleransen deira like høg for dei lærarane med utanlandsk aksent som er norsklærarar? Illustrasjon: Ida Torkildsen.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/07/anderson2-5.pngAnderson2.5Figuren viser prosentfordelinga for lærarstudentane i dei to undersøkingane til påstanden om at ein person ikkje bør jobba som lærar for norske elevar om han snakkar norsk med utanlandsk aksent. (Formuleringa hjå Kulbrandstad (2007) var her «En person som snakker norsk med utenlandsk aksent, bør ikke undervise norske elever».)https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/07/anderson2-4.pngAnderson2.4Figuren viser prosentfordelinga for lærarstudentane i dei to undersøkingane til påstanden om at ein person ikkje bør veljast til stortingsrepresentant viss han snakkar norsk med utanlandsk aksent. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/07/anderson2-3.pngAnderson2.3Lærarstudentane i undersøkingane har høg toleranse for utanlandsk aksent hjå programleiarar i radio og tv. Illustrasjon: Ida Torkildsen. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/07/anderson2-2.pngAnderson2.2Figuren viser prosentfordelinga for lærarstudentane i dei to undersøkingane til påstanden om at det er greitt at programleiarar i radio og tv snakkar norsk med utanlandsk aksent. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/07/anderson2-1.pngAnderson2.1Det er truleg meir vanleg enn uvanleg at ein møter lærarar og elevar med andre førstespråk enn norsk i eit norsk klasseom. Desse kan ha utanlandsk aksent. Illustrasjon: Ida Torkildsen.2021-03-14T12:23:42+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2018/08/03/nynorsk-sprakbad-eller-sprakdusj-i-sidemalet/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/08/sjohelle-7.pngSjohelle.7https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/08/sjohelle-6.pngSjohelle.6https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/08/sjohelle-2.pngSjohelle.2Eit biletleg uttrykk for å tileigne seg eit språk ved å møte store mengder av det, er språkbad. Det å lære seg eit språk (betre) blir då som å ta seg eit bad i språket. Illustrasjonsfoto: Hanne Marie Molde.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/08/sjohelle-4.pngSjohelle.4Om nynorsk skal bli meir synleg i kvardagen til elevane, er det viktig at dei møter nynorsk også i digitale tekstar. Illustrasjonsfoto: Nynorsksenteret.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/08/sjohelle-3.pngSjohelle.3Det å bruke mykje nynorsk i kvardagen kan gi elevane ei oppleving av sidemålet som noko mindre framandt og krevjande. Med det kjem også fleire positive haldningar til skriftspråket. Illustrasjonsfoto: Nynorsksenteret.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/08/sjohelle-5.pngSjohelle.5https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/08/sjohelle-1.pngSjohelle.1Læraren spelar ei viktig rolle når nynorsk skal nyttast som bruksspråk, både som nynorskbrukar sjølv og med tett oppfølging av skrivinga til den enkelte eleven. Illustrasjonsfoto: Nynorsksenteret.2018-09-19T19:07:10+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2018/08/17/om-spanske-og-norske-verb-kan-man-si-flere-ting-pa-et-sprak-med-mange-boyningsformer/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/08/cardona-7.pngCardona.7I motsetning til på spansk kan vi ikke i norsk få frem om en verbhandling er avsluttet (spiste opp) eller pågående (satt og spiste) med bøying. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/08/cardona-6.pngCardona.6På spansk kan man blant annet få frem med verbbøying om man leter etter et bestemt hus (indikativ) eller et hvilket som helst hus (konjunktiv). Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/08/cardona-5.pngCardona.5Spansk får frem med bøying hva som er subjektet for verbalet, mens norsk heller får dette frem med ordenes plassering i setningen. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/08/cardona-4.pngCardona.4Hva har forskjellene i omfanget verbbøying mellom norsk og spansk å si for hva som kan uttrykkes og ikke når vi kommuniserer? Kilde: https://pixabay.com/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/08/cardona-3.pngCardona.3https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/08/cardona-2.pngCardona.2Mens norsk bare bøyer verb i kategoriene tempus (synger eller sang) og modus (synger/sang eller syng), har også kategoriene person, tall og aspekt betydning for hvilken verbform som brukes i spansk. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/08/cardona-1.pngCardona.1Spanske verb kan bøyes på betydelig mange flere måter enn norske verb. Preteritumsformen kjøpte i norsk tilsvarer for eksempel hele 22 ulike verbformer på spansk.2022-09-15T15:29:58+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/06/08/urnordisk-skandinavias-jernaldersprak/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/06/krister-nordisk-11.jpgKrister nordisk 1https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/06/krister-nordisk-5.pngKrister nordisk 5I året 536 starta ein periode med kalde somrar, og enkelte plassar var det rapportert snø i sommarmånadane. Grunnen var sannsynlegvis eit vulkanutbrot. Bilde: Nina Elisabeth Ingebretsen, kjelde: Kulturhistorisk museum i Oslo [Lenke til Kulturhistorisk museum i Oslo: http://www.unimus.no/felles/bilder/web_hent_bilde.php?id=12407253&type=small ] . Tilgjengeleg under CC BY-NC-ND 3.0 [Lenke til CC BY-NC-ND 3.0: https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/].https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/06/krister-nordisk-4.pngKrister nordisk 4Tunesteinen har ei lang innskrift i det urnordiske språket. Kjelde: Wikimedia commons [Lenke til: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Tune_stone_I.JPG ]. Tilgjengeleg under CC BY-SA 2.5 [Lenke til CC BY-SA 2.5: https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.5/deed.en ]. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/06/krister-nordisk-3.pngKrister nordisk 3Dette er ein brakteat, som var ein slags gullmedaljong brukt i jernalderen. Mange brakteatar har gode innskrifter. På denne står der «F[a]hido wilald Wigaʀ, erilaʀ», som kan tolkast til å tyda «Runeristaren Wigaʀ malte/skreiv (på) gjenstanden». Foto: Ulf Bruxe SHM, kjelde: Wikimedia commons [Lenke til: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Fj%C3%A4r%C3%A5s_%C3%84skatorp_15362.jpg ]. Tilgjengeleg under CC BY 2.5 [Lenke til CC BY 2.5: https://creativecommons.org/licenses/by/2.5/deed.en ].https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/06/krister-nordisk-2.jpgKrister nordisk 2På Jernaldergården i Stavanger lagar Marthe Holgersen mat på jernaldervis iført jernalderdrakt. Men det spørst om nokon hadde forstått kva ho sa, om ho òg hadde snakka jernalderspråket urnordisk. Foto: Terje Tveit, kjelde: Kulturhistorisk museum i Oslo [Lenke til «Kulturhistorisk museum i Oslo»: http://www.unimus.no/felles/bilder/web_hent_bilde.php?id=12997944&type=small ]. Tilgjengeleg under CCBY-NC-ND 3.0 [Lenke til «CCBY-NC-ND»: (https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/ ]. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/06/krister-nordisk-1.jpgKrister nordisk 1Hogganviksteinen har den urnordiske innskrifta «kelbaþewas stainaʀ aasrpkf aarpaa inana naloʀ (/nawoʀ) ek naudigastiʀ ek erafaʀ». Parentesen her viser at det eine ordet er vanskeleg å tyda fordi runene er slitte og utydelege. Altså står det anten naloʀ eller nawoʀ. Innskrifta kan tolkast til å tyda «Kelbaþewas stein aasrpkf aarpaa (bokstavmagi?) innanfor/innanfrå nåla (/navet). Eg (runeristaren heiter) Naudigastiʀ. Eg (blir kalla) jerven». Innskrifta er datert til 350–400. Bilde: Kristel Zilmer2018-09-19T17:58:05+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/06/15/skarre-r-retrofleksar-og-austlandisering-aust-pa-agder-bidrag-til-ein-fagleg-sjolvbiografi/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/06/torp-5.pngtorp 5Dette kartet viser utbreiinga av retrofleksar og skarre-r i Skandinavia. Ein har retrofleksar i dei grøne og gule områda, medan det berre er i det grøne området at ein også har tjukk l. I dei raude områda skarrar alle, medan berre dei yngre skarrar i dei oransje områda.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/06/alternativ-til-fc3b8rste-bilde-c3b8st-i-agder-3-torp-5.jpgALTERNATIV TIL FØRSTE BILDE - Øst i Agder 3.Torp 5Foto: Gjert Kristoffersenhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/06/torp-4.jpgtorp 4R-lydar i norsk stod sentralt i femte episode av NRK-programmet Dialektriket. Dette biletet er frå Bremanger i Sogn og Fjordane. Foto: NRK https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/06/torp-3.jpgtorp 3Det ser ut til at målet i Kristiansand held seg betre enn bymåla aust på Agder. Foto: Kristiansand kommune / Anders Martinsen fotograferhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/06/torp-2.pngtorp 2Talemålet blant unge i Arendal ser ut til å «motbevise» vaksineteorien, ved at dei har både retrofleksar og skarre-r. Foto: Karl Ragnar Gjertsen, kjelde: Wikipedia. Tilgjengeleg under CC BY 2.5 https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/06/torp1.jpgtorp1Den austre delen av Agder har vore eit av dei områda i Noreg som verken har skarre-r eller retrofleksar. Men kva kjenneteiknar talemålet i dette området no? Foto: Gjert Kristoffersen2018-09-19T17:57:18+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/06/22/middelalderkvinner-og-runekunnskap/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/06/kristel-vil-du-vite-mer.pngKristel. vil du vite merDette innlegget legges ut i forbindelse med konferansen «Women’s Literary Culture and the Medieval Canon», som finner sted i Bergen 22.-24. juni 2017. Dere finner mer informasjon om konferansen her. [LENKE TIL «her»: http://www.uib.no/en/rg/medievalphilology/101353/womens-literary-culture-and-medieval-canon] Kilde: www.uib.no [MED LENKE]https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/06/figur-3-kristel-zilmer.pngFigur 3 Kristel Zilmer.På en søyle på kvinnesiden i Lom finner vi bønnen: «Stå i Guds fred, Åsa». Parallelt med bønnen er navnet «Ragna» innrisset. (N 46 og N 47.) Foto: Kristel Zilmer. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/06/kristel-tabell-2017.pngkristel. tabell 2017Figuren gir en oversikt over antall innskrifter med personnavn. Oversikten er basert på pågående forskning og inkluderer noen usikre belegg. De blå stolpene viser det totale antallet by- eller kirkeinnskrifter som inneholder personnavn. De oransje stolpene viser hvor mange av disse innskriftene som nevner mannsnavn, mens de grå dokumenterer det samme med kvinnenavn. De gule viser tilfeller der både kvinne- og mannsnavn er belagt i samme innskrift.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/06/figur-2-kristel-zilmer.jpgFigur 2 Kristel zilmerEt korsformet eiermerke fra Bryggen har teksten: «Tora eier meg». (N 743/BRM 77156.) Foto: Kristel Zilmer.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/06/figur-3-kristel-zilmer.jpgFigur 3 Kristel ZilmerPå en søyle på kvinnesiden i Lom finner vi bønnen: «Stå i Guds fred, Åsa». Parallelt med bønnen er navnet «Ragna» innrisset. (N 46 og N 47.) Foto: Kristel Zilmer.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/06/figur-1-kristel-zilmer.pngFigur 1 kristel Zilmer2018-09-19T17:56:53+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/07/20/pa-baertur-i-skandinavia/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/07/bc3a6r-krister-4.pngBær.Krister.4På dansk heiter blokkebæret mostebølle. Bølle er på dansk òg namnet på ei større gruppe bær i lyngfamilien. Foto: Silje Drevdal. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/07/bc3a6r-krister-3.pngBær.Krister.3Blåbær blir kalla blåbær i heile Skandinavia, men har òg mange lokale namn. Eksempel på dette er svensk slinnon, norsk tjørebær og dansk linning. Foto: Krister SK Vasshus.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/07/bc3a6r-krister-2.pngBær.Krister.2Her ser du ein av hovudlømlane i skandinavisk bærforvirring. Grunnen til det er nok fordi bringebæret er eit av dei vanlegaste å bruka i det gjennomsnittlege hushaldet, og at mange ikkje kjenner dei andre skandinaviske orda for bæret. Foto: Krister SK Vasshus.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/07/bc3a6r-krister-1.pngBær.Krister.1Heilt på bærtur i det danske beitelandskapet. Her kan store mengder hindbær plukkast. Foto: Laurine Albris. 2021-08-23T20:12:03+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/08/03/engelsk-ish-brukt-i-norsk/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/08/nissen-5.pngNissen.5No er det vinter-ish. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/08/nissen-4.pngNissen.4"Hunger Games møter The Breakfast Club"-ish dystopi» stod det i www.nattogdag.no 10. april 2014. Kjelde: www.nattogdag.nohttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/08/nissen-3.pngNissen.3Dette er 50-ish kroner. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/08/nissen-2.pngNissen.2Klokka er 8-ish. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/08/nissen-1.pngNissen.1Sjå, det står book-ish! Foto: Privat.2018-09-19T17:54:04+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/08/10/veisalgia-fyllesyke-pa-latin/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/08/sjo5.pngSjo5Kanskje er det bedre å fortelle andre at du har veisalgia enn at du er fyllesyk? Foto: Silje Drevdal. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/08/sjo4.pngSjo4Det kan være ubehagelig å ha veisalgia, med en rekke symptomer, som bankende hodepine. Foto: Silje Drevdal. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/08/sjo3.pngSjo3Jo mer du drikker, jo større er sannsynligheten for veisalgia. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/08/sjo2.pngSjo2Ett glass kan lett bli til flere, med veisalgia som resultat. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/08/sjo1.pngSjo1Alkoholinntak er en forutsetning for veisalgia. Foto: Silje Drevdal.2018-09-19T17:53:29+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/09/14/sykkel-og-sykling/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/09/morten-71.pngMorten 7Dette biletet viser sjølve Salmon Hill, eit namn laga av sponsorane til Sykkel-VM Bergen 2017 for bakken opp mot det høgste punktet i rundløypa. Biletet er ein skjermdump frå denne videoen, der kommentator Kjell-Erik Kristiansen viser høgdepunkta for publikum langs løypa. Kjelde: Sykkel-VM Bergen 2017. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/09/morten-7.pngMorten 7Dette biletet viser sjølve Salmon Hill, eit namn laga av sponsorane til Sykkel-VM Bergen 2017 for bakken opp mot det høgste punktet i rundløypa. Biletet er ein skjermdump frå denne videoen, der kommentator Kjell-Erik Kristiansen viser høgdepunkta for publikum langs løypa. Kjelde: Sykkel-VM Bergen 2017. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/09/morten-6.pngMorten 6Alle vanlege syklar (trøsyklar) har ein del felles delar, blant anna eit styre, ein krank, ein pedalar, eiker/spilar, nav, felg og sykkelslangar. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/09/morten-5.pngMorten 5Ordet sykkel blir både brukt om det framkomstmiddelet ein syklar på, men òg om namnet på idretten sykkel. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/09/morten-4.pngMorten 4Her kan de sjå bruk av ein veltepetter (velosiped) i praksis. Sidan forhjulet var så mykje større enn bakhjulet, var det lett å ramle av. Foto: ŠJů. Tilgjengeleg under CC BY-SA 3.0.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/09/morten-3.pngMorten 3Denne illustrasjonen viser ein velosiped. Dette er ein forgjengar til dagens syklar, med eit svært stort framhjul og eit lite bakhjul. Foto: Agnieszka Kwiecień. Tilgjengeleg under CC BY-SA 3.0.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/09/morten-2.jpgMorten 2No skriv ein ordet sykkel med bokstaven ‘s’, men ein skal berre nokre tiår tilbake i tid til at ordet framleis blei skrive med ‘c’, altså cykkel. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/09/morten-1.pngMorten 1Denne språkpraten blir publisert berre to dagar før Sykkel-VM 2017 blir arrangert i Bergen. Her får du lære meir om det språklege ved sykkel og sykling. Kjelde: Sykkel-VM Bergen 2017.2018-09-19T17:51:51+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/09/22/selfie-en-sammensatt-tekst/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/09/undrum7.pngUndrum7Selfier og andre tekster på sosiale medier, som elever forholder seg til daglig, bør trekkes inn i undervisningen på skolen. Dette ble blant annet tematisert i denne saken på NRK Rogaland mars 2017. Det å vurdere multimodale og digitale tekster kritisk og analytisk vil gjøre elevene mer bevisste på hvilken kommunikasjon og meningsskaping de tar del i, og hvordan de fremstiller seg selv på nettet. Kilde: www.nrk.no.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/09/undrum-6.pngUndrum 6Instagram er en bildedelingstjeneste som gir gode muligheter til å dele bilder, deriblant selfier. Kilde: Instagram.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/09/undrum5.jpgUndrum5Med front-face-kameraer i blant annet smarttelefoner har det blitt mye enklere å ta gode bilder av seg selv, og sosiale medier gjør det mulig å dele disse med andre globalt. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/09/undrum-4.pngUndrum 4Denne selfien har en verbaltekst som vitner om et internt kodespråk. Foto: Anonym. Bildet er publisert med fotografens eksplisitte samtykke.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/09/undrum-3.pngUndrum 3Instagram inneholder en rekke verktøy for bilderedigering. Denne selfien er det blitt utført synlig redigering på. Foto: Anonym. Bildet er publisert med fotografens eksplisitte samtykke.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/09/undrum-2.pngUndrum 2Illustrasjonen viser en privatpersons selfie, med verbaltekst som promoterer et produkt (iPhone 6s). Foto: Anonym. Bildet er publisert med fotografens eksplisitte samtykke. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/09/undrum-1.pngUndrum 1Denne selfien har en fremstillingsform som konstruerer en nær symbolsk relasjon til leseren. Personen har blikket vendt direkte mot de som ser på, og med en subtil håndgest vinker hun dem inn i bildet. Bildet er også tatt rett forfra og har et nært bildeutsnitt. Foto: Anonym. Bildet er publisert med fotografens eksplisitte samtykke.2018-09-19T17:51:22+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/10/05/tradisjonelt-og-nyskapa-fagsprak-pa-samisk/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/10/rydving-6.jpgRydving 6Denne skjermdumpen viser den samiskspråklege heimesida til Universitetssjukehuset Nord-Noreg med lenkjar til informasjon på samisk. Kjelde: Universitetssjukehuset Nord-Noreg.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/10/rydving-5.jpgRydving 5Illustrasjonen viser tre ordlister med framlegg til samiske fagord innafor datavitskap (til venstre), litteraturvitskap (i midten) og samfunnsvitskap (til høgre). Foto: Håkan Rydving.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/10/rydving-4.jpgRydving 4Med spesifikke termar for å skildre korleis reinane ser ut og ter seg, kan reineigarane skilje dyra i flokken frå kvarandre når dei snakkar saman. Foto: Aina Bye, kjelde: Sametinget.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/10/rydving-3.jpgRydving 3Det tredje systemet i den sørsamiske reinterminologien gjeld forma til hornkrona til reinen. Foto: ennymore. Tilgjengeleg under CC0 Creative Commons.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/10/rydving-2.jpgRydving 2Dette er ei teikning av reinar i ein hage av den samiske kunstnaren og forfattaren Johan Turi (1854–1936). https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/10/rydving-1.jpgRydving 1Samisk har ein rikt utvikla terminologi for reinar, ut frå blant anna kva alder reinen har, og kva form hornkrona har. Foto: Aina Bye, kjelde: Sametinget.2018-09-19T17:50:40+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/10/12/dialekt-og-tilhorighet-blant-innflyttere-i-tromso/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/10/sc3a6termo-6.pngSætermo 6Et paradoks som jeg framover skal utforske nærmere, er at respondentene ønsker å vise tilknytning til hjemstedet ved å holde på dialekten samtidig som de også har endret dialekt etter flyttingen til Tromsø. Illustrasjonsfoto: colourbox.nohttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/10/sc3a6termo-5.pngSætermo 5Selv om holdningene til dialekter og dialektbruk framstår som ganske positive både blant respondentene og andre i Tromsø er ikke det lokale dialektklimaet bare harmonisk. Holdningene er ikke like positive til alle dialekter, og det å ikke snakke lokal dialekt i Tromsø kan i noen tilfeller slå negativt ut for opplevelsen av å bli fullstendig inkludert i lokalsamfunnet. Illustrasjonsfoto: colourbox.nohttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/10/sc3a6termo-4.pngSætermo 4Denne figuren viser svar på spørsmålet: «Trur du tromsøværinger generelt liker dialekten ved hjemstedet ditt?» Respondentene skulle svare «ja», «nei» eller «annet» her. Figuren viser prosentvise svar for dette ut fra om respondentene har vokst opp i Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet, Sørlandet eller Vestlandet. (P < 0,001)https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/10/sc3a6termo-3.pngSætermo 3Folk flytter mer på seg i dag enn de gjorde før, blant anna som følge av jobb og studier. Legg merke til at befolkninga i Tromsø har økt med godt over 100 %, fra 33 310 innbyggere i 1965 til 74 541 i 2017 (tall fra Statistisk sentralbyrå).https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/10/sc3a6termo-2.pngSætermo 2https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/10/sc3a6termo-1.pngSætermo 12018-09-19T17:49:14+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/10/20/vanskelig-a-gjore-sanne-ting-tomme-innholdsord-og-sprakvansker-hos-alzheimerpasienter/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/10/ingeborg-6.pngIngeborg 6Et godt eksempel på hvordan språket til en pasient med Alzheimers sykdom høres ut, kan du finne i denne videoen. Eksempelet er hentet fra My Alzheimer’s Story på YouTube, som dokumenterer en mors og datteres «journey with Alzheimer disease». Susan Macaulay fra Quebec i Canada har laget en rekke filmer om livet med demens, sett fra pårørendes perspektiv. Kilde: My Alzheimer’s Story.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/10/ingeborg-5.pngIngeborg 5Det å få demens påvirker både personen selv og de pårørende i stor grad. Derfor er det viktig at det blir forsket mest mulig på hvilke problemer som oppstår som følge av sykdommen, deriblant språklige problemer. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/10/ingeborg-4.pngIngeborg 4Mange kan oppleve at kommunikasjon blir vanskelig når man har Alzheimer. Dette kan komme av at det er vanskelig å komme på enkeltord, men også fordi det er vanskelig å forstå setninger. Copyright: UiO—Nadia Frantsen. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/10/ingeborg-3.pngIngeborg 3Her er to eksempler på tegninger i en benevningstest. På bildet til venstre (traktor) blir deltakerne bedt om å svare på spørsmålet Hva er dette? På bildet til høyre (barnet som krabber) vil spørsmålet være Hva gjør han? Copyright: UiO—Kira Del Mar.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/10/ingeborg-2.pngIngeborg 2Mange pasienter med Alzheimers sykdom vil oppleve at det er vanskelig å finne ord når de snakker eller prøver å følge med i en samtale. Kilde: pixabay. Tilgjengelig under CC0 Creative Commons.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/10/ingeborg-1.pngIngeborg 1Stadig flere nordmenn har demens. Per i dag gjelder det over 70 000 personer, og man regner med at antallet kommer til å øke etter hvert som det blir flere eldre i befolkningen. Illustrasjonsfoto: www.colourbox. 2018-09-19T17:48:24+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/11/03/a-bli-en-skriver-pa-et-nytt-sprak/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/jc3b8lbo-6.pngJølbo.6Alle andrespråksinnlærere, uansett språklig bakgrunn, alder, kjønn og andre individuelle forskjeller, har til felles at de skal komme inn i en ny tekstkultur og utvikle sin stemme på et nytt språk. Foto: Pernille Myrvold.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/jc3b8lbo-5.pngJølbo.5I motsetning til Fatima skriver Nassir mest om det han betrakter som et typisk norsk ungdomsliv, og unngår å skrive om tidligere, traumatiske erfaringer.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/jc3b8lbo-4.pngJølbo.4Tekstene til Fatima er preget av politisk, sosialt og religiøst engasjement, i tillegg til at hun trekker inn personlige erfaringer fra tiden før hun kom til Norge.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/jc3b8lbo-3.pngJølbo.3Det å bli en skriver på et nytt språk er en kompleks prosess. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/jc3b8lbo-2.pngJølbo.2For å bli en skriver på et nytt språk trengs det også at man får en forståelse for norske tekstnormer og for den sosiale og kulturelle sammenhengen tekster blir lest i. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/jc3b8lbo-1.pngJølbo.1For å lære å skrive norsk må man jobbe med å tilegne seg norske ord og norsk setningsoppbygging, for eksempel gjennom arbeid med oppgaver. Men dette er ikke det eneste man trenger å lære for å bli en god skriver. Foto: Pernille Myrvold.2018-09-19T17:47:46+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/11/09/bokstavleg-babyutkasting/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/margunn6.pngMargunn6Uttrykket kaste barnet ut med badevatnet ser ikkje ut til å ha blitt brukt bokstavleg nokon gong. Dermed finst det bokstavleg talt ikkje noka bokstavleg tolking av uttrykket. Foto: Silje Drevdalhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/margunn5.pngMargunn5Det gjeld å bokstavleg talt ikkje kaste energisparinga ut med badevatnet. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/margunn4.pngMargunn4Det er ingen tvil om at livssituasjon til folk i Noreg er betre enn det hjelpeorganisasjonen Norsahel fortel om frå Mali, men det betyr ikkje at folk i Noreg «bokstavleg talt» lever på noka grøn grein. Kjelde: Norsahel 05.11.15https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/margunn3.pngMargunn3Vi ser her ein tresnittillustrasjon av uttrykket kaste barnet ut med badevatnet i den satiriske diktsamlinga Narrenbeschwörung av tyske Thomas Murner (1512). Dette er første gangen uttrykket blei brukt på trykk, så vidt vi veit. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/margunn2.pngMargunn2Ingenting tyder på at skrøpelege sanitære forhold, knytt til problem med å finne att barn i grumsete badevatn, kan vere ein bakgrunn for uttrykket kaste barnet ut med badevatnet. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/margunn1.pngMargunn1Uttrykket kaste barnet ut med badevatnet peikar på noko som ein sjølvsagt ikkje bør gjere. Men har dette uttrykket nokon gong hatt eit bokstavleg innhald? Foto: Silje Drevdal.2018-09-19T17:44:19+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/11/16/rollelek-pa-to-sprak/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/carola.jpgCarolaBarn som leker, kan bruke språklige kjennetegn for å skille mellom når de er i leken, og når de er i virkeligheten. Foto: Stig Brøndbo.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/kleemann9.pngKleemann9https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/kleemann81.pngKleemann8https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/kleemann7.pngKleemann7Samefolkets dag, 6. februar 2017, hadde jeg et innlegg som nå ligger ute på NRK Kunnskapskanalen. Her kan dere også høre samisk og hvordan enkelte av eksemplene fra denne rolleleken kunne høres ut, dramatisert av meg. Kilde: www.nrk.no. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/kleemann6.pngKleemann6I dette utdraget er leken godt i gang, med en kombinasjon av regiytringer og rolleytringer. Som dere kan se, er hovedmønsteret at regiytringer er på samisk og rolleytringer på norsk.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/kleemann5.pngKleemann5Også dette utdraget har regiytringer, frem til leken endelig starter i siste linje med en rolleytring.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/kleemann4.pngKleemann4Drager og slott, hester og konger er populære figurer for barn uansett språkbakgrunn. Flerspråklige drager og prinsesser gir en ekstra språkgevinst. Foto: Carola Kleemannhttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/kleemann3.pngKleemann3Venstre del av tabellen viser et utdrag av samtale mellom to av barnehagebarna, Piera og Anna, i avdelinga som jeg undersøkte. Høyre del av tabellen gir en oversettelse til norsk av det som blir sagt. Barna planlegger her det de skal leke, ved hjelp av regiytringer.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/kleemann2.pngKleemann2Barn som leker, kan bruke språklige kjennetegn for å skille mellom når de er i leken, og når de er i virkeligheten. Foto: Stig Brøndbo.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/kleemann1.pngKleemann1Sápmi (Sameland) strekker seg over flere land og et stort område. Barna i mitt materiale kommer fra Finnmark, nord i Sápmi og Norge. Kilde: NSR.no2018-09-19T17:43:34+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/11/30/tomaten-frukt-baer-eller-gronnsak/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/sjo2-6.pngSjo2.6Tomaten er både bær, frukt og grønnsak, avhengig av hvilket utgangspunkt og behov den til enhver tid blir sett ut fra. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/sjo2-5.pngSjo2.5Både det vi i allmennspråket kaller frukt, som epler og plommer, det vi kaller grønnsaker, som tomater, og det vi kaller bær, som rips og jordbær, kan inngå i de fem porsjonene som Helsedirektoratet anbefaler at vi spiser hver dag. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/sjo2-4.pngSjo2.4Helsedirektoratet anbefaler at vi spiser fem porsjoner med frukt og grønnsaker hver dag, der hver porsjon er cirka 100 gram «frukt, bær eller grønnsaker». Denne illustrasjonen på matportalen.no, som gir informasjon fra offentlige myndigheter i Norge om god og sunn mat, viser «et eksempel på hva du kan spise av grønnsaker og frukt på en dag for å få i deg den anbefalte mengden». Som vi ser, er det en overvekt av grønnsaker her, forstått som vekster vi spiser som en del av et (gjerne salt) måltid. Kilde: matportalen.no.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/sjo2-3.pngSjo2.3Ordet jordbær har -bær som etterledd, men jordbær er likevel ikke bær i botanisk forstand. Grunnen til dette er at de i motsetning til for eksempel rips og tomater ikke har mange frø gjemt inne i et kjøttfylt ytre. Jordbær er heller en hjelpefrukt med smånøtter. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/sjo2-2.pngSjo2.2På samme måte som rips har tomaten mange frø gjemt inne i et kjøttfylt ytre. Dermed er både rips og tomater bær ut fra den botaniske klassifiseringen. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/11/sjo2-1.pngSjo2.1Er tomaten frukt, bær eller grønnsak? Dette spørsmålet finnes det flere ulike svar på. Foto: Silje Drevdal.2024-12-11T11:28:10+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/12/14/endrer-man-spraket-gjennom-livet/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/12/bc3b8e-6.pngBøe.6Det er godt mulig at det varierer mellom språktrekk om personen endrer dem gjennom livet eller ikke, både i New York (bildet) og andre steder. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/12/bc3b8e-5.pngBøe.5Det varierer blant personer i Bergen (bildet) og Stavanger om de bruker sj-lyd eller kj-lyd i ord som tradisjonelt har hatt kj-lyd, for eksempel kjole og kjeks. Derfor kan ikke dette språktrekket brukes som grunnlag for å svare på hvor personen kommer fra. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/12/bc3b8e-4.pngBøe.4Denne figuren viser bruken av sj-lyd i ord som kino blant panelinformanter fra Stavanger og Bergen, og bruken av endelsen -o i ord som jenta (altså jento) blant panelinformanter fra Øygarden, like utenfor Bergen. Oversikten viser hvordan bruken av disse trekkene har endret seg i prosent over en periode på 20–30 år.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/12/bc3b8e-3.pngBøe.3Undersøkelsene på Universitetet i Bergen har særlig undersøkt talemålsendringer på Vestlandet, blant annet i Stavanger (bildet) og Øygarden. Foto: Silje Drevdal. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/12/bc3b8e-2.pngBøe.2Forskningen til masterstudenter og ansatte på Universitetet i Bergen har prøvd å kaste lys over hva som har skjedd over tid med de norske dialektene og med talemålet til de enkelte dialektbrukerne. Foto: Silje Drevdal. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/12/bc3b8e-1.pngBøe.1Språkforskeren Labov hevdet i en rettssak i 1984 at bare en innfødt New Yorker kan mestre o-uttalene i New York-dialekten. Men er det nødvendigvis tilfelle at språket ens holder seg så stabilt gjennom livet? Foto: Silje Drevdal.2018-09-19T17:41:43+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/12/28/ei-sprakleg-reise-gjennom-jule-evangeliet/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/12/lomheim-5.pngLomheim.5Engelen. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/12/lomheim-4.pngLomheim.4Maria. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/12/lomheim-3.pngLomheim.3Josef. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/12/lomheim-2.pngLomheim.2Maria, Josef og Jesusbarnet. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/12/lomheim-1.pngLomheim.1Jesusbarnet. Foto: Silje Drevdal.2018-09-19T17:40:47+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2017/12/22/kven-er-opphavet-til-det-uventa-om-ordreiser-fantestrekar-skoyarar-og-rakkarungar/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/12/budal-6.pngBudal.6Rakkerungene var det norske namnet på den amerikanske tv-serien The Rascals frå 1955. Illustrasjonen viser ein del av eit blogginnlegg  der Anne Østgaard mimrar om denne serien i Forlagsliv, bloggen til Cappelen Damm forlag. Kjelde: www.forlagsliv.no.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/12/budal-5.pngBudal.5Ordet fuss, eit trøndersk ord for omreisande følgje, vart nytta i romanen Fange 59. Taterpige av Aina Basso. Kjelde: www.samlaget.no.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/12/budal-4.pngBudal.4All reising gjennom rom og tid inneber endring, både for ord og folk. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/12/budal-3.pngBudal.3Ein fellesnemnar for fanten, skøyaren, rakkaren, rampen og slusken er at dei lever på sida av storsamfunnet og bryr med normene der. Opphavet til dei som bryt med norma, vert dermed plassert hos dei som lever utanfor ho. Illustrasjonfoto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/12/budal-2.pngBudal.2Er dette ein fantunge? Koblinga til opphavet til ordet er ikkje klar for folk flest. Foto: Privat.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/12/budal-1.pngBudal.1Det finst mange samansetjingar med fant- som førsteledd. Men kva var eigentleg ein fant? Foto: Silje Drevdal.2018-09-19T17:40:14+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2018/01/12/graffiti-ord-og-bilder-fra-naert-og-fjernt/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/01/zilmer-7.pngZilmer.7Avisa Hordaland har publisert en kort video om funnene av runeinnskriftene på Finnesloftet på Voss. Videoen er laget av Ida Dyrkorn Heierland. Denne videoen finner dere her.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/01/zilmer-6.pngZilmer.6Kvinnenavnet Gyda på en veggstokk på Finnesloftet på Voss. Foto: Kristel Zilmer.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/01/zilmer-5.pngZilmer.5Sigurd sammen med dekorative linjer er malt med tjære på et Andreaskors (X-formet kors) som inngår i rekken med kors over korbuen i Lom stavkirke. På et annet kors finner vi navnet Bergtor malt på samme måte. Foto: Kristel Zilmer.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/01/zilmer-4.jpgZilmer.4Utsagnet hic uærsum scribo på en stavkirkesøyle fra Lom (N 43). Runene skal leses ovenfra og ned. Foto: Kristel Zilmer.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/01/zilmer-3.jpgZilmer.3En fellesnevner for graffiti fra ulike tider og steder er at man skriver eller tegner seg inn i et rom. Dette ser vi tydelig på dette bildet fra en undergang på Gyldenpris i Bergen. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/01/zilmer-2.pngZilmer.2Graffiti kan oppstå så godt som overalt, for eksempel på et bosspann i Bergen. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/01/zilmer-1.pngZilmer.1Graffiti stammer fra ulike miljøer og møter oss mange steder. Dette bildet viser graffiti i Bologna i Italia. Foto: Silje Drevdal.2018-09-19T17:38:48+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2018/01/26/bestemte-artikler-og-demonstrativer-i-norsk-og-latin/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/01/hertzenberg5.pngHertzenberg5Siden vi i Norge bare har én konge, trenger vi ikke å bruke noe demonstrativ for å få frem hvilken konge det er snakk om. Foto: Jørgen Gomnæs / Det kongelige hoff.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/01/hertzenberg4.pngHertzenberg4Mest sannsynlig har utviklingen fra demonstrativ til bestemt artikkel skjedd i kontekster der det ikke trengtes noe demonstrativ for å få frem hvilken referent det var snakk om. Dette utelukker blant annet situasjoner der man skal vise til én av flere kjoler som henger sammen. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/01/hertzenberg3.pngHertzenberg3Om det er flere av noe, for eksempel mange sykler, er det ikke klart hva man viser til om man bare sier eller skriver sykkelen. Her trengs det et demonstrativ for å få frem hvilken sykkel det er snakk om, for eksempel den (i den sykkelen) eller denne (i denne sykkelen). Også klassisk latin hadde demonstrativer, men ikke noen bestemt artikkel. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/01/hertzenberg2.pngHertzenberg2Dersom det bare er én kopp i nærheten, kan man referere til den som koppen. Det er altså ikke nødvendig å si eller skrive den koppen, med demonstrativet den, for å få frem hvilken kopp det er snakk om. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/01/hertzenberg1.pngHertzenberg1Den bestemte artikkelen brukes til å uttrykke bestemthet. I norsk bruker vi vanligvis foranstilt artikkel, for eksempel det, sammen med etterhengt artikkel, for eksempel -et. For å omtale det fremste huset på bildet kan vi for eksempel si det nærmeste huset. Foto: Silje Drevdal. 2018-09-19T17:37:37+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2018/02/09/hva-skjedde-med-kembo-et-lite-innblikk-i-et-lanords-liv/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/02/hc3a5rstad-5-e1518175971250.pngHårstad.5Norsk slangordbok av Tone Tryti (2008) har et enormt tilfang av slangord som har kommet inn i norsk. Bildet viser forsiden på førsteutgaven av Trytis bok, Norsk slang fra 1984. Denne ligger tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets sider. Kilde: Nasjonalbiblioteket.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/02/hc3a5rstad-4.pngHårstad.4Smaker det vi ser på bildet, kembogodt? Kembo brukes på flere måter i norsk, men oftest som et forledd i adjektiv og substantiv. I kembogodt er kembo forledd i et adjektiv. Foto: Silje Drevdal. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/02/hc3a5rstad-3.pngHårstad.3Mest sannsynlig har ordet kembo kurdisk opphav, slik Stine Cecilie Aasheim hevdet i sin hovedfagsoppgave fra 1995. Bildet viser en kurdisk landsby i regionen Hawraman. Sjøl om kembo sannsynligvis kommer fra en kurdisk konstruksjon som betyr «det mangler», «det var lite» eller «det ble mindre», brukes uttrykket i norsk som en forsterker. Foto: Hawrami. Tilgjengelig under CC BY-SA 4.0.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/02/hc3a5rstad-2.pngHårstad.2Lånordet pub har kommet inn i norsk fra engelsk. Men hvilket språk kommer kembo fra? Dette har det funnes flere syn på. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/02/hc3a5rstad-1.pngHårstad.1NRK Super starta i 2015 et program med tittelen Hei Kembo!. Denne skjermdumpen (07.02.18) viser nettsida til programmet. Den nyeste episoden ligger øverst på sida og er 35. episode. Kilde: NRK.2018-09-19T17:36:24+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2018/02/22/horselen-er-et-upalitelig-instrument/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/02/kristoffersen-6.pngKristoffersen.6Pionerene Hodnekvam og Rundehovde, som begge kom fra Strilelandet, la grunnlaget for kunnskapen om at Strilelandet faktisk ikke hadde et skille mellom to tonelag. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/02/kristoffersen-4.pngKristoffersen.4Denne figuren viser forskjellen i tonegang mellom ord som i andre dialekter har tonelag 1 og tonelag 2. Dette er en kvinnelig informant fra Radøy på Strilelandet født på 1950-tallet. Som dere kan se, faller tonegangen for tonelag 1 og tonelag 2 her helt sammen i en kontur som minner om det bergenske tonelag 1. Figuren viser altså mangel på forskjell på tonelag. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/02/kristoffersen-3.pngKristoffersen.3Forskerne midt på 1800-tallet tok for gitt at alle norske dialekter hadde et skille mellom to tonelag (tonelag 1 og tonelag 2), med hver sine melodier, som i Bergen. Men dette var ikke tilfelle på Strilelandet rundt Bergen. Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/02/kristoffersen-2.pngKristoffersen.2Denne figuren viser forskjellen i tonegang for tonelag 1 og tonelag 2 for en kvinnelig informant i Bergen født på 1950-tallet. Som dere kan se, er det klare forskjeller mellom tonelagene. Tonelag 1 viser en tidlig tonetopp med et påfølgende fall, mens tonelag 2 har en mye senere tonetopp. Da norske språkforskere oppdaget tonelag midt på 1800-tallet, var det imidlertid ikke mulig å gjøre slike målinger av tonehøyde, så man måtte basere seg på hørselen. Ofte ble melodiene illustrert ved hjelp av musikalske noter.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/02/kristoffersen-1.pngKristoffersen.1Utvikling og bruk av instrumenter har vært en nødvendig betingelse for framskritt innen både naturvitenskapene og språkvitenskapen. Bilde: Silje Drevdal. 2018-09-19T17:35:11+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2018/03/01/tilhovet-mellom-offisielle-normer-og-faktisk-sprakbruk-i-nynorsk/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/03/helset-5.pngHelset.5Språkrådet har mykje nyttig informasjon om norsk språkhistorie og dei to målformene på nettsidene sine. Her finn du informasjon om mellom anna historia til bokmål og nynorsk. Om du ønskjer å lese meir om nynorskrettskrivinga frå 2012, finn du stoff om ho her. Kjelde: www.språkrådet.no.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/03/helset-4.pngHelset.4I denne figuren er radikale former oppe til venstre, merkte med grøn farge, moderate former nær sentrum, merkte med blå farge, og konservative former, nede til høgre, merkte med raud farge.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/03/helset-3.pngHelset.3I studien min undersøkte eg språket i eit digitalisert og tagga tekstutval med ulike typar nynorske tekstar. Foto: Silje Drevdal. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/03/helset-2.pngHelset.2Fram til 2012 var det mogeleg å skrive ‘mogeleg’ på heile seks ulike måtar innanfor nynorsknorma. Foto: Marvin Halleraker. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/03/helset-1.pngHelset.1Stortinget har vore kjerne i det norske demokratiet heilt sidan 1814. Både jamstillingsvedtaket av 1885 og nynorskrettskrivinga av 2012 vart vedteke i stortingsbygningen, som vi ser på dette biletet. Foto: Slugrubug. Tilgjengelig under CC BY-SA 2.0.2018-09-19T17:31:46+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2018/03/08/det-grammatiske-hen-et-kjonnsnoytralt-pronomen/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/03/doublet-3.pngDoublet.3Les Språkrådets syn på saken i artikkelen «Han, ho eller hen». Kilde: www.sprakradet.no.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/03/nc3b8ytrale-yrkestitler.pngNøytrale yrkestitlerDisse figurene sammenligner resultatene til Prögler-Rössler fra 1997 med en tidligere undersøkelse fra 1978/1980. Som vi ser, er det en stor forskjell, ved at pronomenet he dominerer i 1978/79, mens pronomenet they dominerer i 1995. Kilde: Prögler-Rössler, 1997, s. 40https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/03/they-illustrasjon.pngThey illustrasjonDenne figuren viser hvor mye to engelske elevgrupper i alderen 14–15 år i undersøkelsen til Karin Prögler-Rössler brukte ulike pronomener når de viste til personer i ulike typer yrker. Som vi ser, dominerer pronomenet they, altså den kjønnsnøytrale flertallsformen. Kilde: Prögler-Rössler, 1997, s. 37https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/03/doublet-2.pngDoublet.2Lovtekster skiller seg fra andre tekster ved at de må være helt presise, selv når det gjør dem tyngre å lese. Her ser vi starten på lovteksten Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven). Kilde: www.lovdata.no.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/03/doublet-1.pngDoublet.1Hvilket pronomen bør man bruke når man viser tilbake til en student og trenger en kjønnsnøytral betegnelse? Han, han eller hun, han/hun, vedkommende eller kanskje hen? Foto: Silje Drevdal.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/08/hen-1.jpgHen.1Pronomenet hen slår to fluer i en smekk: Vi får et kjønnsnøytralt pronomen, og det blir mulig å vise til en tredje kjønnskategori for dem som ønsker det. Men det kan også sees som uheldig at ett og samme pronomen har begge disse funksjonene. Foto: Maria-Rosa Doublet.2018-09-19T17:30:21+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2018/04/13/registeret-i-gulatingslovi-og-ord-eg-gjerne-skulle-sett-hadde-kome-i-bruk-igjen/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/04/budal2-6.pngBudal2.6Bildetekst: Direktøren i Fritt ord, Knut Olav Åmås, skriv om Det norske akademis ordbok i Aftenposten 23.01.18. Hovudbiletet illustrer nyordet dødse, som tyder «stupe fra stor høyde, gjøre akrobatiske stunt i luften og ta vannet i sammenkrøket stilling». Kjelde: www.aftenposten.no.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/04/budal2-5.pngBudal2.5I videospelserien Hitman kan du sjølv prøve deg som ein flugemann (leiemordar) med 47 som einaste identifikasjon. Kjelde: hitman.com/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/04/budal2-4-e1523608148543.pngBudal2.4Også såkalla flugemenn finst i Gulatingslovi. Dei var ein type leigemordarar. Er denne nemninga kopla til flugefiske, som me ser på biletet ovanfor? Foto: Ziga.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/04/budal2-3.pngBudal2.3Kor strengt bør ein straffa ein gasseflefs? Dette spørsmålet vart nylig aktuelt då saka til ei kvinne som hadde kasta kokande vatn mot ei kvinne, men heller trefte ei anna kvinne, vart teken opp på nytt (NRK Sogn og Fjordane, 19.04.17). Kjelde: www.nrk.no. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/04/budal-6.pngBudal.6Kor strengt bør ein straffa ein gasseflefs? Dette spørsmålet vart nylig aktuelt då saka til ei kvinne som hadde kasta kokande vatn mot ei kvinne, men heller trefte ei anna kvinne, vart teken opp på nytt (NRK Sogn og Fjordane, 19.04.17). Kjelde: www.nrk.no. https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/04/buldal2-2.pngBuldal2.2På Nasjonalbiblioteket sine nettsider finn de Gulatingslovi i Knut Robberstad si omsetjing. Her kan de blant anna sjå orda sammødra, samfedra, eingifte, tvigifte og fleirgifte i bruk. Kjelde: https://www.nb.no/.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/04/budal2-1.pngBudal2.1Handskriftsida ovanfor viser ei side frå det eldste fullstendige handskriftet av av den eldste Gulatingslovi. Lovhandskiftet heiter Codex Rantzovianus (E don var 137 4to), vart skrive mellom 1250 og 1300, og er i dag i København. Denne lova gjaldt for Gulatinget fram til 1274. De kan lese meir om Gulatingslovi her. Kjelde: www.heimskringla.no.2019-03-27T09:01:24+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/2018/03/22/korleis-vi-fekk-faste-etternamn-og-kvifor-eg-ikkje-heiter-sivle/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/03/grc3b8nstad-4.pngGrønstad.4Den fyrste kjønnsnøytrale namnelova kom same året som eg vart fødd. På bildet tar eg ein ettermiddagslur med faren min, ein gong tidleg på 1980-talet. Fotograf: Liv Sleen Grønstad.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/03/grc3b8nstad-3-e1521626585116.pngGrønstad.3Anna Olsdotter Sivle og Anton Monsen Antun gifta seg i 1918. Foto: ukjent fotograf.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/03/grc3b8nstad-2.pngGrønstad.2Sitatet ovanfor, skriven av ein sorenskrivar i Ringerike, er frå forarbeida til namnelova, Ot.prp. nr. 12, 1922, Om utfærdigelse av en lov om personnavn. Foto: Line Grønstad.https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2018/03/grc3b8nstad-1.pngGrønstad.1Bildet viser fire generasjonar med etterkommarar etter Anna Olsdotter Sivle, som vart fødd i 1895. Som vi vil sjå, har det skjedd fleire vesentlege endringar i nanmnepraksis i denne perioden. Foto: Victor Grønstad.2018-04-09T14:29:16+00:00monthlyhttps://sprakprat.no/metaforfasit-for-teksten-elefantar-og-kamelar-til-besvaer-ei-studie-av-metaforbruk/https://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/07/fasit-tekst-2-helga2.pngFasit tekst 2.Helgahttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/07/fasit-tekst-2-helga1.pngFasit tekst 2.Helgahttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/07/fasit-tekst-2-helga.pngFasit tekst 2.Helgahttps://sprakprat.no/wp-content/uploads/2017/07/fasit-tekst-1-helga.pngFasit tekst 1.Helga2017-07-06T09:44:35+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/about/2016-11-24T09:29:00+00:00weekly0.6https://sprakprat.no/2016/09/29/velkommen-til-fagbloggen-sprakprat/2016-11-24T08:52:28+00:00monthlyhttps://sprakprat.nodaily1.02026-03-02T10:27:24+00:00