Har du nokon gong hørt om skosnø, knesnø og merragrynning? Korleis forklarte folk kor djup snøen var før dei fekk centimetermål? Her kan du utvide ordforrådet ditt: Bli kjend med nokre folkelege norske snømål som er sprunge ut frå praktiske behov og gjerne med referanse til kroppen!

Av Tor Erik Jenstad, redaktør på prosjektet NAOB (Det Norske Akademis Store Ordbok) og forskar på prosjektet LIA (Language Infrastructure made Accessible)

Den aukande graden av internasjonalisering av høgare utdanning og behovet for å kunne kommunisere på tvers av språkgrenser har ført til utstrakt bruk av engelsk i både forsking og undervisning. Men samtidig som norske universitet og høgskular tek imot stadig fleire internasjonale studentar, aukar ikkje talet på studentar som ynskjer å reise utanfor Noreg for å studere.[1] Kva kan vere grunnen til at ikkje fleire ynskjer seg ut, samtidig som fokuset på internasjonalisering aukar? I dette blogginnlegget kastar eg lys over dette utifrå eit språkleg perspektiv.

Av Trude Bukve, stipendiat i allmenn lingvistikk ved Universitetet i Bergen

Når norske barn flytter til et nytt sted, er det vanligste at de går over til den lokale dialekten på stedet. Men en del observasjoner tyder på at østlandsktalende innflytterbarn i mindre grad følger dette mønsteret. I doktorgradsprosjektet mitt undersøker jeg innflytterbarn i Bergen. Holder flere østlandsktalende innflytterbarn på dialekten enn andre innflytterbarn her? Og hvordan kan jeg vite om de resultatene jeg kommer frem til, stemmer med virkeligheten?

Av Ann-Kristin Molde, universitetslektor og ph.d.-kandidat i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen